Harald S. Klungtveit mot Document.no

PFU-sak 138/21


SAMMENDRAG:

Artikkel 1

Document publiserte 8. januar 2021 en kommentarartikkel om redaktør i Filter Nyheter, Harald S. Klungtveit. Tittelen var:

«Bøllete aktivist retter grunnløse anklager, miserabel gjeng gir ham ekko»

Under artikkelen ble det publisert en rekke leserkommentarer. Klager har trukket frem følgende kommentarer:

«Astraios: Slike mennesker som denne radikale bloggeren Klungtveit er farlige. De dukker alltid opp i atoritære regimer og driver hets og terror mot sine meningsmotstandere. Metodene er de samme som både kommunistregimene og nazistene benyttet. Overvåking, tysting, angiveri og stigmatisere for å hausse opp lynsjemobben i samfunnet. Bloggeren Klungtveit bør utestenges – en fanatisk og farlig tyster og angiver.»

«Anders Jensen: Venstre-ekstreme Klungtveit, grådige Ulstein og falske nyheter-Græsvik. Litt av en forsamling. Vil faktisk påstå at Mr. Rustad trekker opp anstendighetsnivået i redaktørforeningen.»

«Pål Nissen: Harald Klungtveit møter nok en voldelig Somalier en dag han også. Om det er på nattevakt, lite trolig men det er mulig han kan ta noen bilder etterpå i det miljøet.»

Artikkelen ble publisert på Facebook med denne teksten:

«Saken som Norsk Redaktørforening har innledet mot Document-redaktør Hans Rustad, er utløst av fantasifulle anklager fra Filter Nyheter-redaktør Harald Klungtveit, som misliker Document og har trakassert deltagere ved et Document-møte. Medlemmene av flokken som har gitt fantasiene ekko, har også horn i siden til Document, men setter likevel redaktørforeningen under press.»

Artikkel 2

Document publiserte en ny artikkel om Klungtveit 12. januar 2021. Artikkelen ble publisert under vignetten «NYTT», og i tittelen stod det:

«Filter-redaktør Klungtveit overvåker Documents lesere»

Under artikkelen ble det publisert en rekke leserkommentarer. Klager har trukket frem følgende kommentarer:

«Pål Hansen: Mulig han får penger av PST for alt vi vet. Han har helt sikkert et privat arkiv. Hvorfor skulle han ellers ta bilder og overvåke folk? Vet ikke om PST har lov og ha registre.»

«Ann: Det ser jo ut som Filter Nyheter befinner seg i en slags konflikt med flere som ikke er i konflikt med Filter Nyheter. Måten Klungtveit oppfører seg på skiller seg ut og man klarer ikke å forstå hva han egentlig holder på med, og han skriver artikler som setter samtaler i en konspiratorisk sammenheng. Dette får han økonomisk støtte for å gjøre.

Etter min mening så er han en betalt provokatør. Han er der for å overvåke mennesker og det de sier. Han smører tykt på i artiklene sine for det må selge. Er det en person i en høy stilling i slike møter så blir det mer mynt kassen hans. Med Peder Jensen har de fått en knagg dessverre å henge alt på. Pressehetsen var så massiv at alle VET. Og det er veldig mye de tror de vet. Han har funnet seg et beite som han utnytter eller noen høyere opp betaler.

Politikere, politiet og statsminister der var ingen som tok ansvar og ryddet opp etter Utøya. De skjøv ansvaret nedover. De som hadde ansvaret for terroren måtte få et ansikt, en gruppe, et politisk ståsted. De som var med å redde liv på Utøya er kommet helt i bakgrunnen. De var heltene. De er de som stilte opp når det gjaldt. Det var altså folket som hjap. Som reddet liv den dagen. Ikke politiet. Og der ligger konflikten fordi det offentlige Norge sviktet så mye den dagen. De trengte en knagg. De fant den. Og nå blir det flere og flere knagger.»

