Her er PFUs uttalelser

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen omhandler bildebruken i et oppslag på nett i Romerikes Blad (RB). En kronikk skrevet at en Ap-politiker ble illustrert med et arkivbilde av barn på ski. Ett av barna på bildet var spesielt fremtredende og identifiserbart. Kronikken drøftet hvordan samfunnet kan motvirke nedgang i fødselstallene.

Klager er moren til det avbildede barnet. Hun viser til VVPs punkt 4.10., og er kritisk til at bildet av barnet ble brukt i en kronikk om lave fødselstall. Hun oppgir at hun som mor misliker at bildet av barnet blir brukt i andre sammenhenger enn den opprinnelige.

Romerikes Blad mener å ha utvist tilstrekkelig varsomhet, og kan ikke se å ha brutt god presseskikk. RB fremholder at bildet ble fjernet da avisen ble kontaktet av klager, og at redaksjonen tilbød seg å beklage bildebruken. RB medgir at avisen kunne ha vært mer skjønnsom ved valg av bilde, og ser at det kan diskuteres om redaksjonen burde ha spurt om tillatelse til republisering. RB anfører imidlertid at bildet ble brukt i en «positiv setting» og at det ikke ble lagt noen særskilte restriksjoner for bruken av bildet da det ble tatt. Redaksjonen kan heller ikke se at bildebruken har fått noen konsekvenser for barnet bortsett fra at moren misliker den.

Pressens Faglige Utvalg registrerer at RB opprinnelig fikk tillatelse fra klager til å bruke det omstridte bildet i avisens dekning av et skirenn. Selv om det ikke ble knyttet restriksjoner til eventuell gjenbruk av bildet fra klagers side, vil utvalget understreke at det å gjenbruke arkivbilder av barn fordrer ekstra stor varsomhet fra redaksjoners side. RB skriver selv at avisen kunne ha opptrådt mer skjønnsomt i denne saken, noe utvalget er enig i.

Utvalget registrerer at kronikken som bildet ble knyttet til, diskuterte tiltak for å få opp fødselstallene i Norge, noe som etter utvalgets syn ikke er et spesielt brennbart tema. Det avbildede barnet er heller ikke navngitt. Like fullt mener utvalget at RB burde ha innhentet tillatelse fra foresatte før redaksjonen benyttet bildet som en illustrasjon til kronikken. Det faktum at kronikken inngikk i en politisk debatt, kommer også til vurdering.

På generelt grunnlag vil utvalget oppmuntre til konstruktiv dialog mellom redaksjoner og dem som er berørt av redaksjonenes omtale. I så måte synes utvalget det er positivt at RB raskt etterkom klagers ønske om å fjerne bildet. Men utvalget vil understreke viktigheten av å ha klare regler og rutiner for gjenbruk av bilder i andre sammenhenger enn den opprinnelige, jf. VVPs punkt 4.10. Særlig gjelder dette bilder av identifiserbare barn.

Utvalget finner at Romerikes Blad har opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 26. mai 2015

Alf Bjarne Johnsen, Kirsti Husby, Frode Hansen, Øyvind Brigg, Eva Sannum, Amal Aden, Henrik Syse

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et innslag fra TV2 hjelper deg, samt tilknyttede publiseringer, der en tidligere ansatt i et parkeringsselskap mistenker at han får trafikkbøter som en hevnaksjon.

Klager er selskapet Q-Park. I en bredt anlagt klage mener selskapet at TV2 har bragt feilinformasjon selv om kanalen har mottatt korreksjoner. Retten til imøtegåelse har vært illusorisk, mer for å skape TV-drama enn for å få frem realitetene. Konkret gjelder klagen punktene 3.2., 4.1., 4.4., 4.13. og 4.14. i Vær Varsom-plakaten (VVP).

TV2 avviser alle klagene, og mener de har fulgt ordinære journalistiske prinsipper, godt innenfor presseetikken. En av medienes oppgaver er nettopp å sette søkelys på kritikkverdige forhold og å beskytte enkeltmennesker mot overgrep fra store private selskaper, som her.

