Unntak hele dokument – klart misvisende inntrykk
Viser til vårt innsynskrav med saksnummer (………………………) og avslag på dette mottatt (……………dato…………….).
Avslaget er hjemlet i offentlighetslovens §12 bokstav a, om unntak for resten av dokumentet, der de unntatte opplysningene vil gi et «klart misvisande inntrykk». Vi ønsker å påklage vedtaket.
Det er kun anledning til å gjøre unntak etter offl. §12 dersom dokumentet inneholder opplysninger som lovlig kan unntas innsyn. Unntaksbestemmelsen er knyttet til opplysninger, og ikke hele dokumenter. Dette skriver Justis- og beredskapsdepartementets om §12 i Rettleiar til offentleglova (s. 69, punkt 5.2):
«Ved praktiseringa av § 12 er det viktig å vere merksam på at reglane i den nye lova som knytter unntakshøvet til opplysningar, er innførde for å oppnå auka innsyn, og at det klare utgangspunktet er at resten av dokumentet skal vere offentleg. Offentleglova § 12 må ikkje praktiserast slik at dette utgangspunktet blir undergrave.»
Når det gjelder unntaksbestemmelsens bokstav a, er dette en snever unntaksregel som kun skal gjelde i de tilfeller der resten av dokumentet alene «vil gi eit klart misvisande inntrykk av innhaldet.»
Rettleiar til offentleglova utdyper hva de legger i begrepet «klart misvisande inntrykk» (s. 70, punkt 5.2):
«Det er ikkje tilstrekkeleg etter dette alternativet at resten av dokumentet til ein viss grad gir eit misvisande inntrykk, den misvisande effekten må vere «klar». Føresegna gir såleis eit nokså snevert unntakshøve for resten av dokumentet. I vurderinga må ein leggje vekt på om feilaktige slutningar på grunnlag av dokumentet kan skade enkeltpersonar eller vesentlege interesser elles. Det avgjerande er om innhaldet i dokumentet isolert, etter at det er gjort unntak, typisk gjennom overstryking av visse opplysningar, objektivt sett er klart misvisande samanlikna med innhaldet i det fullstendige dokumentet.»
Rettleiar til offentleglova påpeker at unntaksbestemmelsen ikke gir grunnlag for å vurdere hvordan mottaker kan referere innholdet:
«Eventuell fare for at media eller andre vil kunne kome til å referere innhaldet på eit misvisande vis har ikkje noko å seie i denne vurderinga så lenge resten av dokumentet rimelegvis ikkje kan gi grunnlag for mistydingar.»
Så lenge en del av dokumentet ikke er unntatt fra innsyn, og det fortsatt går frem av sammenhengen hva de unntatte opplysninger dreier seg om, kan en neppe si at dokumentet gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet. Det er altså ikke anledning til å unnta dokumentet fordi helhetsinntrykket blir skjevt fordi dokumentet ikke er offentlig i sin helhet.
Vi minner om at Justisdepartementets lovavdeling i sak JDLOV-2015-7630 uttaler at mottaker kan ha verdi av dokumentene selv om relativt mye er sladdet:
«Sjølv om relativt mykje av rapportane er omfatta av teieplikt, kan det liggje sjølvstendig informasjonsverdi i det som står att, og mottakaren kan ha nytte av informasjonen.»
Sivilombudsmannen skriver i et brev til Kommunal- og regionaldepartementet med saksnummer 2012/3391 at de generelle regelene i offentlighetsloven må vike for de spesielle:
“Bestemmelsen i 12c er generelt utformet. I en situasjon der reglene tilsynelatende gir anvisning på ulike løsninger, må den spesielle regel gå foran den generelle (lex specialis-prinsippet). Hensynet bak bestemmelsene og sammenhengen i regelverket tilsier at § 14 annet ledd pkt a) går foran den generelle bestemmelsen i offentlighetsloven §12 ), og departementet bør legge dette til grunn ved behandling av fremtidige innsynsbegjæringer”.
På bakgrunn av sivilombudsmannens brev minner vi om at offentlighetslovens §12a ikke kan benyttes i de tilfellene der en spesiell rettsregel i offentlighetsloven oppstiller eksplisitt innsynsrett.
Avslutningsvis vil vi påpeke at det kun kan gjøres unntak fra offentlighetsloven der det er et reelt behov for unntak som veier tyngre enn det generelle hensynet til offentlig innsyn. Dette er et grunnleggende prinsipp som både følger av plikten til å utøve merinnsyn etter Offl. §11 og som Stortinget vektla i sin behandling av offentleglova i Innst. O. nr. 41 (2005-2006) punkt 2.4.2:
«Flertallet legger til grunn at lovgivers intensjon var og fortsatt er, at man på tross av mulig hjemmel til å nekte innsyn likevel skulle vurdere å gi innsyn dersom det ikke ville være betenkelig. Flertallet legger til grunn at forvaltningen har en plikt til å vurdere meroffentlighet. Det må i denne sammenheng tas hensyn til lovgivers intensjon om åpenhet som hovedregel.»
Vi minner også om at formålet med offentlighetsloven er å legge til rette for en åpen og gjennomsiktig forvaltning, og med dette styrke demokratiet og ytringsfriheten. Det er i lovens forarbeider lagt til grunn at formålsbestemmelsen og prinsippene bak den har rettslig verdi ved tolkning av lovens enkeltbestemmelser (se Ot.prp.nr.102 (2004–2005) s. 24).
På bakgrunn av ovenstående ber vi om en ny vurdering av avslaget.
Dersom avslaget opprettholdes, ber vi om at vår klage oversendes klageinstans «uten ugrunna opphold», med kopi til oss, i tråd med offentleglova § 32(1).
Mvh