DNB mot Dagens Næringsliv

PFU-sak 059/21


SAMMENDRAG:

Dagens Næringsliv (DN) publiserte 14. desember 2020 en artikkel på nett med tittelen:

«DNB kan ha solgt pensjonspakker til bedrifter i strid med loven: – Utvilsomt påfallende at en så stor andel av bedriftsmarkedet har valgt det dyreste alternativet»

I ingressen stod det:

«DNB risikerer å få Finanstilsynet på døren etter DNs omtale av bankens praksis med å anbefale de dyreste aktivt forvaltede pensjonspakkene til bedrifter landet rundt.»

Artikkelen ble først presentert på DNs nettforside med lik tittel som i artikkelen. Avisen endret senere fronttittelen til:

«Norges største bank risikerer nytt besøk av Finanstilsynet: – Påfallende»

Saken ble hovedoppslag i papiravisen dagen etter, 15. desember 2020. Der var forsidetittelen: «DNB kan ha solgt pensjonspakker i strid med loven».

Under tittelen stod det:

«DNB kan få Finanstilsynet på døren etter bankens praksis med å anbefale de dyreste aktivt forvaltede pensjonspakkene til bedrifter landet rundt.

Jusprofessor Marte Eidsand Kjørven synes det er påfallende hvor mange bedrifter som velger nettopp disse fondene i sine pensjonspakker i banken.»

26. mars 2021 oppdaterte DN nettartikkelen med sitater fra DNB og la til følgende presisering til slutt i teksten:

«Endringslogg: DN ble 24. mars 2021 gjort kjent med at DNB mener banken ikke har fått tilstrekkelig anledning til imøtegåelse. Artikkelen er 26. mars oppdatert med ytterligere to sitater/uttalelser fra DNB.»

 

KLAGEN:

Klager er DNB. Klager mener Dagens Næringsliv har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

3.3, om premisser

3.7, om sitatbruk

4.1, om saklighet og omtanke

4.2, om skillet mellom kommentar og fakta

4.4, om dekning for titler etc.

4.12, om bildebruk

4.14, om samtidig imøtegåelse

Klager mener artikkelen er «uvanlig kommenterende, tendensiøs og spekulativ for nyhetsjournalistikk i DN å være». Klager mener at DN spekulerer om lovbrudd i vinklingen.

«DN forteller ikke hvilke konkrete lover og regler som kan være brutt, publikum får bare vite at DNBs salg av pensjonspakker kan være ”i strid med loven”.

Et sentralt premiss er uttrykt på konstaterende vis og uten dokumentasjon i en faktaboks: ”Kundene ville fått bedre avkastning om de i stedet hadde kjøpt indeksfond.”»

DNB opplyser at de forsøkte å forklare for DN flere ganger at aktivt forvaltede fond har gitt bedre avkastning enn indeksfond de siste fem årene, altså at setningen i faktaboksen er feil.

Klager mener DN ikke ga dem tilstrekkelig anledning til samtidig imøtegåelse. Ifølge klager har ikke DN tatt med det nødvendige fra svarene som DNB sendte redaksjonen. Klager skriver:

«Bortsett fra første setning (”- DNB jobber hver dag for å gi kundene våre god rådgivning, og det innebærer å ivareta våre rådgivningsforpliktelser gjennom hele kundedialogen.”), dreier svaret DN gjenga seg om utviklingen i indeksfondmarkedet. I motsetning til våre svar 05.12.2020 og 08.12.2020 inneholder det ikke noe om lover og regler, og er et klart mer generelt svar enn disse.

Når vi 04.12.2020 og 08.12.2020 forelegges konkrete spørsmål om vår rådgivning er lovstridig, og svarer konkret på dette, kan ikke DN bytte ut svarene/imøtegåelsene med et annet og mer generelt svar gitt på et nytt og annet spørsmål 11.12.2020 der påstand om lovbrudd ikke nevnes.»

Og videre:

«Når DN går så til de grader høyt opp på banen med spekulasjonen om at DNBs salgspraksis/pensjonsrådgivning til norske bedrifter kan være lovstridig, var det presseetisk særlig påkrevet at DN lojalt gjenga vår imøtegåelse av akkurat dette.»

Klager mener også at DN har brutt en avtale om hva som skulle brukes av DNBs svar, en avtale klager sier ble inngått over telefon. Dette gjør at DN også har brutt VVP 3.3, om premisser, ifølge klager.

Videre mener klager at DN har utelatt et sentralt moment fra et av sitatene til en av de åpne kildene, UiO-professor Marte Kjørven. Klager fikk se hennes sitater før publisering, og reagerer på at DN ikke har publisert at hun uttalte hun ikke hadde kjennskap til konkrete saker.