«Giovanni Bruno: Klungtveit minner om et visst persongalleri i romanen Demonene eller De besatte av Dostojevskij; personer som foregrep bolsjevikene. Alt er tillatt for å fjerne motstanderne av deres utopiske samfunn basert på en totalitær statsstyring. Sverting, uthenging, upressing og vold, eventuelt overlagt drap. De som trodde at vi ble kvitt nasjonalsosialismen og kommunismen med WW2 og oppløsningen av Sovjetunionen tar skammelig feil. Fremdeles er det mange i eliten som dyrker slike idealer. Demokratiet vårt er skjørt og tåler ikke all verdens overgrep.».

«Whasinton Irving: Når Klunhgtveits modus operandi er så velkjent burde det være mulig å iverksette nøytraliserende mottiltak.  Sett på han ett par «oppassere» til å følge ham rundt og gjør folk oppmerksomme på Stasi agenten er i nærheten og gjør det vanskelig for ham å fotografere. Hvis der er mørkt i salen så la en spotlight følge ham hvor han går så folk vet akkurat hvor han er. Påkall han fra scenen og spør hvorfor han fotograferer publikum.».

«Bjørnar Madshus: Med hvilken myndighet har Klungtveit rett til å overvåke Documents lesere? Har ikke Klungtveit dette, hvilket jeg tviler han har fått, bør han til sendes til retten for å få sin velfortjente straff. Tror fyren at han er Stasi eller noe?»

«Bernst Gunnar: På tide å overvåke denne mannen. Han gjør mye skade i «det godes» tjeneste.»

«Blurp1000: Så lenge vi vet hvem han er, hvor han bor og hva slags bil og buss han reiser med, så er dette (han) et nullproblem. Snu linsa, Klunkteit. Nei, dette er ikke en trussel. Bare samme medisin som Klungteit selv prøver å påføre andre»

«DrD: Klungtveit er jo ikke den skarpeste kniven i skuffen. Å kartlegge folk på et offentlig møte, basert på deres politiske meninger kan ikke ses på andre måter enn som en trussel.
De som føler seg overvåket kan jo levere et klagebrev til han, og leverer man selv sparer man frimerke.
Lever klagen til Torggata 7, 0181 Oslo.» [Klager opplyser at denne adressen fremstod som hans adresse i nettsøk på det tidspunktet, sekr. anm.]

«Jan Andersen: Folk som vet hvor denne klungtveit bor, bør følge han dag og natt og dokumentere hans venstreekstremisme. Det liker han sikkert.»

knut e. berger: Ideen hans er nok ikke lenger så god; han har kunnet holde på i fred – forøvrig nokså utrolig at han uhindret får holde på slik, inne på dette arrangementet. Han forsøker ikke skjule det engang….. hva tenkte tilhørerne da han stillte seg opp og begynte knipse «feil vei»?? –
Nå er han på sett og vis avslørt. Blir nok ikke like lett for ham fra nå av.
Skulle hatt en latterlig drakt av ett eller annet slag, 12 dedikerte folk på 2 timers skift 24/7;fotfølge fyren overalt. Vente utenfor inngangsdøren til bolig/kontor. Ikke gjøre noe, ikke si noe… bare følge ham så nær som mulig, som lukt på avføring.» 

«Håkon S: Selvfølgelig kartlegger denne lille bolsheviken sine politiske motstandere.
Fordi innerst inne vil han se dem utslettet/drept.
Globalistene og kommunistene projiserer sine våte drømmer om massemord og gulags over på nasjonalistene.»

Artikkelen ble publisert på Facebook med følgende tekst:

«Harald Klungtveit overvåker Document og avisens lesere. Både Filter Nyheter og Klassekampen har kartlagt deltagerne på et offentlig møte i regi av Document.

Filter Nyheter-redaktøren har flere ganger dukket opp i sammenhenger og på arrangementer hvor høyreorienterte samles, alltid med kamera.

Klungtveit fremsatte nylig krav om at Documents redaktør Hans Rustad må ekskluderes fra Redaktørforeningen, en forening han selv er medlem av.»

