Journalistisk metode

Flere av diskusjonene i PFU onsdag handlet om journalistisk metode. Som journalist har du rett til å sette et kritisk søkelys på enkeltmennesker og andre.  Men med slike rettigheter, følger også et ansvar.

Medienes «rett til» omtales i Vær Varsom-plakaten (VVP) del 1. I de tre neste delene beskrives ansvaret. Regler for hvordan journalister og redaktører bør opptre for å sikre integritet og troverdighet, omtales i del 2, og publiseringsreglene kommer i del 4. Det er i tredje del at de journalistiske metodereglene beskrives. Et sentralt punkt her er kildevernet, VVP 3.4.

Kildevern

Kildevern er redaktører og journalisters rett til ikke å oppgi sine kilder, selv ikke om de blir innkalt som vitne i en rettssak. En person/kilde som kommer til mediene med informasjon, og avtaler kildevern, skal være trygg på at dens identitet ikke røpes.

Et sterkt og godt kildevern krever imidlertid gode rutiner internt i redaksjonen, som for eksempel å sikre at ingen kan gå inn og snoke i hverandres eposter. I en PFU-sak mot Drangedalsposten anførte klager svakheter i redaksjonens rutiner, da det ble anført at avisens styreleder hadde logget seg inn på en pc i redaksjonen. Dette ble imidlertid ikke dokumentert for PFU, og PFU kunne ikke felle avisen på grunnlag av disse påstandene.  Det ble likevel understreket viktigheten av å ha rutiner som sørger for at opplysninger fra kilder ikke kommer på avveie.

Les mer: Drangedalsposten

For øvrig påpekte PFU i denne saken at om en redaktør mener at mediets Facebook-side skal slettes, så er det redaktørens rett å gjøre nettopp det.

Intervjuet

Intervjuet er ett av de viktigste verktøyene journalistene har. Det er imidlertid avgjørende at den som blir intervjuet, forstår at det er det som skjer. Det er god presseskikk å presentere seg som journalist, og gjøre det klart hva man ønsker; et intervju eller en uformell prat. Det handler om tillit, og det er mediets ansvar å forsikre seg om at premissene er klare, jf. VVP 3.3. I møte med uerfarne kilder blir det ekstra viktig å være tydelig om hvem man er og hva man vil.

I en PFU-sak mot Subjekt ble dette mye diskutert, da det var snakk om en student som hevdet at hun ikke visste at hun ble intervjuet. Subjekt gikk imidlertid fri, da eventuelle utydeligheter i intervjusituasjonen ikke var godt nok dokumentert, studentene var anonymisert, og artikkelen ellers ikke var spesielt rammende presseetisk sett. Les mer: Subjekt

For øvrig påpekte PFU i denne saken at ingen har rett til å kreve at sitater eller intervjuer skal trekkes/slettes, med mindre det er avtalt på forhånd.

Kildegrunnlaget

Bodø Nu ble felt for sin gjengivelse av et Facebook-innlegg. En person hadde på Facebook kritisert Bodø2024. Bodø Nu videreformidlet kritikken, men tok for hardt i og kalte kritikken for korrupsjons-anklager. Det hadde ikke avisen dekning for, og det ble brudd på VVP 3.2. Programsjefen for Bodø2024 var heller ikke forelagt beskyldningen og fikk dermed ikke mulighet til å forsvare seg mot korrupsjons-anklagene, og det ble derfor også en fellelse på VVP 4.14.

Les mer: Bodø Nu

Medienes undersøkelsesplikt

Også Finansavisen ble felt på VVP 3.2 og 4.14, de såkalte tvillingpunktene. Avisen satte et kritisk søkelys på et eiendomsmeglerfirma som hadde solgt en bolig langt under det avisen skrev at var verdien.  Ut ifra ingressen kunne det leses som om firmaet hadde tilbudt selger 1 million kroner for å «holde kjeft». Meglerfirmaet fikk imøtegå påstanden, men deres svar kunne tolkes som om det var huskjøper som hadde betalt selger for å holde kjeft. Kjøper var imidlertid ikke kontaktet, og dermed ble opplysningene hengende i løse lufta. PFU mente påstanden fremstod som udokumentert og uten tilstrekkelige forbehold, og det ble kritikk på VVP 3.2. Påstanden var også å oppfatte som en sterk beskyldning som kjøper skulle fått mulighet til å imøtegå samtidig. Det ble derfor også en kritikk på VVP 4.14. Kritikk er en fellelse, men ikke så kraftig som brudd. Avisen fikk en noe mildere fellelse fordi de raskt rettet opp da klager tok kontakt.

