Rettssak (rettsmøte)
Når er sak skal opp i retten, er hovedregelen full åpenhet etter domstolloven § 124. Dette gjelder både selve rettssaken (hovedforhandlingene) og fengslingsmøter, og betyr at domstolen må vise til en lovhjemmel hvis de lukker dørene. Mediene bør få mulighet til å uttale seg før dørene lukkes.
Hvis noen av partene ber om lukkede dører, skal retten ta stilling til om vilkårene for dette er til stede, se domstolloven § 125. Det mest vanlige er at dørene lukkes av hensyn til etterforskningen («vanskeliggjøre sakens opplysning») eller privatlivets fred § 125 (1) a-b c).
En kjennelse kan gå ut på at dørene skal lukkes helt, eller delvis. Ved delvis lukking kan pressen som regel være tilstede, se domstolloven § 127. Det er vanlig at dette kombineres med et referatforbud.
Uttalerett for mediene før dørene lukkes:
Det har blitt mer og mer vanlig at journalister som er tilstede under et fengslingsmøte får uttale seg før retten tar stilling til å lukke dørene/oppheve referatforbudet. Dette bør derfor tilstedeværende media be retten om dette i forkant for rettsmøtet. Rent praktisk betyr dette at en journalist får ordet på vegne av alle journalister, og argumenterer for mest mulig åpenhet.
Vi har laget egne maler for dette:
Hovedforhandling: Åpne dører (muntlig innlegg og overordnet skriftlig merknad)
Hovedforhandling: Åpne dører i saker med unge involverte
Hovedforhandling: Åpne dører ved «frykt for at offentlighet vil vanskeliggjøre sakens opplysning»
Hovedforhandling: Åpne dører når det anføres lukkede dører av «hensynet til privatlivets fred»
Hvis dommeren ikke ønsker å gi media mulighet til å uttale seg, vis til følgende fra Den norske Dommerforeningens håndbok for dommere, s. 29: «Utvalget anbefaler at dommerne gir tilstedeværende journalister anledning til å uttale seg til spørsmålet om dørene skal lukkes, før spørsmålet om å behandle saken for lukkede dører forhandles bak lukkede dører. Det samme gjelder for spørsmålet om hvorvidt referatforbud skal ilegges».