Et sentralt poeng for klager, er at alle bedriftskunder som kjøper pensjonspakker av DNB, får personlig veiledning. Det betyr at det foreligger veiledning som ikke kan dokumenteres skriftlig i alle saker. Når DN ikke finner dokumentasjon på at det ble informert om indeksalternativ i den skriftlige dokumentasjonen, betyr ikke det at de ikke har fått veiledning om dette muntlig, fremholder klager.

Klager reagerer også på at DN bruker anonyme kilder. Klager skriver:

«DN hevder i artikkelen at avisen har en rekke andre kilder som påstår at DNB ikke opplyser om indeksfond (…).

DN oppgir ingen navn på noen av disse bedriftene eller dem som skal ha uttalt seg på deres vegne, disse kildene er anonyme. DN hadde således på publiseringstidspunktet ingen åpne bedriftskilder som påstår at DNB ikke har opplyst dem om indeksalternativet da de snakket med våre kunderådgivere.

Spekulasjonen i overskriften om at ”DNB kan ha solgt pensjonspakker til bedrifter i strid med loven”, er med andre ord basert på anonyme kilder som påstår at de ikke er blitt informert om indeksalternativet.»

Klager mener DN ikke har gjort nok for å undersøke og sannsynliggjøre den kraftige vinklingen.

Klager mener også at DN har konstatert at DNB «ikke anbefaler» indekspakken. At DNB ikke skal anbefale dette, ble ikke forelagt for banken, fremholder klager.

«At det finnes DNB-bedriftskunder som ikke har fått presentert indeks som alternativ, er noe ganske annet enn at DNB generelt og overhodet ”ikke anbefaler” indeksfond til denne kundegruppen», skriver klager, og videre:

«DNB har solgt indeksfond til 4051 bedriftskunder. Det stemmer selvsagt ikke at vi ”ikke anbefaler” indeksfond til bedrifter, slik Linderud/DN påstår. I vår rådgivning til bedrifter opplyser vi om begge alternativer på lik linje (…)»

DNB mener det er feil at honorarene i aktivt forvaltede tilbud spiser opp avkastningen. Klager viser til en graf i publiseringen der det står: «Pensjonskunder som betaler for å få «ekstra god» pensjon risikerer at honoraret spiser opp denne potensielle ekstraavkastningen.»

Klager mener dette blir feilaktig, fordi grafen viser et produkt som ikke omtales i artikkelen:

«(…) faktum er (…) at grafen viser kostnad og avkastning for personalkapitalbevis (PKB), et produkt som ikke omtales ellers i artikkelen. PKB gjelder bare privatkunder og ikke bedriftskunder og bedriftsmarkedet som er temaet i påklagd artikkel.»

Klager skriver videre:

«I siste setning i illustrasjonsteksten står det rett nok at ”Grafen viser hvordan dette slår ut for en privatperson med pensjonskapitalbevis.” Men ettersom PKB ikke omtales ellers i artikkelen, blir det vanskelig eller umulig for publikum å forstå sammenhengen.»

Ifølge klager er grafen villedende for publikum.

Klager skriver også:

«Vi viser ellers til tabellen i vedlegg 5 som viser avkastning for aktive fond og indeksfond. Den viser at påstanden i artikkelens faktaboks at ”Kundene ville fått bedre avkastning om de i stedet hadde kjøpt indeksfond.” er feil, jf. VVP 3.2.»

Videre mener klager at DN bruker kommenterende formuleringer i artikkelen. Klager skriver:

«Som vist ovenfor, er spekulasjonen i overskrift om at ”DNB kan ha solgt pensjonspakker til bedrifter i strid med loven”, helt og holdent DNs. Det samme gjelder spekulasjonen i ingressen om at:

”DNB risikerer å få Finanstilsynet på døren”

Det er videre DN som i ingressen konstaterer uten forbehold og uten dokumentasjon senere i artikkelen at DNBs praksis er  ”å anbefale de dyreste aktivt forvaltede pensjonspakkene til bedrifter landet rundt.”»

Og videre:

«I de første avsnittene etter ingressen stiller journalisten et retorisk spørsmål:

” – Rådgiveren som hevder at det lønner seg å velge et aktivt aksjefond, jobber ikke hos oss. Det er nemlig en ulovlig påstand, noe alle våre rådgivere vet svært godt.

Det skrev DNBs konserndirektør Håkon Hansen i et innlegg i DN.

Men spørsmålet er om ikke nettopp slike rådgivere faktisk jobber i DNB med å selge pensjonspakker med aktive aksjefond til bedrifter, som er lovpålagt å ha slike ordninger for sine ansatte.”

Her er det journalisten som kommenterer og spekulerer om DNBs kunderådgivere.»