Les mer: Finansavisen

Docoument ble felt for brudd på god presseskikk på VVP 3.2, 4.14 og 4.17. I en nyhetsartikkel ble det rettet sterke beskyldinger mot en redaktør i et annet medium; at redaktøren drev med overvåking og avlytting. Redaktøren var ikke kontaktet og fikk derfor ingen mulighet til å svare for seg. Det medførte brudd på VVP 4.14. Det ble samtidig et brudd på VVP 3.2, fordi PFU mente Document ikke hadde grunnlag for å bruke ordene «overvåking» og «avlytting», og fordi klager var en sentral kilde for å kontrollere opplysningene i saken. I tillegg ble avisen felt på 4.17 fordi innhold i flere nettkommentarer brøt med god presseskikk.

Les mer: Document

Kildenes rettigheter

Det ble flere 4.14-fellelser. Dagens Næringsliv (DN) hadde en skarpt vinklet sak om DNBs pensjonstilbud. Tittelen var «DNB kan ha brutt loven», og «kan få Finanstilsynet på døra». Påstander om mulige lovbrudd er uten tvil en sterk påstand av faktisk art, som krever at mediene lar den angrepne få svare samtidig.

DN hadde, som riktig er, forelagt DNB påstanden om lovbrudd, og DNB hadde svart. Problemet var at viktige deler av svaret ikke ble med i artikkelen. Selv om PFU mente at det var noe uklart fra DNBs side hva som skulle med, så er det likevel mediets ansvar å forsikre seg om at kravet er innfridd. DN ble felt på VVP 4.14.

Les mer: Dagens Næringsliv

Sunnmørsposten gikk så vidt fri på 4.14. Selve saken dreide seg om kritikk rettet mot noen andre enn klager, men også klager ble trukket inn og fikk sterke beskyldninger av faktisk art rettet mot seg i forbindelse med omtale av en anmeldelse etter en konkurs. For utvalget var det noe utydelig om klager hadde fått seg forelagt det konkrete innholdet i det som ble publisert. Men utvalget la vekt på at klager ble informert om at forholdet skulle omtales, og at han da svarte at han ikke ville gi noen kommentar. Det gikk også tydelig frem at saken ble henlagt på bevisets stilling. Sunnmørsposten gikk derfor etter en samlet vurdering fri.

Les mer: Sunnmørsposten

Skjulte metoder

NRK publiserte bilder fra griser i fjøs, tatt av dyrevernaktivister som hadde tatt seg ulovlig inn på gårder om natta. Selv om det ikke var NRK selv som stod bak opptakene, må likevel NRK vurdere metoden opp mot VVP 3.10, som handler om skjulte metoder. Bruk av en slik metode forutsetter at det er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. PFU var noe i tvil om dette var «eneste mulighet», men NRK gikk likevel fri da PFU la vekt på at samfunnets interesser veide tungt, og at NRK ikke identifiserte gårdene, og at det ble tydelig opplyst til publikum at bildene og opptakene var gjort ulovlig av nettopp dyrevernaktivister, og det ble opplyst at dette ikke var et representativt bilde av bransjen.

Les mer: NRK

Sensitive detaljer i rettsreferat

PFU hadde onsdag en fellelse på VVP 4.1 som gjelder omtanke i innhold og presentajson. Det handlet om et rettsreferat. Det er viktig å være varsom når man videreformidler saker fra retten, også når den det gjelder er anonymisert. En total anonymisering er i de fleste saker umulig, det vil nesten alltid være en mindre krets som vet hvem det gjelder. Mediene må derfor tenke gjennom hvor mange sensitive opplysninger de som allerede kjenner til saken, får vite om. Det er fort gjort å tenke at detaljgraden kun spiller inn dersom man identifiserer for en større krets. Smaalenenes Avis ble felt fordi det ble publisert unødig mange sensitive detaljer fra en overgrepssak.

Les mer: Smaalenenes Avis