Jeg har ikke hørt noe mer fra tingretten (men lover å komme tilbake når jeg hører noe).

Men siden jeg har fått en del spørsmål om faktum på bakgrunn av mine tidligere innlegg (og ser at det jeg har skrevet muligens kan misforstås) skal jeg forsøke å ?sortere? hendelsesforløpet:

Trafikketaten sendte den 23.11.09 kl 14:50 en epost til Oslo tingrett ved en saksbehandler (x@domstol.no) med samtidig kopi til dommeren (y@domstol.no). Denne eposten sendte så dommeren kl 14:51 til sin private epostadresse (y@online.no). Denne videresendte e-posten (som bare viser hvilke vedlegg dommeren valgte å videresende til seg selv) printet han ut, og ble så stemplet/merket med ?Dok 13? og journalført med tittelen ?Blankt ark(mail fra Trafikketaten)?. Denne siste videresendte e-posten hadde ETT vedlegg, en elektronisk kopi av selve stevningen/påtegningen (som jeg hadde mottatt på papir i oktober, men som ikke inneholdt noen fotografier). Jeg mistenker at den innkomne eposten inneholdt flere vedlegg og egentlig er en ?trojaner? (sendt som et påskudd for å fremsende et ?skjult? vedlegg). I rettsmøtet (26.11.09) tok dommeren et fotografi merket ?Dok 7? ut av sin saksmappe. Dette fotografiet må ha blitt fremsendt på en eller annen måte sammen med en adressebærer som identifiserer hvilken sak det tilhører. Jeg vet ikke om fotografiet er vedlagt e-posten av 23.11.09, men holder det for sannsynlig (ellers må det eksistere enda flere ukjente dokumentforsendelser).

Første gangen jeg ba om kopi av dokument 13 sendte saksbehandleren meg en helt blank e-post med bare det ene vedlegget. Siden denne åpenbart ikke var hele den innkomne e-posten (opprinnelig avsender/e-postheader manglet) ba jeg spesifikt om å få se EKSAKT den innkomne e-posten med e-postheaderne synlig). Da fikk jeg kopi dommerens ?private versjon?. Når jeg enda engang krevde å få se den originale e-posten, fikk jeg til svar (av avdelingslederen) at de ikke fant grunnlag for å etterkomme dette ønsket. Når jeg nok engang insisterte å få den originale e-posten skrev sorenskriveren et brev til meg hvor han ba meg avslutte korrespondansen og at jeg ikke kunne regne med å få flere svar på henvendelser vedrørende saken.

Dette skjedde i desember 2009/januar 2010. Jeg nevnte på dette tidspunktet ikke at jeg hadde oppdaget fotografiet (merket ?Dok 7) og mistenkte eposten for å være en ?Trojaner?. Dette fordi jeg ønsket å sjekke om fotografiet ?gikk tapt? på veien til lagmannsretten (noe som skjedde). Tingrettens irritasjon over mine krav (når jeg ikke spesifiserte formålet) er kanskje forståelig.

Lagmannsretten forkastet anken fordi de mente at fotografiet uansett ikke kunne ha noen betydning for sakens utfall (noe som åpenbart er korrekt ? fotografiet alene sier ingen verdens ting). Lagmannsretten misforstod nok min argumentasjon. Fotoet er bare et bevis på at det finnes ukjente saksdokumenter siden fotografiet (uten adresse/saksnummer) ikke kunne nådd domstolen uten følgeskriv (og det ikke finnes noen grunn for Trafikketaten bare å fremsende et fotografi uten noen forklaring). Følgeskrivet vil kunne belyse fotografiets budskap samt om det finnes flere ukjente dokumenter. Derfor krevde jeg å få fremsendt alle saksdokumentene før jeg skulle skrive sluttinnlegg i ankesaken. Ved å dokumentere at fotografiet eksisterte, og begrense anken til saksbehandlingsfeil, håpet jeg at lagmannsretten ville forsøke å reparere feilen (ved å pålegge tingretten/Trafikketaten å utlevere e-posten/følgeskrivet/hele forsendelsen).

Kommuneadvokaten mener jeg sløser med det offentliges ressurser og krevde (og fikk tilkjent) kr 15.000,- i saksomkostninger. Jeg mener det er det offentlige som sløser med ressurser når de i stedet for å bruke kanskje 5 minutter på å fremsende den (eller innrømmer at alle 3 ved en inkurie nå har slettet den), stadig sender litt andre versjoner og nekter å sende det jeg ba om i 2009.

Godt nyttår!