Slik klager ser det er også DNs formuleringer om at indeksvarianten «er langt rimeligere», og at den aktive varianten er «mye dyrere», kommenterende og konstaterende.

Klager skriver:

«Det er videre en personlig og karakteriserende oppfatning som kommer til syne når journalisten hevder at

”DNB svarte først at verdipapirhandelloven ikke gjelder for salg av slik pensjonsprodukter. Men så skiftet banken mening”

De mange kommenterende og polemiske elementene i artikkelen utydeliggjør skillet mellom kommentar og fakta, og hører ikke hjemme på nyhetsplass, jf. VVP 4.2.»

Denne formuleringen var også usaklig, ifølge klager. Og svaret som DNB ga på dette, ble ikke gjengitt godt nok, mener klager, som opplyser at følgende ble utelatt:

«”Slike råd omfattes imidlertid ikke av de særskilte kravene i verdipapirhandelloven som gjelder for investeringsrådgivning. Hva som anses som investeringsrådgivning fremgår av verdipapirhandelloven § 2-3 fjerde ledd og gjelder personlige anbefalinger om en eller flere transaksjoner knyttet til bestemte finansielle instrumenter. Råd om en kunde skal plassere pengene sine i DNB Norge Indeks eller DNB Grønt Norden vil være investeringsrådgivning.

Ved salg av innskuddspensjonsprodukter til bedrifter gjelder de generelle informasjonsreglene i forsikringsavtaleloven. Disse reglene regulerer hvilken informasjon som skal gis til arbeidsgiverforetaket ved etablering av pensjonsordningen og i avtaleperioden.”»

Klager redegjør for hvordan de mener DNs journalist og DNB har snakket forbi hverandre. Det var usaklig å skrive at de skiftet mening om lovverket, ifølge klager.

«Hvis journalister bruker den dialog og den innsats kilder gjør for å yte service og svare på spørsmål, til å angripe dem for å ”skifte mening” på grunn av en misforståelse som senere rettes opp før saken publiseres, svekkes tillitten til pressen.»

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Dagens Næringsliv avviser at god presseskikk er brutt. Avisen skriver:

«DN har avdekket at DNB har anbefalt og solgt de dyreste pensjonspakkene med aktive fond til bedrifter uten å opplyse om at det fantes et billigere alternativ med indekspensjon. I denne saken tok DNB selvkritikk og sa at banken skulle gå gjennom rutinene. (Vedlegg 3)
I den innklagede artikkelen viste DN at det er et lovpålagt krav å gi også bedrifter informasjon om det billigste alternativet. Loven krever at kunden skal ha all relevant informasjon for å ta opplyste valg. Når DNB ikke gir fullgod informasjon om det billigste alternativet er det i strid med bankens forpliktelser etter verdipapirhandelloven, og banken risikerer derfor å få Finanstilsynet på døren.
DN mener det er riktig og viktig med kritisk og undersøkende journalistikk på pensjonsområdet, som er faglig svært komplisert og krevende. Det står om milliardbeløp totalt, og store beløp for den enkelte bedriftseier og bedrift, som typisk er ganske liten.»

Videre understreker DN at det er DNBs egen konserndirektør Håkon Hansen som åpner for at det å selge unødvendig dyre pensjonspakker til bedrifter kan være i strid med loven. Avisen viser til et leserinnlegg Hansen skrev i DN, før den påklagede artikkelen.

«Konserndirektør Håkon Hansen bekreftet i artikkelen at DNB automatisk foreslår aktive pensjonsprofiler, at dette er ‘default’, altså standard, og at 89 prosent av kundene velger aktive pensjonsprofiler etter samtale med rådgiver i DNB», skriver avisen.

DN mener det ikke er noen tvil om at DNB har gjort feil i salget til gründeren som omtales i påklaget artikkel. «- Her kan det tyde på at vi har gjort feil og at indeksalternativet ikke var tydelig nok presentert (…)», uttalte konserndirektøren, påpeker DN.

DN skriver også:

«DNB selv erkjenner etter hvert at Verdipapirhandelloven også gjelder innskuddspensjonsprodukter. Det er dermed feil når klager hevder at artikkelen ikke klargjør hvilken lov som skal være brutt.»

DN avviser at det var spekulativt å slå fast at DNB kan ha brutt loven.

DN avviser også at artikkelen hviler på anonyme kilder:

«Det er korrekt at det er nevnt at flere kunder har hatt samme opplevelse som NN i artikkelen, men det er ikke avgjørende informasjon. Det er åpenbart at det å kritisere Norges største bank, kan være krevende for bankens bedriftskunder. DN har i arbeidet med saken likevel vist frem to kunder der banken har informert for dårlig.»

