Referatforbud

1. Forbud mot mot å referere fra forhandlingene (rettssaken/fengslingsmøtet)

Dette gjelder alle forhandlinger i straffesaker som ikke er hovedforhandlinger, dvs. feks. fengslingsmøter, jf. domstolloven § 129.

Dommeren kan bestemme at det likevel ikke skal gjelde noe referatforbud. Dette vil retten ta stilling til umiddelbart etter at rettsmøtet er over.

Pressen bør kreve å få uttale seg: Det er etter hvert blitt mer og mer vanlig at en representant fra pressen får mulighet til å uttale seg om dette spørsmålet før retten konkluderer. Det er derfor lurt å ta kontakt med dommeren i saken og be om dette før forhandlingene starter.

Hva omfatter referatforbudet: Referatforbudet omfatter forhandlingene i rettsmøtet, dvs. det som blir sagt. Altså siktedes, politiets og andres forklaringer. Andre observasjoner fra rettsmøtet, som reaksjoner, oppførsel og andre beskrivelser, omfattes ikke.

Lov å referere fra tilståelsesdommer: Forbudet mot å refererer fra forhandlinger utenfor hovedforhandling gjelder IKKE tilståelsesdom etter straffeprosessloven § 248.  Man kan altså referere fra forhandlingene i tilståelsessaker såfremt ikke retten har bestemt noe annet.

I vår mal om åpne dører i fengslingsmøter har vi også med en egen del om opphevelse av referatforbud.

2. Forbud mot å referere fra rettsavgjørelsen
Retten kan også bestemme at det gjelder et referatforbud for deler eller hele rettsagjørelsen, jf. domstolloven § 130 a og b. Kravene er at enten hensynet til privatlivets fred (a) eller etterforskningshensyn (b) krever det.

Etterforskningshensyn kan bare brukes som grunnlag for referatforbud utenfor hovedforhandlingene (som fengslingsmøte), altså ikke under selve rettssaken. Dette fordi saken skal være ferdig etterforsket under hovedforhandlingene. Du har krav på å få oppgitt hvilket alternativ (a eller b) som begrunner forbudet.

Et referatforbud kan ankes av tilstedeværende medier. Vi har en mal om det her.

I familiesaker følger det av loven at man skal anonymisere ved omtale, se domstolloven § 130 siste avsnitt. 

Utsatt offentlighet: En dom skal ikke omtales før partene er underrettet, og etter loven maksimalt 14 dager etter dommen har falt. Domstolene oppfordres imidlertid til å tilrettelegge for at partene er klar over tidspunktet for når dom skal avsis slik at man unngår utsatt offentlighet, se merknader til offentlighetsforskriften § 10

«I saker med stor medieinteresse, vil domstolen kunne varsle partene på forhånd om hvilken dag dom eller kjennelse vil bli avsagt, og om når på denne dagen utskrift vil kunne hentes på rettens kontor. Videre kan partene varsles om at pressen samtidig vil kunne bli kjent med avgjørelsen, og om at pressen fra da vil kunne gjengi avgjørelsen offentlig. På denne måten vil det ikke være behov for å beslutte utsatt offentlighet etter regelen i domstolloven § 130 tredje ledd.»

I noen få tilfeller er det referatbegrensninger eller forbud mot gjengivelse av dommer. Vi har en mal for å be om omgjøring av det her.