Tilbake til "Klag på 1-2-3"

Du får avslag fordi det ikke eksisterer en slik sammenstilling som du har bedt om

KLAGE OVER AVSLAG PÅ INNSYN I SAMMENSTILLING FRA DATABASE

Det vises til avslag på krav om innsyn i sak/dokument… Avslaget er begrunnet i at det ikke finnes en slik sammenstilling som vi har bedt om.

Vi ønsker med dette å påklage vedtaket. Etter offentleglova § 9 kan alle kreve innsyn i ”ei samanstilling av opplysningar som er elektronisk lagra i databasane til organet dersom samanstillinga kan gjerast med enkle framgangsmåtar.”

Det vil si at ethvert offentlig organ har plikt til å etablere et nytt dokument dersom det er nødvendig for å etterkomme et innsynskrav, såfremt dokumentet kan etableres ved å lage ei sammenstilling av opplysninger som finnes elektronisk lagret i databasene til organet, og denne sammenstillingen kan lages ved enkle fremgangsmåter.

Vi minner om at vilkåret vedrørende ”enkle fremgangsmåter” ikke knytter seg til kompleksiteten av de teknologiske hjelpemidlene som tas i bruk, men til omfanget av arbeidsbyrden som begjæringen vil medføre organet.

Vi viser i den forbindelse til ”Rettleiar til offentleglova” under punkt 4.4.3 hvor det heter: ”Dette inneber at organet berre vil ha ei slik plikt når organet har dataverktøy som kan etablere samanstillinga, og at det einaste organet treng å gjere for å få samanstillinga etablert er å gi enkle kommandoar, til dømes skildringar av kva resultat ein ynskjer.”

Vi minner også om at det bare kan gjøres unntak der det er et reelt behov for unntak som veier tyngre enn det generelle hensynet til offentlig innsyn. Dette er et grunnleggende prinsipp som både følger av plikten til å utøve ”meirinnsyn” (§11) og som Stortinget vektla i sin behandling av offentleglova i Innst. O. nr. 41 (2005-2006) punkt 2.4.2:

”F l e r t a l l e t legger til grunn at lovgivers intensjon var og fortsatt er, at man på tross av mulig hjemmel til å nekte innsyn likevel skulle vurdere å gi innsyn dersom det ikke ville være betenkelig. F l e r t a l l e t legger til grunn at forvaltningen har en plikt til å vurdere meroffentlighet. Det må i denne sammenheng tas hensyn til lovgivers intensjon om åpenhet som hovedregel. F l e r t a l l e t mener at forvaltningen må ha vurdert om det foreligger en mulig skadefølge hvis den likevel ikke finner at meroffentlighet kan forsvares. Terskelen for å nekte innsyn bør etter f l e r t a l l e t s oppfatning være høy.

F l e r t a l l e t registrerer at meroffentlighetsregelen i gjeldende lov foreslås videreført. F l e r t a l l e t er tilfreds med at meroffentlighetsregelen foreslås styrket ved at det blir presisert i loven at forvaltningen ved meroffentlighetsvurderingen skal foreta en avveining av hensynene som taler for og imot offentlighet, samtidig som forvaltningen oppfordres til å gi innsyn dersom hensynene som taler for offentlighet veier tyngst. Etter f l e r t a l l e t s syn er det meget viktig at meroffentlighet alltid blir vurdert, og at det selv om det er adgang til å gjøre unntak likevel gis innsyn i tilfeller der det ikke er et reelt og saklig behov for å nekte innsyn. De foreslåtte presiseringer vil etter f l e r t a l l e t s syn ivareta at loven praktiseres i samsvar med disse retningslinjene.”

Vi tillater oss også å minne om at den nye offentleglova har et klart mål om mer åpenhet rundt forvaltningens saksdokumenter. Dette følger direkte av lovens formålsparagraf, § 1, og er uttalt både i lovens forarbeider og i Justisdepartementets veileder, punkt 1:

”Det mest sentrale føremålet med den nye lova er å styrke retten til innsyn i saksdokument i forvaltninga. Den nye offentleglova utvidar på fleire område retten til innsyn samanlikna med offentlegheitslova 1970 ved at lova omfattar fleire verksemder, og inneber ei utviding av kva slag informasjon det kan krevjast innsyn i. Vidare blir høvet til å gjere unntak frå innsyn innsnevra. Dessutan blir rettane til den som krev innsyn under sakshandsaminga av innsynskravet styrka.”

Samtlige bestemmelser i offentleglova må tolkes i lys av dette.

På bakgrunn av ovenstående ber vi om en ny vurdering av avslaget.

Hvis avslaget fastholdes, ber vi om at klagen oversendes klageinstans ”uten ugrunna opphold” med kopi til oss, slik som er kravet i offl. § 32. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å bringe saken inn for Sivilombudsmannen.

 

Med hilsen

 

 

 

 

Tilbake til "Klag på 1-2-3"