Når det gjelder formuleringen i faktaboksen, der det stod at «kundene ville fått bedre avkastning om de i stedet hadde kjøpt indeksfond», opplyser DN at dette er hentet fra en dokumentar avisen publiserte 20. november 2020. Der fremgikk det at banker og forvaltningsselskapet har fått 34 milliarder kroner ekstra i inntekter ved å selge dyre aktive aksjefond i stedet for billigere indeksfond, opplyser DN:

«I dokumentaren går det frem hvordan banker, herunder DNB, selger aktive fond som i sum ikke slår indeksfond etter kostnader.»

DN skriver også:

«Det er bred støtte i faglitteraturen og blant akademikere for at investeringer i aktive fond i snitt gir lavere avkastning enn investeringer i indeksfond.»

DN skriver videre:

«DNB påstår i sin klage at banken ‘gjentatte ganger’ prøvde å forklare for DN at det er feil at kundene ville fått bedre avkastning om de hadde kjøpt indeksfond fremfor aktivt forvaltede produkter.

I klagen viser banken til en femårsstatistikk fra Pensjon.no (det heter norskpensjon.no), som skal bekrefte DNBs påstand.

Statistikken over de siste fem årene DNB viser til i klagen var imidlertid ikke tilgjengelig på tidspunktet for publisering av dokumentaren og den innklagede artikkelen, den ble først offentlig midten av januar 2021, en måned etter at den innklagede artikkelen ble publisert.

DN vil også peke på at DNBs informasjonsmedarbeider tok opp statistikken fra norskpensjon.no først tre dager etter at den innklagede artikkelen ble publisert og i forbindelse med et svar på en annen artikkel.»

Derfor mener DN at DNB og klagens forfatter, Anders Cappelen, fremstiller DNs kontakt med DNB på en uriktig måte.

DN mener også klager har et svakt faglig grunnlag for «å bruke utvalgte fakta som bevis»:

«I klagen hevder DNB at avkastning siste fem år for fem pensjonsprofiler beviser at aktive fond slår indeksfond. Noe lignende hevdet Nordea på sine nettsider, men ble klaget inn av Forbrukerrådet for villedende markedsføring. Nordea endret markedsføringen.
(…)
Dette er omtalt i DNs sak fra 20. november. Hadde DNB sagt det samme på sine nettsider, ville banken etter alle solemerker brutt markedsføringsloven.»

DN mener DNB driver «cherry picking». DNBs tall sier ikke noe om hvordan aktive fond generelt gjør det sammenlignet med indeksfond, den sier bare noe om hvordan fem av DNBs pensjonsprofiler har gjort det siste fem år. En pensjonsprofil er en sammensetning av flere aktive aksjefond, påpeker avisen.

Samtidig trekker DN frem eksempler på en pensjonsprofil hos DNB som har gjort det svakere enn indeks.

Avisen skriver:

«Dersom DN hadde skrevet at “DNBs aktive pensjonsprofiler har gjort det dårligere enn DNBs indeksprofiler siste fem år”, så hadde det vært en gal påstand. Men DN har aldri skrevet dette.

DNB har rett i at deres fem aktive pensjonsprofiler slår indeksprofilene siste fem år. DN har rett i at aktive aksjefond ikke slår indeksfond, som DN har analysert. Begge utsagn er korrekte, og at det ene utsagnet er korrekt, betyr ikke at det andre er feil.

DNB driver i klagen såkalt “cherry picking”, ved å velge tidsperiode og indeks/fond/profil å sammenligne med som gjør at det dyreste alternativet fremstår som best.»

DN påpeker også at pensjonssparing normalt foregår over 40 år, og mener det blir faglig tvilsomt å velge seg ut korte perioder, slik DNB har gjort.

Når det gjelder grafen, som klager mener gir et misvisende bilde, skriver DN at en slik påstand er vanskelig å forstå. Beskrivelsen av grafen er helt presis, mener DN. Avisen skriver:

«Grafen er en oversiktlig beskrivelse av relativ avkastning og kostnad for DNB pensjonsprofil 100. Kilden er Norsk Pensjon. Pensjonskapitalbevis er den pensjonen den ansatte får meg seg når hun slutter i en bedrift.

Formuleringen om at honoraret spiser opp avkastning er en formulering som kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen selv har godkjent i en sitatsjekk med DNs journalist.»

DN mener det var dekning for å skrive at DNB kan få Finanstilsynet på døren:

«DN vil minne om at DNB og landets øvrige banker er under Finanstilsynets tilsyn. DN viser også til at problemstillingen som reises er noe avdelingsdirektør Anne Merethe Bellamy sier Finanstilsynet “følger opp gjennom tilsyn”.»

Avisen fremholder at DNB har fått alle relevante spørsmål og er blitt forelagt alle utsagn fra ekspertkildene i saken. DN stilte spørsmål om mulig lovbrudd gjentatte ganger, skriver avisen.

