PFUs uttalelser i april-møtet

Her finner du PFUs uttalelser i de tre overførte sakene.

1. Sak 009/15 – Oda Karine Sparhell og Mirijam Thorsen mot Dagens Næringsliv

Pressens Faglige Utvalgs flertall uttaler:

Klagen gjelder en lengre artikkel publisert i Dagens Næringslivs (DN) lørdagsmagasin (Magasinet). Artikkelen handlet om at bloggeren Caroline Berg Eriksen, tidligere «Fotballfrue», «snakker ut» om negative kommentarer på bloggen og i diverse forum, og den kritikken hun og ektemannen nylig hadde opplevd på grunn av manipulering av bilder og falske kommentarer. Artikkelen var skrevet av DNs journalist Jonas Forsang. Intervjuet ble gjort samme uke som mye av kritikken mot Berg Eriksen var publisert.

Klager er to vanlige lesere som reagerer uavhengig av hverandre. Det vises til en åtte siders omtale i DN av Berg Eriksen uten kritiske spørsmål. Klagerne lurer på om journalistens tette bånd til managementet til Berg Eriksen, er årsaken til valg av vinkling. Klagerne hevder Jonas Forsang og samboeren Vanessa Rudjord er venner med Berg Eriksens management Peter Peters og Camilla Pihl. Videre i tilsvaret vises det til det nære vennskapet mellom Jonas Forsang og Berg Eriksens pr-rådgiver, Magnus Rønningen, og klager lurer på hvordan DN kan forsvare habiliteten når artikkelen er skrevet av en venn av medierådgiveren. Det vises til at DN var den eneste avisen som fikk intervjue Berg Eriksen på det tidspunktet, og klager mener det var svært god grunn til å stille kritiske spørsmål. I stedet mener klager at DN ble et mikrofonstativ for Berg Eriksen, og det vises til at mange lurer på om artikkelen er et bestillingsverk. Det anføres at DN skulle valgt en annen journalist til å dekke saken, eller i det minste opplyst publikum om journalistens bindinger. Det vises spesielt til Vær Varsom-plakatens punkt 2.3, men også andre punkter trekkes inn.

Dagens Næringsliv (DN) avviser anklagen om bestillingsverk. Det opplyses at det var DN som ønsket et intervju med Berg Eriksen og at DNs journalist Jonas Forsang derfor kontaktet Berg Eriksens manager, Peter Peters. Peters var på reise og Forsang ble henvist til Magnus Rønningen for kontaktinformasjon. Ifølge DN fikk Forsang tilsendt telefonnummeret av Rønningen, og Forsang kontaktet deretter Berg Eriksen. Berg Eriksen var i usikker på om hun ville stille til intervju, men takket til slutt ja. Ifølge DN ble det ikke lagt føringer på innholdet annet enn at Berg Eriksen skulle få god plass til fortelle sin side av saken. Det var heller ingen andre tilstede under intervjuet. DN viser i tilsvaret til at Forsang og Peters ikke har den type bindinger som klagerne hevder. Derimot er Rønningen og Forsang venner, og avisen ser at de med fordel kunne opplyst om dette, men anfører at da Forsang gjennomførte intervjuet var han ikke kjent med at Rønningen hadde noen rolle utover å formidle kontaktinformasjon. Forsang forholdt seg kun til Berg Eriksen. DN avviser at Forsang har opptrådt i strid med kravet til integritet og uavhengighet, jf. Vær Varsom-plakatens punkt 2.2. DN viser også til at avisen har vært åpne om Forsang og Rønningens vennskap i pressen i ettertid, jf. punkt 2.3.

Pressens Faglige Utvalg mener klager tar opp viktige presseetiske spørsmål. Utvalget minner om at den tillit og troverdighet redaktørstyrte medier er avhengig av, bygger på prinsippet om fri og uavhengig journalistikk. Publikum skal være trygg på at det redaksjonelle stoffet er fritt for andre bindinger enn det rent journalistiske, jf. Vær Varsom-plakatens kapittel 2 om integritet og ansvar.

I det påklagede tilfellet kan utvalget forstå at publikum reagerer på artikkelens stil og omfang, sett i lys av antagelser publikum har ytret om Forsangs nære vennskap til managementet og pr-apparatet bak Berg Eriksen, jf. spekulasjoner om at artikkelen var et bestillingsverk. Spørsmålet er om antagelsene om vennskap er korrekte, eventuelt om vennskapet har påvirket artikkelens innhold, og om mistanken har svekket DNs troverdighet på en slik måte at god presseskikk er brutt.