Pressens Faglige Utvalg mener at saken kan deles i tre trinn. Det ene er uenigheten rundt kontrollavgiftene som er utdelt. Her er det springende punkt hvor mange bøter som de siste ni år er utdelt feilaktig. Neste trinn er om disse feilbøter til en tidligere ansatt beviser at det hersker en ukultur i selskapet, og at selskapet generelt driver med juks og er hevngjerrig. Endelig er det et spørsmål om konseptet TV2 hjelper deg er mer opptatt av underholdende dramatikk, enn av å finne sannheten, slik klager hevder.

Når det gjelder antallet kontrollavgifter, er faktum at den tidligere ansatte er ilagt syv bøter av Q-Park. I tillegg omtales en åttende bot som den tidligere ansatte hevder at han mottok da han fortsatt jobbet for Q-Park. Bøtene er ilagt over en periode på ni år. Én er betalt, og heller ikke omtvistet. Tre bøter er opphevet av parkeringsplassens eier, som er boligsameiet der den tidligere ansatte bor. Et hovedpoeng for Q-Park har vært å få frem at opphevelsen av disse tre ikke skyldes at Q-Park har gjort noen feil. Bøtene er opphevet av andre grunner, mener klager. Det som imidlertid ikke er omtvistet, er at minst tre av de gjenværende bøtene var feilaktig ilagt. De ble derfor også slettet av Q-Park, etter klage.

Partene bruker mye krefter på å diskutere antallet feilaktige bøter. Til det vil PFU bemerke at hovedpoenget i TV2s publiseringer ikke har vært en kvalitetsbedømming av parkeringsselskapets praksis. Hovedfokus var om Q-Park brukte sin makt som utsteder av bøter til å trakassere en tidligere ansatt. Ordet «hevn» var en gjenganger. Og det ble hevdet at Q-Park har en ukultur og driver med juks.

Når det fremsettes så vidt alvorlige anklager, er det åpenbart at retten til samtidig imøtegåelse gjelder. Det kan skje på flere måter, og utvalget vil bemerke at et selskap som Q-Park må forventes å bidra til å belyse en sak som blir satt under et berettiget kritisk søkelys av mediene. Korrespondansen mellom partene viser at TV2 og Q-Park, under forhåndsdialogen, etter hvert klarte å belyse de faktiske enkeltopplysninger. Q-Parks syn er også tatt med i TV2s dekning. Imøtegåelsesretten er således i prinsippet ivaretatt.

PFU merker seg videre at de seks ettergitte bøtene er gitt over flere år, under forskjellige omstendigheter, og gjelder forskjellige biler. Ledelsen i Q-Park i dag er en annen enn den som hadde en konflikt med den ansatte. Når det gjelder alvorlige påstander om hevn, juks og ukultur i et parkeringsselskap, er eneste synlige kilde en tidligere ansatt som ifølge eget utsagn ble uønsket på arbeidsplassen for flere år siden. Kilden er i sin fulle rett til å mistenke at Q-Park ilegger hevnbøter, men når TV 2 lar denne mistanken dominere reportasje, forhåndsannonsering og nettartikkel, er det rimelig å kreve at uttalelsene sannsynliggjøres ut over denne kilden, jf. punkt 3.2. om nødvendighet av kildekritikk og kontroll av opplysninger. Utvalget anser ikke det omtvistede antallet feilaktige bøter som en tilfredsstillende sannsynliggjøring av kildens mistanker. Siden diskusjonen om antallet bøter er kjernen i saken, er det uklart for utvalget hvorfor TV2 ikke snakket med boligsameiet — som faktisk hadde opphevet halvparten av de ettergitte bøtene.