DN opplyser at det var omfattende korrespondanse mellom DNBs kommunikasjonsavdeling og journalisten før publisering, og at de opplever at DNBs kommunikasjonsmedarbeider ga klarsignal om hvilket sitat de skulle bruke i artikkelen.

DN hevder at DNB ikke har lagt ved «denne helt sentrale eposten» fra kommunikasjonsmedarbeideren.

Samtidig åpner DN for at de kan ha misforstått hva kommunikasjonsmedarbeideren ga klarsignal til. Avisen skriver:

«Første del av sitatet som ble brukt i saken, er til forveksling likt det sitatet DNB ga tre dager tidligere, 8. desember.
(…)
DN oppfattet at det endelige sitatet, som er med i artikkelen som er klaget inn, er en oppdatert versjon av sitatet av 8. desember og at det derfor var det endelige sitatet som skulle med i artikkelen.

Sett i ettertid, så er det utfra dokumentasjonen ikke krystallklart hvorvidt sitat av 11. desember skulle erstatte tidligere sitat av 8. desember eller komme i tillegg.  DN kan her ha misforstått DNB/Skjennald og hva DNB mente var relevant samtidig imøtegåelse.»

DN opplyser at de oppdaterte artikkelen med ytterligere to sitater da de ble gjort oppmerksom på DNBs syn i PFU-klagen. Redaksjonen opplyser også at DNB allerede var sitert med ett sitat fra bankens svar fra 8. desember, som blant annet handlet om hva som er relevant lovgivning, og som DNB trakk frem i klagen.

Når det gjelder sitatet til professor Marte Kjørven, som klager mener DN har endret, opplyser avisen at sitatet ble endret etter dialog med Kjørven selv. DN skriver:

«DNBs kommunikasjonssjef Skjennald ble gjort oppmerksom på at NN-saken var et eksempel og endret opprinnelig sitat. (Vedlegg epost 1). Klagen gir med andre ord også her en uriktig fremstilling av kommunikasjonen med DNB.»

DN avviser at det ikke var dekning for å skrive at DNB «ikke anbefaler» indeksfond. DN opplyser at DNBs konserndirektør Håkon Hansen bekreftet i en artikkel i DN, noen dager før påklaget publisering, at «DNB foreslår automatisk aktive pensjonsprofiler til bedrifter». I samme artikkel uttalte Hansen at indeksalternativet blir «presentert», altså ikke anbefalt eller foreslått, påpeker avisen.

«DN har vanskelig for å se at DNB skal ha samtidig imøtegåelse på uttalelser fra en av bankens egne konsernledere, der sitatene er godkjent av bankens kommunikasjonsdirektør.»

Videre mener DN at det var dekning for å skrive at DNB endret mening om lovverket. Avisen skriver:

«Da DNs journalist fulgte opp og spurte DNB om ikke verdipapirhandelloven også gjelder bedriftskunder, ble dette avvist av kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen. Hun svarte 5. desember:

‘Salg av pensjon for bedrifter er regulert av forsikringsavtaleloven eller innskuddspensjonsloven. Det er ikke omfattet av Mfid2 eller Verdipapirhandelloven. Lovverket skiller ikke mellom store eller små bedrifter’.»

Og videre:

«Da DN sjekket med Finanstilsynet støttet ikke avdelingsdirektør Anne Merethe Bellamy DNBs syn. Hun viste i svar til DN blant annet til to tilsynsrapporter og konklusjonene der. Dette ble oversendt DNB.

DNB sendte deretter et lengre svar 8. desember der banken svarte at verdipapirhandelloven likevel var relevant (…)»

DN understreker at journalistene stilte DNB spørsmål om banken kan ha brutt lover eller regler. Avisen påpeker også at DNBs kommunikasjonsrådgiver i sine svar til DN før publiseringen, ikke bestred at de hadde endret mening om lovverket, ei heller bestred at banken kan ha brutt loven.

«Tvert imot har DNB svart svært omtrentlige at DNB jobber for å ivareta sine rådgivningsforpliktelser i kundedialogen», argumenterer DN.

Avslutningsvis skriver avisen:

«DN erkjenner at vår journalist kan ha misforstått hvilke svar DNB ønsket som gjeldende 4.14. Avisen vil likevel peke på at DNB brukte tre måneder på å påpeke dette. Dette kunne uten problemer vært påpekt samme morgen artikkelen ble publisert på nett slik DNB normalt gjør dersom det oppstår misforståelser eller feil. Bankens samtidige imøtegåelse ble straks utvidet på nett da avisen ble gjort oppmerksom på at DNB mente den var utilstrekkelig.»