Ut ifra det som fremkommer i tilsvarsrunden, mener utvalget at Jonas Forsang og Peter Peters/Camilla Pihl ikke har den type bindinger som skaper habilitetsutfordringer for Forsangs rolle som journalist. Derimot ser utvalget at Jonas Forsang og Magnus Rønningen har en binding som krever at Forsang må være seg den bevisst når han opptrer som journalist og skal dekke forhold som angår Rønningen eller Rønningens interesser, jf. punkt 2.2 og 2.3.

Til tross for Forsangs dokumenterte vennskap med Rønningen, legger utvalget til grunn for sin vurdering DNs egen beskrivelse av hvordan intervjuet kom i stand og hvordan det ble gjennomført. Ut fra dette, mener utvalgets flertall at Forsang i møte med Berg Eriksen ikke har brutt kravene i Vær Varsom-plakatens punkt 2.2, hva gjelder integritet og uavhengighet.

Utvalget viser videre til Vær Varsom-plakatens punkt 2.3, hvor det stilles et presseetisk krav til åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet. Utvalget mener DN med fordel kunne ha opplyst om det nære vennskapet mellom artikkelforfatter og intervjuobjektets PR-ansvarlige. Men utvalgets flertall mener det ikke er godtgjort at dette nære vennskapet har påvirket det redaksjonelle arbeidet med artikkelen på en slik måte at det innebærer et brudd på punkt 2.3.

Etter en samlet vurdering har Dagens Næringsliv ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 28. april 2015

Alf Bjarne Johnsen,
Tone Angell Jensen, Alexander Øystå,
Henrik Syse, Reidun Førde

Utvalgets mindretall mener bloggeren hadde åpenbare økonomiske interesser i å fremstå i godt lys overfor mulige sponsorer, etter at hennes troverdighet var torpedert i en rekke medier. Berg-Eriksen valgte å avvise alle andre medier, det var kun for DN hun stilte opp og «snakket ut» over åtte sider. Journalisten er nær venn med Berg-Eriksens PR-rådgiver, som også har «økonomiske eller andre grunner» til å kunne ønske å øve innflytelse på det redaksjonelle innhold, jf. plakatens punkt 2.2.

Det er denne bindingen i seg selv, og ikke graden av dokumentert kontakt i forbindelse med intervjuet, som gir leserne grunn til å tvile på om journalistikken er uavhengig. DNs journalist har gjennom vennskapet en dobbeltrolle som kan svekke avisens troverdighet. Når DN heller ikke er åpne om dette forhold som kan påvirke habiliteten før det blir stilt kritiske spørsmål i etterkant av intervjuet, bryter avisen også punkt 2.3.

Utvalgets mindretall mener Dagens Næringsliv har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. april 2015

Liv Ekeberg

2. Sak 059/15 – Jon Andreas Håtun mot Her og Nå

Pressens Faglige Utvalg uttaler:

Klagen gjelder en artikkel publisert i Her og Nås utgave nr. 8/2015 som omhandlet Jon Andreas Håtuns sorg etter at kona Anbjørg døde. Inne i artikkelen ble det opplyst at Håtuns uttalelser stammet fra et innlegg han holdt på et arrangement i regi av Kreftforeningen. På forsiden var det et arkivbilde av paret Sætre Håtun og tittelen «Anbjørgs ektemann SORGEN GÅR IKKE OVER» sammen med en gul stjerne og teksten «1 år siden hun døde!»

Klager er Jon Andreas Håtun. Han reagerer sterkt på oppslaget, spesielt forsiden, da han ikke har stilt opp i noe intervju med Her og Nå. Klager skriver han ikke var informert om oppslaget. Det vises til at hans innlegg var ment for et dedikert publikum, og ikke som en riksdekkende kjendissak. Ifølge klager hadde han også formidlet til Her og Nå på arrangementet at han ikke ville ha noen omtale. Han mener Her og Nå skulle opplyst på forsiden at han uttalt seg på et arrangement. Det reageres spesielt på den gule stjernen. Han viser til at dette er en salgsstjerne, og at hans kones bortgang brukes til å selge blader. Etter klagers mening, har Her og Nå utnyttet hans sorg og stjålet hans historie uten samtykke. Når Her og Nå så åpenbart var klar over hans sorg, så finner klager det klanderverdig at bladet ikke har tatt et snev av hensyn.