Under artikkelen ble det publisert flere leserkommentarer, blant annet:

«Arild Braathen: Bør ikke noen (av oss?) overvåke og filme dette fjolset? Kan bli interessant, om ikke for oss nå i disse uhelbredlige syke tider, for etterslekten?»

«Morten Hullebergstuen: Anmeld for ulovlig overvåkning begynn å forfølg ham rundt omkring. Han er terrorist»

 

KLAGEN:

Klager er Harald S. Klungtveit. Han mener Document har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

2.3, om bakenforliggende forhold

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

4.1, om saklighet og omtanke

4.2, om skillet mellom kommentar og fakta

4.4, om dekning for titler etc.

4.14, om samtidig imøtegåelse

4.17, om kommentarfelt

Klager oppfatter artiklene som «en form for gjengjeldelse» ettersom han dagen før hadde i et debattinnlegg hadde tatt til orde for å ekskludere Documents redaktør fra Norsk Redaktørforening.

Klager opplyser at artiklene i hovedsak dreier seg om en reportasje som Filter Nyheter publiserte i mai 2019, der redaktøren dekket et arrangement i regi av Document.

Klager lister opp følgende utsagn i publiseringene som han reagerer på:

  • «Harald Klungtveit overvåker Document og avisens lesere».
  • «Han avlytter også private samtaler mellom de fremmøtte»
  • «Da Steve Bannon holdt foredrag for Documents publikum den 10. mai 2019, trengte Klungtveit seg inn for å kunne henge ut de tilstedeværende etter møtet».
  • «Samme redaktør, for et nettsted som knapt har lesere, var på plass med kameraet sitt da Rasmus Paludan var i Oslo, også denne gangen for å drive overvåkning av mennesker på offentlig sted. Denne formen for kartlegging med sikte på senere personforfølgelse er en kjent metode blant venstreekstremister».
  • «Klungtveit driver overvåking av mennesker på offentlig sted, akkurat slik Redox driver i Danmark».
  • «(…) Klungtveit (…) har trakassert deltagere ved et Document-møte»
  • «Det er forbudt å gjøre opptak av samtaler man ikke selv deltar i (…)»

Ifølge klager har Document skapt et feilaktig narrativ om ham som igjen har ført til hatske reaksjoner. Han skriver:

«Filter Nyheter er kjent for undersøkende journalistikk om politisk ekstremisme og tilstøtende temaer som rasisme og muslimfiendtlighet. I miljøene som Filter Nyheter setter et kritisk søkelys på, er det vanlig at redaksjonen blir beskyldt for en skjult agenda, for å være betalte spioner for etterretningstjenester eller andre, eller for å være militante aktivister.

Det er imidlertid mer alvorlig når et nettsted som er underlagt Vær varsom-plakaten bidrar til å skape et slikt narrativ om journalistiske medier.»

Klager mener at Document i den andre påklagede artikkelen har blandet «skribentens betraktninger og karakteristikker med nyhetsspråk og intervju».

Document hadde heller ikke dekning for tittelen «Filter-redaktør Klungtveit overvåker Documents lesere», argumenterer klager.

Videre mener klager at Document har publisert flere feil i brødteksten. Document skrev artikkel 1 at Klungtveit «trengte seg inn» da Steve Bannon holdt foredrag i regi av Document i mai 2019. Klager skriver:

«Det er ikke riktig at jeg trengte meg inn på arrangementet. Filter Nyheter rettet noen dager i forveien en forespørsel til Document om akkreditering, og fikk 6. mai 2019 bekreftet av Hans Rustad i e-post at akkreditering kunne la seg gjøre. Rustad ga videre beskjed til Hanne Tolg i Document, som 9. mai bekreftet at det var laget en presseliste til arrangementet som Filter Nyheter var blitt oppført på. Presselisten ble benyttet i hovedinngangen på vanlig måte den aktuelle kvelden. Jeg opptrådte synlig som journalist og det ble ikke benyttet opptaksutstyr, falsk identitet eller noen andre ekstraordinære metoder fra redaksjonens side.»