 

Klager fastholder at god presseskikk er brutt, og fremhever det de mener er særlig tre problematiske forhold. Klager tar for seg disse punkt for punkt:

«1. DNs påstand om at DNBs salg av pensjonspakker til bedrifter landet rundt kan være i strid med loven, står uimotsagt. DN utelot avgitte imøtegåelser av denne konkrete påstanden.»

Klager mener å ha dokumentert at to eposter ble sendt DN før publisering som inneholdt konkret imøtegåelse av påstanden om lovbrudd. Dette utelot DN fra artikkelen, mener klager, som hevder det ikke finnes noe i påklaget artikkel som imøtegår lovbruddpåstanden.

«2. DNs påstand om at DNB generelt ”ikke anbefaler” indekspakke til bedriftskunder, er feil. DN unnlot å kontrollere den med DNB, vi fikk heller ikke mulighet til å imøtegå.»

Klager mener det er utenkelig at DN kan ha rett i at DNB ikke anbefaler indekspakke til bedriftskunder når 23 prosent av nytegningene for innskuddspensjon i bedriftsmarkedet i 2020 var indekspakker.

Klager avviser at DN har avdekket at DNB har anbefalt og solgt de dyreste pensjonspakkene med aktive fond uten å opplyse om at det fantes et billigere alternativ med indekspensjon. «Det eneste DN hadde avdekket på publiseringstidspunktet, var at [Bedriftseier NN] i den skriftlige informasjonen ikke fikk informasjon om indeksfond», skriver DNB.

Klager mener DN kun har dokumentert at de omtalte kundene ikke har fått skriftlig informasjon om indeksalternativet – altså kan det ha blitt opplyst om i den muntlige rådgivningssamtalen.

Når det gjelder DNs argument om at DNBs konserndirektør har uttalt at banken har «aktiv som default» på innskuddspensjon, fremholder klager at konserndirektøren svarte på spørsmål om en pensjonsveileder, som er ett av mange ulike markedsføringsverktøy. «DN synes å mene at fordi akkurat denne veilederen bare gjelder aktiv forvaltning, er dette ensbetydende med og bevis for at DNB ”ikke anbefaler” indeksfond», skriver klager.

Klager mener påstanden om at banken ikke anbefaler indeksfond må sees i lys av den kraftige vinklingen om mulig lovbrudd, og at det tilsier at DNB burde fått imøtegå påstanden samtidig.

«3. DNs form er for konstaterende. Avisen slår fast at DNB generelt ”ikke anbefaler” indekspakke, at DNBs praksis er ”å anbefale de dyreste aktivt forvaltede pensjonspakkene til bedrifter landet rundt”, at ”en rekke bedrifter” har ”ikke visst at DNB også selger en langt rimeligere indeksvariant”, og at ”Kundene ville fått bedre avkastning om de i stedet hadde kjøpt indeksfond”. DN tok for lite forbehold og gikk for langt i å formidle påstander som ubestridte fakta. Det publiserte gikk derved lenger enn det var dekning for i stoffet.»

 

Dagens Næringsliv fastholder at redaksjonen hadde dekning for å skrive at DNB anbefaler pensjonsprofiler med aktiv forvaltning, og ikke indeksprofiler eller indeksfond som er langt billigere.

«DN baserer opplysningene om DNBs salgspraksis på uttalelser fra konserndirektør Håkon Hansen i DNB, samt et upublisert men sitatsjekket intervju med Ståle Frausing, som er sjef for DNBs salg av pensjon», skriver avisen.

DN opplyser at Frausing uttalte følgende i forbindelse en artikkel publisert 2. desember 2020 (DNs vedlegg 3):

«DNBs leder for salg av pensjon til bedriftsmarkedet, Ståle Frausing, forklarer at pensjonsløsningen som foreslås for bedrifter automatisk foreslår aktive profiler. (…)

– Men DNB foreslår jo bare indeksalternativer forde privatesparekundenei spareroboten sin. Hvorfor foreslås det da aktive pensjonsprodukter for bedriftene?   

- Dette har med historikk å gjøre. Bedriftsmarkedet har lang tradisjon for aktive profiler, men vi tror det er naturlig at bransjen ser mer helhetlig på dette fremover. Vi er ikke kommet dit som bransje, for å kalle en spade en spade, sier Frausing.»

Etter intervjuet ønsket DNB at DN skulle droppe intervjuet og heller intervjue konserndirektør Håkon Hansen. Dette aksepterte DN, og intervjuet med Håkon Hansen er publisert i artikkelen. Han ble sitert på følgende:

«DNB foreslår automatisk aktive pensjonsprofiler til bedrifter. Det bekrefter Håkon Hansen, konserndirektør i DNB med fond og sparing som ansvarsområde.

(…)

– DNB foreslår bare indeksalternativer for privatkundene i spareroboten sin. Hvorfor foreslås det da aktive pensjonsprodukter for bedriftene? 

