Du får ikke innsyn pga det eierinteresser i privat selskap
Klage på avslag på innsyn
Det vises til avslag på krav om innsyn.
Innsynskravet
Vårt innsynkrav er avslått med henvisning til offentlighetslovens § 23(4), dvs. unntak er nødvendig for å verne offentlige eierinteresser. Vi vil med dette påklage avslaget.
Om unntaket
For at dette unntaket skal kunne begrunne hemmelighold må det for det første være snakk om dokumenter som gjelder et selskap der stat eller kommune har eierinteresser, og dette selskapet må ikke være omfattet av offentleglova.
Videre må dokumentene gjelde utøvelse av eierskap i det aktuelle selskapet, jf. ordlyden i bestemmelsen og forarbeidene til offentleglova, Ot.prp. 102 (2004-2005), punkt 16: ” I høve til statlege selskap gjeld føresegna berre når det er regjeringa eller eit departement som i eigenskap av eigar behandlar saker som gjeld selskapet. (…) Unntaket kan ikkje brukast når eigarorganet i høve til selskapet opptrer som forvaltningsorgan og ikkje som eigar.”
I Justisdepartementets rettleier til offentleglova, punkt 8.8.5 står det følgende om denne type dokumenter:
«Unntakshøvet vil til dømes omfatte dokument om organiseringa av selskapet, føremål og målsetjingar for drifta eller økonomiske spørsmål, styredokument m.m. For selskap der staten har eigarinteresser, kan dette unntaket berre nyttast når det er regjeringa eller eit departement som handterer saker i eigenskap av å vere eigar. Føresegna omfattar ikkje handsaming i direktorat eller andre utskilde organ. I saker der kommunar og fylkeskommunar har eigarinteresser vil unntaket gjelde uavhengig av kva kommunal eller fylkeskommunal eining som handterer sakene.
Unntaket vil ikkje gjelde for eit sjølvstendig rettssubjekt som er omfatta av lova når dette handterer saker som gjeld selskap det har eigardelar i. Unntaket kan ikkje nyttast når eigarorganet opptrer som forvaltningsorgan, til dømes gjennom å utøve offentleg kontroll. Det er vidare eit vilkår for å bruke unntaket at det aktuelle rettssubjektet som eigarinteressene gjeld ikkje er omfatta av offentleglov»
Krav om ny vurdering
Vi ber om en ny vurdering både på om dokumentet gjelder et selskap som et departement, en kommune eller fylkeskommune har eierinteresser, og om dette selskapet er omfattet av offentleglova. Videre ber vi om en ny vurdering av om dokumentet angår utøvelse av eierskap, og ikke annen forvaltningsvirksomhet. Sistnevnte gjør at unntaket ikke kommer til anvendelse.
Endelig må unntak være så nødvendig at det overstiger samfunnets interesser i utøvelse av statlig eierskap, jf. plikten til å utøve merinnsyn etter offentleglova § 11:
I Ot. prp. 102 (2004-2005) punkt 12.3.7 angir departementet hva som er hovedformålet med dette unntaket: ”Departementet meiner at det er viktig å oppretthalde god og skriftleg korrespondanse mellom eigar og selskap, og at unntaket er godt grunngitt. Innsyn vil kunne skade konkurranseevna til selskapet og det offentlege sin kontroll som eigar. Departementet går derfor inn for å behalde unntaket, samtidig som unntakshøvet blir snevra inn ved at det berre omfattar kommunikasjon med selskap som fell utanfor verkeområdet til lova”.
Unntak må altså være nødvendig for å opprettholde god og skriftlig korrespondanse mellom eier og selskap, og det må være en reell fare for at konkurranseevnen til enten selskapet eller det offentlige, blir skadet. Dette må veies opp mot Stortingets mål om mest mulig åpenhet om denne type virksomhet, noe som blant annet er angitt eksplisitt i formålsparagrafen til offentleglova, § 1, og regjeringens løfter om åpenhet, angitt blant annet i Regjeringens eierskapspolitikk, se St.meld. 13 (2010-2011) punkt 5.4:
«Staten forvalter store verdier i norske selskaper på vegne av samfunnet. Regjeringen mener de store kravene som stilles til staten som eier, innebærer at staten må utøve eierskapet profesjonelt. Dette er avgjørende for å sikre verdiene og slik skape tillit til staten som en stor eier både hos investorer og aktører i næringslivet, og hos innbyggerne gjennom en god avkastning på de midlene som fellesskapet har investert i selskapene.
Regjeringen vil forvalte statens eierskap i tråd med statens etablerte prinsipper for godt eierskap. Disse prinsippene retter seg mot alle statlige selskaper enten de er heleide eller deleide. Rolledelingen mellom styret og eier i henhold til aksjelovene skal ligge til grunn i statens eierskapspolitikk. Statens eierstyringsprinsipper er utformet i tråd med allment aksepterte eierstyringsprinsipper og omhandler vesentlige forhold som likebehandling av aksjonærer, åpenhet, uavhengighet, styresammensetting, styrets rolle, samfunnsansvar mv. »
Profesjonelt eierskap handler altså også om å utvise åpenhet. I tråd med dette bør terskelen for å unnta hele dokumenter være høy. Det oppfordres derfor også til å vurdere om det er mulig å gi innsyn i flere opplysninger, dersom en fastholder at hemmelighold er nødvendig.
På bakgrunn av ovenstående ber vi om en ny vurdering av avslaget.
Krav om utvidet begrunnelse:
Hvis avslaget fastholdes, ber vi om en utvidet begrunnelse for avslaget i tråd med offl. § 31(2), der en både begrunner hvorfor en mener § 23(1) gir hjemmel for unntak, og angir de hovedhensyn som har vært avgjørende i vurderingen av å nekte innsyn.
Oversendelse av klagen:
Vi ber samtidig om at klagen oversendes klageinstans ”uten ugrunna opphold”, slik som er kravet i offl. § 32. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å bringe saken inn for Sivilombudsmannen.
Med hilsen
Kopi: Norsk Presseforbund ved Offentlighetsutvalget