Rettsmøtene er åpne, og det er adgang til å referere det som skjer der. Begrensninger i dette krever hjemmel i lov.

Hovedreglen om åpne dører gjelder både fengslingsmøter, tilståelsessaker og hovedforhandlinger. Hvis dørene skal lukkes, må det avsi kjennelse og / eller vises til en lovhjemmel som sier dørene skal/kan lukkes.

Domstolen er pliktig til å oppgi tid og sted for rettsmøtet, dette følger av forskrift om offentlighet i rettspleien, § 2.

I familie- og barnevernsaker er hovedregelen lukkede dører (domstolloven §125(2)). 

I tillegg kan domstolen bestemme at dørene skal lukkes når hensynet til privatlivets fred, etterforskningen eller andre særlige hensyn tilsier det, jf. domstolloven §125(1a-f). I slike tilfeller må domstolen avsi kjennelse om helt / delvis lukking og spesifisere hva som er grunnlaget for lukkingen (hvilken lovhjemmel som ligger til grunn).

For rettsmøte utenfor hovedforhandling i straffesaker, som fengslingsmøter, er hovedregelen at det ikke kan refereres, jf. domstolloven § 129. Dommeren kan bestemme at referatforbudet likevel ikke gjelder – Åpen rett med referatforbud – dette må du vite.

I saker om tilståelsesdom kan det refereres, så lenge ikke retten har bestemt noe annet (Se dstl §129 og strprl §248).

 Se også: Om fotografering og filming i retten. 

Berammelse av rettssaker finner du i det rettslige saksbehandlingssystemet LOVISA, som du kan få online adgang til som journalist eller redaktør. Brukernavn og passord får du fra Domstoladministrasjonen – her finner du  søknadsskjema. På nettstedet som er reservert for pressebruk får du både navn og postnummer for rettspartenes hjemsted. Dette er markert i listene fra april 2008, ved at postnummer i partens adresse er satt inn bak navnet på person, firma eller institusjon.

Regelverk:

Forskrift om offentlighet i rettspleien handler i utgangspunktet om innsyn i dokumenter i rettspleien (se under «dokumentoffentlighet»), men i det rundskrivet hvor forskriften er omhandlet,  rundskriv G22-2201 finnes det også en oversikt over offentlighet i rettspleien generelt. Her er også reglene for møteoffentlighet omtalt.

Riksadvokatens rundskriv til påtalemyndigheten og  Justisdepartementets rundskriv til politiet omhandler ikke møteoffentlighet direkte. Begge rundskrivene sier likevel en del om hvilke opplysninger politiet og påtalemyndigheten kan gi på etterforskningsstadiet. Dette kan ha betydning for mulighetene til å få ut informasjon om for eksempel fengslingsmøter, hvor det altså i utgangspunktet er referatforbud (§ 129 første ledd).

Om møteoffentlighet utenfor straffesaker:

Forliksråd – møter i forliksrådet er i utgangspunktet offentlige.  Se tvisteloven § 6-9 her. Bestemmelsen om å lage åpne berammingslister for rettsmøter gjelder IKKE for forliksrådene, men også forliksrådene må besvare spørsmål om berammede saker etter § 2 i forskriften om offentlighet i rettspleien (se nedenfor her). Til orientering er postjournalene til forliksrådene offentlige etter offentleglova.  Les her.

Arbeidsretten: Rettsmøtene i Arbeidsretten skal som utgangspunkt gå for åpne dører. Regler om forhandlingenes offentlighet står i  arbeidstvistlovens § 23.

Fylkesnemnda for sosiale saker er forvaltningsorgan opprettet i hvert enkelt fylke for å ta seg av tvangssaker under sosialtjenesteloven og barnevernloven. Møter skal normalt holdes for lukkede dører, men kan åpnes i særlige tilfeller.  Se lovenes § 7-16.

Gjeldsforhandlinger: Åpning av frivillig gjeldsforhandling skal som hovedregel kunngjøres offentlig og rettsmøtene som holdes om gjeldsforhandlingingen er som hovedregel åpne, etter lov om konkurs og gjeldsforhandlinger § 6.  Se lovreglene her.

Konkursbehandling skjer dels i tingretten og dels i bostyre og kreditorutvalg, etter reglene i lov om gjeldsbehandling og konkurs. Når tingretten behandler konkurser er det som oftest i rettsmøter, som i utgangspunktet er åpne etter reglene i domstolloven. Se for øvring veiledning om innsyn i uttalelse nr 48 fra Konkursrådet, som du  finner her.