– På innskuddspensjon har vi aktiv som default. Du kan ikke kjøpe på dette på nett, men kundene kjøper etter at de har hatt en samtale med rådgiver. Her blir også indeksalternativet presentert blir presentert, sier Hansen.

– Men hvorfor er aktive profiler standardinnstilling? 

– Det er det kundene etterspør. Etter at de har vært i en rådgivningssamtale velger 89 prosent aktive profiler.»

DN skriver videre:

«Det er verdt å bemerke at DN aldri har skrevet at DNB ikke selger indekspensjon. Håkon Hansen er sitert på at DNB presenterer indeksalternativet. Men poenget er at dette ikke anbefales eller foreslås, noe som fører til at 89 prosent av kundene velger det dyreste alternativet.»

Når det gjelder klagers anførsel om at DN ikke har tatt med DNBs imøtegåelse av lovbrudd-spørsmålet, opplyser avisen at DNB først svarte at Verdipapirhandelloven ikke gjaldt ved salg av pensjon til bedrifter. Etter at professor Marte Kjørven ikke støttet dette synet, skrev banken et nytt svar, som er med i den påklagede artikkelen, argumenterer DN.

Avisen kan ikke se at det er brudd på god presseskikk at DN bare brukte det andre svaret fra DNB. DN skriver:

«Siden DNBs Cecilie Skjennald i epost av 11. desember skrev ’Da kan du bruke dette:’ oppfattet DN at dette endelige svaret som DNB ønsket å ha på trykk. Det er verdt å bemerke at de to svarene er ganske like, er vage og generelle, men det siste sitatet er noe mer konkret og inneholder noe substansiell informasjon.»

Og videre:

«DNB mener at påstanden om mulig lovbrudd står uimotsagt. Dette skyldes etter DNs syn først og fremst at DNB har svart generelt og unnvikende på DNs spørsmål.»

Avslutningsvis skriver DN:

«DN beklager at avisen ikke brakte klarhet i hvilke sitater DNB mente var svar på spørsmål om ulovlig salgsvirksomhet.

DN vil likevel presisere at DNB aldri – til tross for omfattende kontakt med DNs reporter i etterkant av publisering i midten av desember – kom med noen innsigelser til den innklagede saken.

DNB har ikke ønsket å få noen opplysninger korrigert eller presisert, ba ikke om ekstra samtidig imøtegåelse, skrev ikke noe leserinnlegg eller tok saken opp med ledere i DN.

Da DN tok kontakt med DNB etter at klagen ble sendt, ønsket ikke DNB å diskutere rettelse eller justering av artikkelen med DN fordi det hadde gått for mye tid. DN har derfor i tråd med VVP 4.13 lagt inn ekstra samtidig imøtegåelse på egen hånd.»

 

Klager fikk anledning til å komme med en ekstra replikk.

Klager avviser at de to svarene er ganske like, og vage og generelle. Ifølge klager imøtegikk DNB lovbruddspørsmålet i eposten fra 5. desember (klagers vedlegg 7). Der skrev banken at de forholder seg til lover og regler, og at alle bedriftskunder må snakke med en rådgiver før de får inngått pensjonsavtale.

«Fordi DN i påklagd artikkel påstod at DNB ”ikke anbefaler” indeksfond, og begrunner dette med at en såkalt sparerobot/veileder har aktiv forvaltning som default, er det i klagesaken et helt sentralt og avgjørende poeng at samtlige bedriftskunder ha en samtale med en av våre rådgivere for å kunne kjøpe pensjonspakke», skriver DNB.

 

Dagens Næringsliv skriver at DNB ennå ikke har klart å dokumentere at de har gitt den lovpålagte informasjonen til kundene sine. DN skriver:

«Konserndirektør Håkon Hansen sier i artikkelen fra 2. desember at 89 prosent av kundene velger aktive profiler etter en rådgivningssamtale.

DN kan ikke se at en udokumentert samtale med en av DNBs selgere er en garanti for at tilstrekkelig informasjon blir gitt. Tvert imot tyder kjøpsmønsteret på det motsatte, slik også professor Marte Kjørven peker på i den innklagede artikkelen.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Dagens Næringsliv (DN) om DNBs salg av pensjonsprodukter til bedrifter. Avisen skrev i presentasjonen at DNB kan ha brutt loven, fordi kundene kan ha fått mangelfull informasjon. Avisen skrev også at banken «kan få Finanstilsynet på døren». Publiseringen var del av en artikkelserie om hvordan banker tjener mye penger på å selge aktivt forvaltede fond fremfor indeksfond.