Her og Nå synes det er trist at Håtun reagerer så sterkt på å bli gjengitt fra et offentlig arrangement bladet ble ønsket velkommen til å dekke. Det vises til epost fra Kreftforeningen, der det også ble opplyst at det kunne siteres og fotograferes fra scenen. Det vises også til at hele arrangementet ble streamet av Kreftforeningen, og fortsatt ligger ute på nettet. Her og Nå skriver at Håtun visste at det var journalister i salen og han takket ja til å stille opp på et bilde da han ankom arrangementet. Derimot ønsket han ikke å bli intervjuet, noe Her og Nå respekterte. Videre anføres at Håtun er et erfarent intervjuobjekt som har snakket med flere medier om sin sorg tidligere. Her og Nå mener Håtun holdt et viktig innlegg i det offentlige rom, som betyr mye for mange. Det vises også til at Anbjørg var svært åpen om sykdommen. Ifølge bladet kommer det tydelig frem i artikkelen at Håtun uttalte seg i regi av arrangementet. Det avvises at det ble inngått noen avtaler om at det ikke skulle gjengis fra scenen. Her og Nå ble heller ikke kontaktet i etterkant.  Den gule stjerna er en del av bladets ordinære layout, og brukes omtrent i hver eneste sak og er en saksopplysning, skriver Her og Nå.

Pressens Faglige Utvalg vil generelt understreke at profilerte personer som for eksempel forfattere, musikere, programledere etc. må tåle medieomtale utover det de selv velger. Videre er utvalget av den oppfatning at den som lar seg intervjue eller på andre måter formidler et budskap fra en åpen scene, må regne med at sitater gjengis også andre steder. Etter utvalgets mening, var det derfor presseetisk akseptabelt av Her og Nå å videreformidle klagers uttalelser slik det var gjort i artikkelen.

Derimot finner utvalget forsiden å være mer presseetisk problematisk. Som det står i Vær Varsom-plakaten er det god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier, jfr. punkt 4.4. I det påklagede tilfellet er ikke kilden andre medier, men et annet arrangement. Utvalget har imidlertid tidligere uttalt at kildehenvisning ikke kun er et opphavsrettslig spørsmål, men også et spørsmål som angår den gjengitte kilden. (jfr. PFU-sak 091/13). I det påklagede tilfellet var Her og Nå klar over at Håtun var i sorg, jfr. tittel og at han ikke ville bli intervjuet av Her og Nå. I lys av dette mener utvalget at Her og Nå på forsiden kunne tydeliggjort hvor han uttalte seg.

Selv om utvalget forstår klagers reaksjon, også sette i lys av at oppslaget på forsiden kom uventet på ham, finner likevel ikke utvalget dette alvorlig nok til å felle Her og Nå for brudd på god presseskikk. Det vises til at klager er en medievant person som var klar over at det var journalister til stede for å dekke arrangementet. Han ble sitert korrekt, og han har også tidligere uttalt seg om sorgen. Det kommer dessuten tydelig frem i selve artikkelen hvor uttalelsene er hentet fra. Hva gjelder layout, viser utvalget til at dette en del av Her og Nås tabloide uttrykk, og noe som må tolereres.

Her og Nå har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 28. april 2015

Alf Bjarne Johnsen,
Tone Angell Jensen, Liv Ekeberg, Henrik Syse, Reidun Førde

3. Sak 083/15 – Agder Journalistlag mot Agderposten

Pressens Faglige Utvalgs flertall uttaler:

Klagen gjelder en større featureartikkel i Agderposten, både i papirutgaven og på nett. Artikkelen handlet om Havforskningsinstituttets avdeling Flødevigen i Arendal. I artikkelen ble Flødevigen framstilt som et internasjonalt miljø med fremragende forskning. Både tekst og bilder var produsert av en ansatt ved institusjonen. Vedkommende ble presentert med navn og tittel i byline – tilsvarende journalistenes byliner i avisen.

Klager er Agder Journalistlag, som mener Agderposten har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens krav om å skille mellom reklame og redaksjonelt innhold. Klager karakteriserer artikkelen, over flere sider, som en «velrettet annonse». Klager mener også publiseringen er i strid med de fleste punkter i Tekstreklameplakaten.

