Dette er et innlegg fra en som av legning (ikke fag) er statistiker.

OEP har i dag tre statistikkrapporter. Den interessante av dem er at man faktisk kan se når de ulike etatene la ut journaler i OEP sist, eller det jeg ser etter, hvem har ikke lagt ut journal på en stund. For tiden er det Norges geologiske undersøkelse som har tatt ferie siden 7. juli.

Mindre interessant er det at man kan finne ut hvilke søkeord som er mest brukt og hvilke saker det er søkt mest innsyn i.

OEP databasen gir muligheter til annen type statistikk som er mer interessant. Data som OEP dato og dokumentdato finnes i OEP databasen. Ved å definere enkle spørringer i databasen kan de som administrerer databasen ta frem gjennomsnittlig antall dager mellom dokumentdato og OEP dato for hver etat. Det er også mulig å finne frem til de dokumenter som har et stort sprik mellom dokumentdato og OEP dato. Dette vil synliggjøre hvem som ikke utfører løpende journalføring, noe jeg tror vil ha en oppdragende effekt. Det er flere ganger jeg har undersøkt en sak på et tidspunkt uten å finne dokumentene, men etter at saken er blitt kald, så ha dokumentene kommet til journalen.

I forbindelse med EPJ (OEPs forløper) tok Difi frem statistikk over hvor mange innsynsforespørsler den enkelte etat fikk pr måned. Jeg antar at de vil videreføre dette for OEP. OEP gir i hvertfall muligheter til det.

Det er mer statistikk jeg drømmer om. Da svarene på innsynsforespørslene ikke loggføres via OEP blir det ikke like lett å få frem de neste typene som jeg vil nevne. Teknisk sett vil det være vil de være enkle å ta frem for de ulike virksomhetene hvis de vil. Hvis de da var konkret definert og ble systematisk samlet inn så ville de gitt interessante informasjon.

Gjennomsnittlig behandlingstid for behandling av innsyn pr dokument. Dette ville synliggjøre hvem som ikke behandler innsynforespørsler effektivt. Når man leser slik statistikk må man selvfølgelig ta hensyn til at noen etater har større grad av sensitive dokumenter enn andre. Tilsvarende tall for klagebehandling vil fortelle noe om dens effektivitet.

Andel avslag/devis avslag, andel av dem igjen som blir påklaget, andel av dem igjen der avslaget blir omgjort enten i prosessen eller av klageorganet. Data på dette vil si noe om hvor godt samspillet mellom de ulike parter i prosessen er.

Hovedgrunnen til at jeg drømmer om mer statistikk er at det gir en mer objektiv forståelse av hvordan innsynsregimet fungerer, og at det derfor gir lettere grunnlag for aksjoner der det er systematisk svikt.