Klager er DNB. Ifølge klager mangler DN dekning for artikkelens vinkling. Det var ikke grunnlag for å spekulere i om DNB har brutt loven, ei heller om Finanstilsynet vil undersøke bankens praksis, argumenterer klager. Videre mener klager at DN mangler dekning for flere andre formuleringer i artikkelen, blant annet at aktivt forvaltede fond har gitt svakere avkastning enn indeksfond, og at DNB «ikke anbefaler» indeksbaserte pensjonspakker til bedrifter. Klager opplever å ikke ha fått tilstrekkelig samtidig imøtegåelse, spesielt fordi DN ikke tok med de delene av bankens svar som gjaldt anklagen om mulig lovbrudd. For øvrig mener klager at DN har blandet faktaopplysninger med journalistens egne kommentarer.

Dagens Næringsliv avviser å ha publisert noe uten dekning. Avisen mener å ha avdekket at DNB har anbefalt og solgt de dyreste pensjonspakkene uten å opplyse om det billigere alternativet i indekspensjon. Når det gjelder påstanden om at kundene kunne fått bedre avkastning med indeksfond, viser DNB til datamateriale som avisen selv har undersøkt i forbindelse med en større magasinartikkel som ble publisert tidligere. DN understreker at DNB ble forelagt alle sterke påstander. Avisen åpner for at det kan ha vært misforståelse mellom redaksjonen og banken om hva de ønsket skulle med som samtidig imøtegåelse. DN kan ikke se at fakta og kommentarer blandes i artikkelen.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at saken hadde offentlig interesse og at DNB, som landets største bank, måtte akseptere et kritisk søkelys. Like fullt er Dagens Næringsliv forpliktet til å følge de etiske reglene i Vær Varsom-plakaten (VVP).

PFU kan ikke se at artikkelen inneholder kommenterende formuleringer i strid med VVP 4.2, om å ha et tydelig skille mellom kommentarer og faktiske opplysninger.

Utvalget anerkjenner at temaet er komplisert og at det kan være flere måter å se saken på. Likevel mener PFU at DN hadde tilstrekkelig dekning for opplysningene i artikkelen. PFU merker seg at artikkelens kildegrunnlag hviler på dokumentasjon som avisen har innhentet i forbindelse med tidligere artikler om hvor lønnsomme aktive fond er for bankene. PFU kan ikke se grunnlag for at DN har fastslått noe feilaktig, eller publisert noe som manglet tilstrekkelig dokumentasjon, jf. VVP 3.2, om opplysningskontroll.

PFU har imidlertid forståelse for at DNB reagerer på artikkelens presentasjon. Utvalget mener formuleringene om mulig lovbrudd og Finanstilsynet er i grenseland for hva redaksjonen hadde dekning for. Samtidig merker PFU seg at det ble tatt forbehold i formuleringene, selv om de var skarpt vinklet. PFU mener etter en samlet vurdering at avisen ikke har brutt god presseskikk på VVP 4.4, om at titler og ingresser ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet.

Den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, skal få muligheten til å få svare på beskyldningene, jf. VVP 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse. For at den samtidige imøtegåelsen skal bli reell, kreves det at alle faktiske opplysninger i beskyldningene forlegges den angrepne part. Ikke minst kreves det at mediene gjengir de sentrale poengene i svaret fra den angrepne part.

Påstander om mulige lovbrudd utløser åpenbart imøtegåelsesretten, og PFU påpeker at det var en alvorlig anklage som potensielt kan få store konsekvenser for banken.

Slik PFU ser det, ble DNB forelagt de faktiske beskyldningene før publisering. Derimot er det et spørsmål om imøtegåelsen var reell med tanke på hva DN gjenga fra bankens svar. Utvalget ser at det var omfattende korrespondanse mellom DNs journalist og ulike personer i DNB. Korrespondansen gjaldt både innhenting av faktainformasjon og foreleggelse av sterke beskyldninger.

PFU forstår at det kan ha vært uklart for DN hva slags imøtegåelse DNB ønsket å gi, da bankens svar kunne bære preg av å være generelle betraktninger. Samtidig understreker PFU at det er DN som har publiseringsmakten og dermed ansvaret for at den angrepne part får muligheten til svare tilstrekkelig på beskyldningene. Slik utvalget ser det, ble dette for dårlig håndtert. Hvis DNBs imøtegåelse hadde vært bedre gjengitt, ville også saken blitt bedre opplyst.

Det er positivt at DN utvidet DNBs kommentarer da de ble kjent med bankens reaksjoner. Det var i tråd med det presseetiske kravet om å gjøre rettelser snarest mulig, men veide likevel ikke fullt ut opp for overtrampet.

DN har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 29. september 2021

Anne Weider Aasen
Melissa Jocelyn Lesamana, Nina Fjeldheim, Gunnar Kagge
Ellen Ophaug, Frode Hansen, Ingrid Rosendorf Joys