Re: «Vedtak» om å nekte innsyn?

Fint at forumet har kommet opp igjen. Men jeg ser at en del av innleggene i denne tråden har gått tapt i konverteringen og da henger en del innlegg ?i løse luften?.

Follo tingrett spurte meg (i april, med 14 dagers svarfrist) om jeg nå hadde fått kopi av dokumentene jeg har krevd innsyn i. Kopisettet manglet imidlertid kopi av den sentrale e-posten (?Blankt ark(mail fra Trafikketaten)? av 23.11.2009) slik at jeg lett kunne bevise at kopisettet ikke var ?fullstendig? .

Samtidig benyttet jeg anledningen til å be Follo tingrett om å pålegge Trafikketaten om å utlevere en kopi av denne e-posten straks (som et prosessledende krav) i håp om at tingretten skulle gi kommunen 14 dagers frist på å svare. Siden har ingenting skjedd.

Follo tingrett synes (i likhet med Oslo tingrett) å ha gått i tenkeboksen ? og tatt sommerferie.

Jeg begynner å tro at kommunen kanskje ikke har slettet e-posten likevel (ellers hadde de vel opplyst om dette) og at de som siste håpet på at domstolen skulle heve saken som gjenstandsløs. Det at jeg har bedt Oslo tingrett om å angi når de slettet e-posten hindrer kanskje Trafikketaten fra å slette e-posten nå (medarbeiderne vil vel nødig begå nye lovbrudd som kolleger kan tenkes å kjenne til og bli bedt om å forklare seg om ? dersom det faktisk blir en hovedforhandling til høsten)?

Å bruke norske domstoler til å få innsyn er åpenbart svært lite effektivt. En forutgående klage til fylkesmannen hadde imidlertid bare forsinket prosessen med ytterligere noen uker. Når det offentlige ikke har lyst å gi innsyn er nok trenering det mest effektive middelet for å hindre faktisk innsyn/skade.

Offentlighetsloven er da (i likhet med prosesslovene) et helt uegnet verktøy for å få innsyn i saksdokumenter i en forvaltningssak. Det blir i praksis ikke mulig å få innsyn innen alle relevante frister er utløpt med mindre det er mulig å utøve et politisk press (noe som forutsetter at man har riktig navn/stilling, kjenner ?noen? eller klarer å få medieomtale).

Jeg er sikker på at dokumentene jeg ønsker innsyn i fortsatt eksisterer. Jeg vurderer å utlove 50.000,- i dusør til den som klarer å utlevere en kopi av sakens dokumenter. Men siden det bare er saksbehandlerne ved tingretten og i kommunen som har tilgang til dokumentene har vel heller ikke dusør noen virkning (da en slik belønning neppe kan utbetales siden det muligens vil rammes av straffelovens bestemmelser om ?utilbørlig fordel?).

Akkurat i en slik sammenheng er nok enklere for borgerne å få lovlig innsyn i egne ?straffesaksdokumenter? i Kongo enn i Norge, uten at jeg skal tolkes dithen at jeg foretrekker deres system.