Det er unntatt navn fra søkerlisten

KLAGE OVER HEMMELIGHOLD

Det vises til vårt krav om innsyn i søkerlisten til stillingen som …. , og vil med dette påklage at man har unntatt navn fra søkerlister.

Det vises i denne forbindelse til offentleglova § 25 annet ledd som stiller krav om at det snarest etter søknadsfristen har gått ut skal settes opp en søkerliste med fullstendig oversikt over hvem som har søkt stillingen. Dersom en skal unnta navn fra søkerlisten, må dette ha en særlig begrunnelse – det er ikke nok at søkeren anmoder om det. Kravet er at det foretas en konkret vurdering av den enkelte søkers begrunnelse for sitt ønske om konfidensialitet, opp mot allmennhetens interesse i å få innsyn i en fullstendig søkerliste. Vi viser her til ordlyden i § 25 annet ledd, 4 punktum: ”Ved vurderinga av om ei slik oppmodning skal takast til følgje, skal det leggjast vekt på om det knyter seg særleg offentleg interesse til stillinga”.

En forutsetning for at loven praktiseres rett, er at det innhentes en begrunnelse fra samtlige søkere som ber om konfidensiell behandling. Plikten til å innhente og vurdere den enkelte søkers begrunnelse, gjelder uavhengig av hva slags type stilling i det offentlige som er utlyst, jf. for eksempel Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2008/260: ”Fylkesmannen er forpliktet til å foreta en selvstendig vurdering av hver enkelte søkers begrunnelse for å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten. Denne plikten gjelder uavhengig av om stillingen anses å være av særlig stor offentlig interesse eller ikke”.

Tilsvarende følger av Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2004/3100 om innsyn i søkerliste til kommunalsjefstilling i Gausdal kommune:

”Forvaltningen har et ansvar for å påse at saken er så godt opplyst som mulig før avgjørelse treffes. Dette vil innebære at forvaltningen, når det skal ta stilling til om anmodningen skal tas til følge eller ei, normalt må ha skaffet seg kunnskap om søkerens begrunnelse for ønsket om ikke å stå på den offentlige søkerlisten. Allerede på dette tidspunktet må dermed søkernes begrunnelser innhentes, om de ikke allerede fremgår av søknadene. Innhentes begrunnelsene muntlig, vil forvaltningsorganet ha en plikt til å nedtegne opplysningene, jf. forvaltningsloven § 11d annet ledd første punktum.

 

Fylkesmannen må selv i første omgang vurdere om de opplysningene som foreligger om søkernes begrunnelser for å be seg unntatt offentlighet, ivaretar kravene til forvaltningens plikt om å påse at saken er så godt opplyst som mulig før avgjørelse treffes. Som forutsatt av fylkesmannen vil imidlertid også fylkesmannen ha en selvstendig plikt til å få saken tilstrekkelig opplyst før klagen behandles.”

 

På bakgrunn av dette  stiller vi spørsmål ved om det er innhentet en slik særskilt begrunnelse fra søkerne, og om det er foretatt en konkret vurdering av den enkelte søkers begrunnelse, opp mot allmennhetens krav på innsyn; herunder kontrollhensynet.

 

Om den konkrete vurderingen som skal foretas, er det gitt klare føringer fra Sivilombudsmannen, ulike fylkesmenn og i forarbeidene til offentleglova:

 

I sak 2008/260 uttaler Sivilombudsmannen blant annet:
”Offentlige søkerlister er, selv etter at bestemmelsen i offentlighetsloven § 6 nr. 4 kom inn, et grunnleggende prinsipp i norsk rett. Hovedregelen er at søkerlisten er offentlig. Det må kreves en særskilt begrunnelse for å gjøre unntak, i tillegg til at vedkommende søker må ha anmodet om og begrunnet at navnet ikke skal framgå av den offentlige søkerlisten. Det betyr at en søkers anmodning og begrunnelse for å bli unntatt fra søkerlisten er en nødvendig, men ingen tilstrekkelig grunn for å gjøre unntak. Videre skal det vurderes om søkerens begrunnelse anses tilstrekkelig tungtveiende sett opp mot hensynet til allmennhetens behov for innsyn og kontroll med tilsettinger i forvaltningen (meroffentlighetsvurderingen). At stillingen er av særlig offentlig interesse er ett av flere momenter i vurderingen av om en søkers ønske om ikke å stå på den offentlige søkerlisten skal imøtekommes, idet terskelen for å unnta navn fra søkerlisten antas å være høyere ved tilsetting i slike stillinger”.

 

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er det presisert at begrunnelsen må konkret:
”Moment som typisk talar for å gjere unntak frå innsyn vil vere knytt til søkjar sitt behov

for at det ikkje blir kjent at denne har søkt ei ny stilling. At ein på generell basis er lite

komfortabel med at søknaden blir kjent er ikkje tilstrekkeleg, det må føreliggje særskilde

omstende, og påvisast at innsyn vil kunne føre til meir konkrete skader eller

ulemper.”

