Slik bruker du klagebrevene

Hvis du har fått avslag på en innsynsbegjæring, eller ikke svar på den i det hele tatt, kan den påklages.

Pressens offentlighetsutvalg (POU) har laget en rekke klagemaler, som ligger på «Klag på 1-2-3» på offentlighet.no, knyttet til de vanligste bestemmelsene som brukes for å gi avslag.  Her er noen tips til hvordan de kan brukes på best måte. 

Tilpass malene

I noen tilfeller, for eksempel der avslaget ikke er begrunnet eller de som har gjort avslaget ikke har vist til en lovhjemmel, kan klagemalene brukes slik de er utover at det fylles inn hvilken sak det gjelder. 

I andre tilfeller bør klagene tilpasses noe. Dette handler først og fremst om å legge inn noe informasjon om hva saken gjelder og hvorfor den har allmenn interesse (det er en generell forutsetning for disse brevene at saker som pressen ber om innsyn i normalt har allmenn interesse). I noen av malene er det egne steder som er markert med klammer og i kursiv [på denne måten] samt med STORE BOKSTAVER i for- eller etterkant hvor det kan fylles inn slik informasjon. Husk å fylle inn eller fjerne alle disse feltene før du sender inn klagen.

Fyll på selv

Malene er skrevet med tanke på de mest typiske avslagene knyttet til de ulike bestemmelsene, og de er ikke tilpasset alle ulike situasjoner. Hvis det er noe spesielt du har lyst til å fokusere ekstra på, eller sjekke om er relevant for vurderingen, kan det være lurt å undersøke om det er omtalt i justisdepartementets veileder til offentlighetsloven eller i lovens forarbeider. Det kan også være verdifullt å sjekke Sivilombudets uttalelser. Disse kan søkes opp på ombudets nettside eller i denne oversikten, hvor du kan sortere etter §. Uttalelsene kan også finnes under “avgjørelser” knyttet til den aktuelle bestemmelsen på Lovdata Pro for de som har tilgang til det. Det kan også være argumenter å hente fra de ulike lovkommentarene.

Tilpass (litt) til mottakeren

Enkelte av klagemalene inneholder en rekke referanser og sitater fra ulike rettskilder. Det kan være nyttig ved klager til for eksempel Fylkesmannen, en fagetat eller Sivilombudsmannen. Men hvis det er snakk om et avslag hvor forvaltningsorganet (for eksempel kommunen) har misforstått og det er snakk om informasjon du normalt har krav på (eksempelvis at det du ber om følger direkte av offentlighetsloven, f.eks. at det ikke er laget en søkerliste i det hele tatt til en rådmannsstilling), kan det være mulig å forenkle klagen noe og bare vise til det aller viktigste.

Be om mer-innsyn

Før du vurderer en klage, kan det være verdt å se om organet har vurdert om det skal gis merinnsyn. Merinnsyn er en avveining mellom behovet for hemmelighold opp mot samfunnets interesse i å få innsyn i de aktuelle opplysningene, se § 11 i offentlighetsloven. Kravet om merinnsyn gjelder i alle tilfeller, bortsett fra når det foreligger lovpålagt taushetsplikt. Mange forvaltningsorganer vil presisere om de har vurdert dette i forbindelse med innsynsbegjæringen.

Hvor sendes klagen?

Klagen skal sendes til det organet/virksomheten som har nektet innsyn. Hvis klagen avslås er det organet som har ansvar for å sende saken til klageinstansen, og i klagemalene er det lagt inn en formulering om at vi “ber om at vår klage oversendes klageinstans «uten ugrunna opphold», med kopi til oss, i tråd med offentleglova § 32(1)”. 

Hvis en sak er til behandling for eksempel i et departement er det Kongen i statsråd som formelt sett er klageinstans. Det kan være uheldig å klage dit, fordi det er antatt at slike klager sjelden fører fram, men først og fremst fordi det vil gjøre at du mister mulighet til å klage til Sivilombudsmannen. I flere av klagemalene har vi derfor lagt inn formuleringer om at du ber om å bli kontaktet før klagen oversendes, slik at vi kan vurdere Sivilombudsmannen som et alternativ.

Sivilombudet har for øvrig et eget system for innsending av klager, samt litt veiledning til krav og oppsett for klager dit på sine nettsider. Et hovedvilkår er at klagen er ferdigbehandlet i forvaltningen, at du har benyttet alle klagemuligheter som finnes i der (unntatt Kongen i statsråd).

Hvis du er usikker på hvor en klage skal sendes, så har alle forvaltningsorgan en veiledningsplikt, og du vil kunne be dem om å klargjøre det for deg.

Noen generelle råd:

Har du fått et kortfattet avslag bør du først be om en nærmere begrunnelse. Hvis du ikke får utvidet begrunnelse kan du sende en klage til neste instans med merknad om manglende begrunnelse.

Dersom du klager på manglende/sent svar, kan du sette klageinstans på kopi.

Hvis du har liten erfaringer med innsyn etter offentlighetsloven kan du ta en titt her eller i justisdepartementets veileder.