Klager mener også det er feil å skrive at han har drevet med «avlytting». «(…) de aller fleste lesere vil oppfatte ‘avlytting’ som en form for lydopptak av de ‘private samtalene’, særlig når det samtidig spekuleres i et mulig lovbrudd (…)», skriver klager.

Klager påpeker at Document i Facebook-publiseringen av artikkel 1 brukte ordet «trakassering». Dette var det heller ikke dekning for, mener han.

Klager viser videre til en rekke innlegg i kommentarfeltet (se kommentarerene ovenfor) som han mener brøt med god presseskikk og burde vært fjernet/ikke publisert.

Klager opplyser at han ikke ble kontaktet for samtidig imøtegåelse, noe han mener han hadde krav på.

Avslutningsvis argumenterer klager for at Document burde opplyst om at journalisten som skrev den andre påklagede artikkelen, selv er medlem av Norsk Redaktørforening.

 

TILSVARSRUNDEN:

Document avviser at god presseskikk er brutt.

Document opplyser at bakgrunnen for de to artiklene, var leserinnlegget som Klungtveit skrev i Medier24, der han blant annet argumenterte for at Documents redaktør ikke burde anerkjennes som pressemann.

«Det er altså ikke noe helt vanlig medieoffer som klager til PFU her, men en aktivist som også er journalist», skriver avisen.

Document skriver videre:

«Overvåkning og avlytting er et helt adekvate uttrykk for virksomheten klageren selv dokumenterer i sin artikkel den 16. mai 2019. Klageren har fotografert flere deltagere ved arrangementet, og gjengitt deler av samtaler han ikke deltok i. Klageren har knyttet deltageres nærvær til andre opplysninger han har innhentet om deres liv og virke.»

Slik Document ser det, var det dekkende å skrive at Klungveit trakasserte deltagerne på Bannon-møtet. «Klageren har tilsynelatende problemer med å forstå at publikum ved et politisk arrangement finner det ubehagelig å bli fotografert (…)».

Når det gjelder formuleringen om avlytting, skriver Document:

«Dersom klageren var blitt anmeldt, ville det blitt opp til jurister å avgjøre om han begikk noe lovbrudd i Oslo Militære Samfund. Men det fortoner seg nokså merkverdig å hevde at det er dårlig presseetikk å skrive at opptak av andres samtaler er forbudt.»

Document avviser at Klungtveit hadde akkreditering til arrangementet:

«(…) korrespondansen mellom Document og Filter Nyheter viser at akkrediteringen ikke gjaldt klageren, men en kollega av ham. Denne distinksjonen er vesentlig, for politiet ville av sikkerhetsgrunner vite navnene på alle tilstedeværende ved møtet. Navnelisten politiet fikk, omfattet dermed ikke klageren.

At han likevel ikke ble stanset i døren, må anses som en glipp fra Documents side, men det forhindrer ikke at uttrykket ‘å trenge seg inn’ er adekvat.»

Document skriver også:

«Hvis det ikke er overvåkning å komme under dekke av en kollegas navn til et lukket arrangement, for der å fotografere deltagerne ved arrangementet uten deres samtykke og gjengi deler av deres samtaler uten selv å delta i dem, lever vi ganske enkelt ikke på samme planet.»

Document kan ikke se at leserkommentarene brøt med god presseskikk. Når det gjelder kommentaren som stilte spørsmål ved om Klungtveit fikk penger av PST, skriver avisen:

«Selv om dette sannsynligvis er usant, er det ingen ukjent sak at hemmelige tjenester har informanter, og at det ofte er tett kontakt mellom hemmelige tjenester og pressefolk. Det er et åpent spørsmål hvor vanlig dette er i Norge, men i f.eks. USA leser man ofte presseoppslag som er basert på lekkasjer fra personer tilknyttet hemmelige tjenester.

Hvorfor skulle ikke en slik leserkommentar får stå? Det er riktignok en spekulasjon, men den er helt legitim.»