TV2 burde også, etter utvalgets syn, ha strukket seg lenger for å korrigere hovedpåstanden om at Q-Park hadde gitt seks feilaktige bøter. Selv om selskapet i relativt god tid før sending fremla dokumentasjon for at bare tre av de seks bøtene uomtvistelig var feilaktig ilagt, ble denne informasjonen bare hengt på som en hale i sendingen, i tillegg til at TV2 feilaktig påsto at kanalen først fikk opplysningene samme dag. Utvalget viser til VVPs punkt 4.13., som sier at feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.

TV2 har brutt god presseskikk.

Oslo, 26. mai 2015

Alf Bjarne Johnsen, Kirsti Husby, Frode Hansen, Eva Sannum, Amal Aden, Henrik Syse

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder NRK Brennpunkts omtale av Statens kvalitetssikring for store investeringsprosjekter, og forskning omkring denne ordningen. Programmet ble sendt i september 2014.

NTNU ved forskningsprogrammet Concept er klager. På tross av omfattende dialog med NRK før programmet, mener NTNU at deres forskning er presentert på en uredelig måte, og at redaksjonen bevisst har fordreid eller fortiet deres innspill.

NRK Brennpunkt avviser klagen, og mener å ha strukket seg langt for å ta med forskernes syn. Men NRK mener ut over dette å stå fritt til å drive sine egne undersøkelser for å belyse viktige samfunnsspørsmål.

Klagen gjelder både TV-dokumentaren og en samtidig nettartikkel. Selv om disse ikke er identiske, behandles de presseetiske problemstillinger under ett.

Pressens Faglige Utvalg vil berømme NRK for i dette programmet å ha tatt fatt i viktige og kompliserte samfunnsspørsmål.

Utvalget konstaterer at det i den journalistiske prosessen forut for publiseringen er gjennomført ett intervju, og dessuten at partene har hatt en omfattende mailkorrespondanse. NTNU og NRK ser ulikt på begrepsapparat, på forskningsmetoden som er brukt og det som kan kalles fakta saken.

Utvalget ser at det er vanskelig å fremstille komplekse økonomiske sammenhenger i TV- formatet, og redaksjonen må i noen grad velge mellom høyt presisjonsnivå og forståelig fremstilling. Det kan, som her, være ulike syn på resultatet, men utvalget mener at NRK i hovedsak har lagt premissene åpne og forklart sin fremgangsmåte. Hovedfokus for NRK er om kvalitetssikringsordningen virker, ikke om NTNU har gjort en god jobb i sin forskning på ordningen. Derfor kan heller ikke NTNU påberope seg noen generell rett til imøtegåelse på NRKs alternative undersøkelser, som klagen i noen grad legger opp til, men kun det som gjelder egen undersøkelse. Utvalget mener at NRK med fordel kunne har redegjort bedre for forskjellene i utregningsmetode og grunnlag mellom NTNUs forskning og NRKs videre undersøkelse. Likevel mener utvalget at premissene for fremstillingen er tilstrekkelig tydeliggjort, slik at dette ikke innebærer et presseetisk brudd.

Utvalget mener videre at NRKs fremleggelse av egne tall i programmet, og med den påfølgende forklaringen, ikke innebærer en sterk beskyldning av faktisk art mot NTNU, jfr. VVPs punkt 4.14 om imøtegåelsesretten. NTNU har imidlertid flere ganger avslått muligheten for å komme til orde i programmet med sitt syn. Spørsmålet blir dermed om NRK likevel burde opplyst om hvorfor NTNU ikke ønsket å stille til intervju om de nye tallene. Utvalget mener at NRK med fordel kunne ha opplyst om at NTNU bestred NRKs utregning. Dette ville gitt seerne et mer balansert bilde. Men ettersom utvalget mener at tallene i seg selv ikke medfører en sterk beskyldning mot, eller mistenkeliggjøring av, NTNU, kan utvalget derfor heller ikke se at denne utelatelsen medfører et brudd på god presseskikk.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at NRK ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 26. mai 2015

Alf Bjarne Johnsen, Øyvind Brigg, Frode Hansen, Eva Sannum, Amal Aden, Henrik Syse