Unntak – urimelig arbeidskrevende
Viser til vårt innsynskrav med saksnummer (………………..) og avslag på dette mottatt (……….dato……….)
Avslaget er hjemlet i offentlighetslovens §12 bokstav b, som gjelder unntak for resten av dokumentet der det vil være «urimeleg arbeidskrevjande» for organet å skille de ut. Vi ønsker å påklage vedtaket.
Det er kun anledning til å gjøre unntak etter offl. §12 dersom dokumentet inneholder opplysninger som lovlig kan unntas innsyn. Unntaksbestemmelsen som avslaget viser til er knyttet til opplysninger, ikke hele dokumenter. Dette skriver Justis- og beredskapsdepartementets om §12 i Rettleiar til offentleglova (s. 69, punkt 5.2):
«Ved praktiseringa av § 12 er det viktig å vere merksam på at reglane i den nye lova som knytter unntakshøvet til opplysningar, er innførde for å oppnå auka innsyn, og at det klare utgangspunktet er at resten av dokumentet skal vere offentleg. Offentleglova § 12 må ikkje praktiserast slik at dette utgangspunktet blir undergrave.»
Når det gjelder unntaksbestemmelsens bokstav b, er dette en snever unntaksregel som kun gir anledning til å unnta dokumentet dersom det ville være «urimeleg arbeidskrevjande å skilje ut dei opplysningane som er omfatta av ei unntaksføresegn.»
Rettleiar til offentleglova utdyper hva de legger i begrepet «urimelig arbeidskrevende» (s. 70, punkt 5.2):
«Det vil vere aktuelt å bruke denne føresegna når det blir kravd innsyn i store dokument, og dei opplysningane som fell inn under eit unntak er spreidde over heile eller store delar av dokumentet, slik at det blir svært arbeidskrevjande å gjennomgå dokumentet og fjerne dei opplysningane som skal haldast utanom innsyn. Det dreier seg altså om eit nokså snevert unntak som ikkje vil gi grunnlag for å gjere unntak for resten når det gjeld dokument av vanleg storleik. Dette gjeld sjølv om eit dokumentet av vanleg storleik inneheld mange opplysningar som kan haldast utanom innsyn.»
At lovens ordlyd benytter uttrykket «urimeleg arbeidskrevende» gjør at det skal mye til for at denne unntaksbestemmelsen kan anvendes.
Sivilombudsmannen uttaler i sak 2014/1865 at det det kun er arbeidet med å skille ut opplysningene som skal vurderes:
«Ombudsmannen bemerker at det kun er arbeidet og tiden med å skille ut unntaksopplysningene, som kan regnes med ved vurderingen av om vilkåret i offentleglova § 12 bokstav b for å unnta resten av dokumentet er oppfylt. Bestemmelsen kan ikke brukes for så vidt gjelder arbeidet og tiden som går med til gjennomlesingen av dokumentet og vurderingen av selve unntakshjemmelen, jf. Justis- og beredskapsdepartementets lovavdelings uttalelse 1. mars 2011, JDLOV-2010-8205.»
Vi minner om at offl. §12b ikke kan benyttes dersom det er datateknisk kompetanse eller manglende utstyr som gjør arbeidet med å unnta opplysningene «urimelig arbeidskrevende». Dette påpekes av Sivilombudsmannen i sak 2014/127:
«Verken forarbeidene eller departementets rettledning omtaler muligheten for å unnta hele dokumentet etter offentleglova § 12 bokstav b begrunnet i mangel på tekniske løsninger for å skille ut eksempelvis taushetsbelagte opplysninger.»
Ombudsmannen skriver videre:
«Slik unntaksbestemmelsen er formulert, må det kunne forventes at forvaltningsorganet gjør visse undersøkelser for å bringe på det rene om det er teknisk mulig å skille ut opplysningene og hvor arbeidskrevende dette vil være. Det er i den forbindelse grunn til å minne om at utgangspunktet er at det bare skal gjøres unntak fra offentlighet i den utstrekning et unntaksbehov gjør seg gjeldende.»
Vi minner også om Sivilombudet i 2014/127, med henvisning til Justisdepartementets lovavdelings uttalelse JDLOV-2010-8205, uttalte at det i de tilfeller hvor det bes om innsyn i flere dokumenter, må vilkårene i offentleglova § 12 bokstav b være oppfylt for hvert enkelt dokument. Hver dokument må vurderes for seg.
Hva som er «urimelig arbeidskrevende» må også tolkes i lys av hvor viktig opplysningene er. Jo større offentlig interesse, jo mer skal det til for å unnta. Det kan bare gjøres unntak fra Offentlighetsloven der det er et reelt behov for unntak som veier tyngre enn det generelle hensynet til offentlig innsyn. Dette er et grunnleggende prinsipp som både følger av plikten til å utøve merinnsyn etter Offl. §11 og som Stortinget vektla i sin behandling av offentleglova i Innst. O. nr. 41 (2005-2006) punkt 2.4.2.
Vi minner også om at formålet med offentlighetsloven er å legge til rette for en åpen og gjennomsiktig forvaltning, og med dette styrke demokratiet og ytringsfriheten. Det er i lovens forarbeider lagt til grunn at formålsbestemmelsen og prinsippene bak den har rettslig verdi ved tolkning av lovens enkeltbestemmelser (se Ot.prp.nr.102 (2004–2005) s. 24).
På bakgrunn av ovenstående ber vi om en ny vurdering av avslaget.
Dersom avslaget opprettholdes, ber vi om at vår klage oversendes klageinstans «uten ugrunna opphold», med kopi til oss, i tråd med offentleglova §32(1).