Også kommentaren som hevdet at Klungtveit innerst inne vil se sine politiske motstandere drept, var innenfor, ifølge Document:

«Det er naturligvis ikke noe hyggelig å bli tillagt et drapsønske. Men store deler av de siste to hundre årenes historie i Europa har handlet om ideologisk motiverte drap, og mange mennesker har deltatt i dem.»

Document opplyser at Klungtveit ikke har tatt kontakt for å få fjernet kommentarer han reagerer på.

Document medgir at flere av kommentarene ikke holder «spesielt høy kvalitet», og at det brukes «infantile kallenavn» og «lite hyggelige ønsker», men argumenterer for at det må sees i en kontekst der Klungtveit «forsøker å gjøre seg til en eksistensiell trussel mot Document».

Avisen skriver videre:

«Documents moderatorer står hele tiden overfor dilemmaer, der de må spørre seg om de skal sette lokket på gryten eller ta det av. Mange kommentarer fjernes, men mange får også stå. Balansen er krevende.»

Document mener språket som benyttes i kommentarene er «avmaktens» språk.

«Dette handler om mennesker som ikke kan gjøre stort annet enn å komme med slike utblåsninger. Utsagnene det handler om, kunne ha vært fremført i en ølstue.»

Document påpeker at flere av kommentarene tar til orde for å utsette Klungtveit for de samme metodene som han selv har brukt.

Når det gjelder den publiserte adressen, skriver Document:

«Hvordan angjeldende moderator vurderte opplysningen om adressen på det tidspunktet, er vanskelig å utrede så lang tid etterpå. Men det er lett å forestille seg at vedkommende fant ut at Torggata 7 er virksomheten Filter Nyheters adresse i offentlige registre, og sannsynligvis tenkte at klageren ikke bor på jobben. Leserkommentaren er i grenseland, men oppfordringen som gis, er ikke spesielt giftig.»

Document etterspør en prinsipiell avklaring fra PFU om kommentarfelt, og skriver:

«[det] virker (…) som om VVP forlanger at lesernes kommentarer i kommentarfeltet under sakene må tilfredsstille de samme kravene som stilles til journalister. En avklaring på dette punktet imøteses, for dersom dette er riktig forstått, er det ensbetydende med å si at medier ikke har adgang til å la kommentarfelter være arena for mer folkelige meddelelser.

Dette er prinsipielt viktig, for en slik avvikling vil i praksis flytte enda mer av den offentlige digitale samtalen mellom vanlige mennesker over i fora hvor det ikke skjer noen som helst form for kontroll. Det fører neppe noe godt med seg.»

Document medgir imidlertid at én av de påklagede leserkommentarene var over streken, nemlig: «begynn å forfølg ham rundt omkring. Han er terrorist».

Document avviser å ha blandet nyhet og kommentar. Det er klart dekning for ordbruken, mener avisen.

Document kan heller ikke se at klager hadde rett til samtidig imøtegåelse:

«Klageren (…) helt bort fra at sakene kommer som følge av hans egen kampanje mot Document, der han selv pisker opp en kollektiv stemning uten å invitere Document til å delta i samtalen.»

Klager hadde ingen flere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en kommentarartikkel og en nyhetsartikkel i Document om Harald S. Klungtveit, redaktør i Filter Nyheter. Avisen skrev at Klungtveit «overvåker Documents lesere». Avisen skrev også at han avlyttet private samtaler under et møte med Steve Bannon i regi av Document. Redaktøren «trengte (…) seg inn for å kunne henge ut de tilstedeværende», hevdet avisens kommentator. Document publiserte kommentarartikkelen på Facebook, og påstod der at Klungtveit «trakasserte» deltagerne på Bannon-møtet. Det ble publisert en rekke leserkommentarer under begge artiklene.