 

I Ot.prp. 102 (2004-2005) s 77, framheves det at det stilles ekstra strenge krav til begrunnelsen dersom søkerlisten gjelder en stilling av særlig offentlig interesse: ”Dei kryssande omsyna gjer seg derimot gjeldande med full kraft når det er spørsmål om å utelate søkjarar frå søkerlista ved tilsetjing i leiande stillingar. Her må det krevjast at det ligg føre særlege grunnar for at ei oppmodning om å ikkje bli ført opp på den offentlege søkjarlista skal bli teken til følgje. Dette inneber likevel ikkje at det aldri vil vere høve til å ta oppmodinga til følge i slike tilfelle, men at ein må gjere ei konkret vurdering i høve til kvar enkelt søkjar, og at kontrollomsynet normalt vil vege tungt ved denne typen tilsetjingar”.
I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova (2008: 99) er stillinger med offentlig interesse beskrevet som: ” Som døme på slike stillingar, som det knyter seg stor offentleg interesse til, kan nemnast departementsråd, direktør for statlege direktorat, fylkesmann, rådmenn i kommunar og leiarar i offentlege verksemder utskild frå den sentrale forvaltninga, som helseføretaka og dei ulike omboda”.

 

Også andre type stillinger, for eksempel prosjektlederstillinger, kan være av særlig offentlig interesse hvis stillingen er av sentral betydning i lokalmiljøet. Videre har Sivilombudsmannen i flere av sine uttalelser, lagt til grunn at høye stillinger i det offentlige, er av særlig offentlig interesse, jf. for eksempel sak 2008/1070 (kulturhusleder i Larvik kommune) og sak 2008/260 (personalsjef i Sandefjord kommune), sak 2008/1646 soknepresstilling i Sør Østerdal prosti, 2005/1238 (likestillings- og diskrimineringsombud), 2002/0040 administrerende direktør, Helse Midt-Norge. Sistnevnte uttalelse gir også noen føringer for hvilke stillinger det knytter seg ”særlig offentlig interesse til”, jf. s. 118 i årsmeldingen for 2002:

”I denne saken har departementet lagt til grunn at det ikke er tale om en stilling som det knytter seg særlig offentlig interesse til. Jeg kan ikke uten videre slutte meg til dette. Det er stor offentlig interesse rundt helseforvaltningen generelt. Organiseringen av det offentlige helsetilbud er av stor betydning for borgerne og er alltid et sentralt tema på den politiske

dagsorden. Det knytter seg dessuten ekstra forventninger til eierstrukturendringen og opprettelsen av helseforetakene. Departementet har vist til at det ikke ligger til den aktuelle stillingen å utforme helsepolitikken, men kun å sørge for at den vedtatte politikk

gjennomføres. Slik jeg ser det, er stillingen likevel innenfor denne rammen tillagt et betydelig ansvar og skjønn. Stillingsinnehaveren har ansvar for at et meget viktig offentlig tjenestetilbud til befolkningen i regionen, er forsvarlig og i samsvar med helsepolitiske føringer som er gitt. Administrerende direktør for Helse Midt-Norge er ansvarlig for å forvalte en betydelig budsjettpost og sikre en forsvarlig drift av en rekke sykehus til beste for befolkningen. I tillegg til ansvaret for å tilby spesialisthelsetilbud i regionen, har administrerende direktør som leder for Helse Midt-Norge arbeidsgiveransvar for en stor gruppe mennesker. Kvalifikasjonskravene og lønnsplasseringen taler dessuten for at dette er selvstendig stilling på meget høyt nivå med betydelig spillerom[…]”.
På bakgrunn av dette mener vi den aktuelle stillingen er av ”særlig offentlig interesse”, og at det derfor må stilles ekstra stenge krav til begrunnelsen for konfidensialitet.

 

Avslutningsvis minner vi om at innsyn i søkerlister er en forutsetning for vår mulighet til å kontrollere at det ikke tas utenforliggende eller usaklige hensyn ved ansettelse i det offentlige. Viser her til forarbeidene til offentleglova, der innsyn i søkerlister begrunnes på følgende måte (Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) s. 76):

 

”Det sterkaste argumentet for innsynsrett er at dette gir ålmenta ein sjanse til å kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggande eller usaklege omsyn ved tilsetjingar i det offentlege. Innsyn gir dessutan borgarane høve til å verke inn på kven som blir tilsett i en offentleg stilling. Forvaltningen skal på vegne av fellesskapen forvalte dei verdiane og ressursane som høyrer til samfunnet. Det er derfor viktig at det er mogleg for ålemta å kontrollere at dei personane som er best eigna, blir tilsette i offentlege stillingar.”

 

På bakgrunn av ovenstående ber vi om en ny vurdering av vårt innsynskrav. Videre ber vi om en ”nærare grunngiving” for hvilke hensyn som har vært avgjørende for vurderingen av å unnta den enkelte søker fra søkerlisten, jf. offentleglova § 31 (2).

 

Vi viser til ovenstående og ber om at vår klage behandles ”uten ugrunnet opphold”, slik som er kravet i offentleglova § 32. Dersom en fastholder at en eller flere søkerer skal unntas fra søkerlisten, ber i om at saken oversendes klageinstans for endelig avgjørelse. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudsmannen.

 

 

 

 

Med hilsen

 

KOPI: NORSK PRESSEFORBUND