Agderposten avviser klagen. Det anføres at det dreier seg om en redaksjonell artikkel, mottatt utenfra, redaksjonelt behandlet og tydelig merket. Det opplyses at artikkelen ikke var bestilt og at det ikke er utbetalt honorar.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klagen gjelder presseetikkens krav om et tydelig skille mellom redaksjonelt innhold og reklame. Mens klager mener det dreier seg om reklame kaller avisen det en redaksjonell artikkel og mener at det anførte punktet i Vær Varsom-plakaten, punkt 2.6, ikke kommer til anvendelse. Utvalget er oppmerksom på at mange redaksjoner er under et betydelig press for å publisere stoff fra utenforstående aktører. Derfor er det spesielt viktig at pressen er seg bevisst hvor de presseetiske grensene går på dette området.

Utvalget legger til grunn at initiativet til artikkelen kommer fra Flødevigen og at avisen ikke har betalt honorar. Det er med andre ord ikke snakk om reklame i klassisk forstand, definert som salg av publisitet mot betaling.

Klager har i sitt tilsvar søkt å etablere et skille mellom «redaksjonelt materiale» og «journalistikk» med den hensikt å slå fast at den påklagede publiseringen ikke er journalistikk. Også Tekstreklameplakaten, som klager viser til, trekker opp et slikt skille og påpeker at «Medienes troverdighet er avhengig av et klart skille mellom journalistisk materiale på den ene siden og reklame/sponsing/produktplassering og annet ikke-journalistisk materiale på den andre». Selv om artikkelen ikke er en reklame i tradisjonell forstand, mener utvalget at den heller ikke kan oppfattes som journalistikk, definert som fritt og uavhengig innhold. Utvalget mener derfor publiseringen var i strid med Tekstreklameplakatens punkt 6 som advarer mot ukritisk videreformidling av PR-stoff og minner om at det stilles særlig krav til aktsomhet når redaksjonen mottar materiale fra profesjonelle informasjonsleverandører.

Utvalget leser artikkelen og bildematerialet som en uforbeholden hyllest til Flødevigen og forskningsmiljøet, skrevet av institusjonens egen informasjonsmedarbeider. Reportasjen har en form og et innhold som ikke skiller det fra redaksjonelt stoff for øvrig, bortsett fra opplysningen om hvem som er forfatter/fotograf. Saken har til og med en ordinær førstesidehenvisning, noe som styrker inntrykket av at dette er ordinært redaksjonelt stoff.  Dette innebærer, slik utvalget ser det, at Agderposten ikke har opprettholdt det presseetisk påkrevde skillet mellom kommersielt og journalistisk materiale. Utvalget vil understreke at om avisen har betalt for artikkelen eller ikke, er uten betydning i det foreliggende tilfellet. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 2.6. Skulle denne artikkelen ha vært på innsiden av presseetikken, måtte den ha vært langt tydeligere merket. Eksternt stoff kan i seg selv være akseptabelt, men det må være åpenbart for publikum at det ikke dreier seg om journalistisk materiale.

Utvalget viser også til Tekstreklameplakatens innledningsformulering: «Tekstreklame oppstår når kommersielle interesser blir eksponert eller positivt omtalt på redaksjonell plass ut fra andre hensyn enn uavhengig og kildekritisk journalistikk.»

Utvalgets flertall mener Agderposten har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. april 2015

Alf Bjarne Johnsen,
Tone Angell Jensen, Liv Ekeberg, Henrik Syse, Reidun Førde

Utvalgets mindretall uttaler:

Innhold fra eksterne, ikke-redaksjonelle aktører må etter VVP 2.6 merkes på en så tydelig måte at leseren forstår at avsender ikke er uavhengig. Agderposten har merket både billedtekster og byline med «Havforskningsinstituttet», og burde også ha utstyrt inngangen til featureartikkelen med en tydelig opplysning om at artikkelen var skrevet av en medarbeider derfra.

På dette punkt har Agderposten opptrådt kritikkverdig.

Alexander Øystå

Web-tv

Debatten av de tre ovenfor nevnte sakene ble også overført på Journalisten. Opptaket finnes her.

Konklusjoner

Konklusjonene i alle saker som fikk full behanlding under tirsdagens møte endte slik:

PFU-basen

Alle PFUs uttalelser er nå publisert i PFU-basen.