Klager er Harald S. Klungtveit. Han mener Document har publisert rammende, feilaktige opplysninger. Klager har aldri overvåket eller avlyttet Documents lesere, men laget journalistikk. Ifølge klager var artiklene gjengjeldelse for et debattinnlegg der han tok til orde for å utestenge Documents redaktør fra Norsk Redaktørforening. Videre mener klager at Document har blandet sammen egne kommentarer med faktiske opplysninger. Klager reagerer også på en rekke leserkommentarer, som han mener avisen burde ha slettet.

Document mener å ha dekning for artiklene. Klager fotograferte deltagere og gjenga samtaler han ikke deltok i på Steve Bannon-møtet, og overvåkning og avlytting var en helt adekvat beskrivelse av det, argumenterer avisen. Document fremholder at klager er «en aktivist som også er journalist», og at han derfor ikke er et «vanlig medieoffer». Avisen kan ikke se å ha blandet kommentar og fakta. Document avviser at leserkommentarene burde vært slettet, bortsett fra én kommentar som uttalte at Klungtveit er en terrorist som burde forfølges.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at Document var i sin fulle rett til å rette et kritisk søkelys mot klager og hans virksomhet. Som journalist, redaktør og profilert samfunnsdebattant må han akseptere mer av pressen enn mange andre. Like fullt har også mediefolk et presseetisk vern i Vær Varsom-plakaten (VVP).

PFU kan ikke se at Document har blandet kommentarer med faktiske opplysninger, jf. VVP 4.2.

PFU forstår at klager reagerer på kommentartikkelen, og hvordan den ble presentert på Facebook. Utvalget mener påstandene er i grenseland for hva som er greit å publisere uten å innhente samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Utvalget understreker at også kommentarartikler må forholde seg til faktiske forhold, jf. VVP 3.2. Etter en samlet vurdering viser imidlertid PFU til takhøyden som skal være i meningssjangeren. PFU mener kommentaren heller utløste tilsvarsrett, altså rett til å svare i etterkant, jf. VVP 4.15.

Utvalget er mer kritisk til den andre påklagede artikkelen. I nyhetssjangeren stilles det strengere krav til opplysningskontroll og imøtegåelse enn på meningsplass.

PFU viser til VVP 3.2, som krever at pressen kontrollerer at opplysninger er riktige før publisering. Utvalget merker seg at Document i nyhetsartikkelen uten forbehold konstaterte at klager har «overvåket» og «avlyttet» avisens lesere. Det skal være rom for spissing i journalistikk, men PFU finner ikke grunnlag for at de journalistiske metodene klager benyttet, kunne betegnes som «overvåking» og «avlytting» i den konteksten som Document brukte begrepene. Utvalget understreker at også Document må akseptere kritisk journalistikk.

PFU er kritisk til at klager aldri ble kontaktet i forbindelse med artiklene. Utvalget mener klager som den angrepne part var en sentral kilde som burde vært kontaktet for å kontrollere opplysningene, jf. VVP 3.2. Utvalget viser videre til VVP 4.14, som sier at den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, skal få muligheten til å imøtegå beskyldningene. PFU mener klager hadde en åpenbar rett til å imøtegå anklagene i nyhetsartikkelen.

Når pressen åpner for leserkommentarer, medfølger et ansvar for snarest mulig å fjerne kommentarer som bryter med god presseskikk, jf. VVP 4.17. PFU mener Document burde fjernet flere av leserkommentarene under begge de påklagede artiklene. PFU reagerer på kommentarene som oppfordret til å overvåke og forfølge klager, samt at en adresse tilknyttet klager ble publisert.

PFU reagerer også på det totale omfanget av ukvemsord og udokumenterte anklager som klager ble utsatt for. Pressens ansvar for å holde øye med kommentarfelt er særlig viktig når publiseringen omhandler sterke anklager mot enkeltpersoner. Kommentarfeltet må ikke få utvikle seg til å bli «en mobb».

Document har brutt god presseskikk på punkt 3.2, 4.14 og 4.17 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 29. september 2021

Anne Weider Aasen
Øyvind Kvalnes, Nina Fjeldheim, Gunnar Kagge
Ellen Ophaug, Frode Hansen, Ingrid Rosendorf Joys