Re: Evaluering av offentlighetsloven
Riktig som det skrives, OEP har noe statistikk, men den sier bare noen om antall innsynskrav, ikke hva som er resultatet av innsynskravene ? er det gitt innsyn i hele dokumentet inkl. alle vedlegg, er ett eller flere vedlegg unntatt, er opplysninger i dokumentet unntatt? Slik statistikk finner vi ikke i OEP, og det har ikke vært krav om at de som publiserer journal i OEP, skal lage slik statistikk. Men mange lager nok for egen del for nettopp å følge opp praktiseringen av loven i eget hus. Det at den ?lokale? statistikken er ulik, gjør det mer krevende å sammenligne. Å lage statistikk i ettertid er også svært krevende. Resultatet av innsynskrav er i ulik grad dokumentert (arkivert) og på ulik måte. Dette til tross for at både Sivilombudsmannen og Kulturdepartementet har uttalt at dokumentasjon på behandling av innsynskrav er arkivverdig. (De har imidlertid ikke vært enige om journalføringsplikten, men det er en helt annen diskusjon.)
Hvilken statistikk ville vært nyttig å ha i evalueringen av loven?
? Antall innsynskrav. Her får vi statistikk fra OEP, men hva med innsyn som kommer på e-post, telefon? En del innsyn kan rett og slett ikke komme fra OEP fordi den som krever innsyn, ikke har klart å identifisere dokumentet eller det er innsynskrav i et eldre dokument og da er ikke journalen på OEP. Denne statistikken fanger heller ikke om ?klikk på? lenker med dokumenter som er offentliggjort ? skal de også telles?
? Resultatet av behandlingen ? altså om det ble gitt innsyn. Utfordringen her er at å rekonstruere dette i ettertid er svært arbeidskrevende når det ikke tidligere er stilt krav om slik statistikk. Dessuten er ikke disse opplysningene direkte sammenlignbare. Har det kommet 100 innsynskrav til en virksomhet en måned og alle unntas, så kan det være helt korrekt dersom det er snakk om innsyn i taushetsbelagte opplysninger. Avslagsprosenten skal være 100! ? noe annet kan være straffbart. Det kan lages statistikk på hvor mange avslag etter § 23.1, men det interessante er vel om det er vurderingen bak avslaget er riktig eller ikke. Den vurderingen kan man ikke gjøre ved hjelp av statistikk. Dokumentene som unntas må analyseres, for eksempel slik Sivilombudsmannen har anledning til å gjøre
? Hvor mange krav om begrunnelse er kommet (offl. § 31.2). Igjen vanskelig å identifisere hvis ikke en allerede har opplegg for statistikk for dette. Det er også ulik journalføringspraksis her ? noen journalfører slike krav, andre ikke.
? Innsyn etter § 9 (databaser). Dette er nytt og derfor kan en ikke sammenligne med tidligere lov, men likevel interessant å få mer informasjon om. En utfordring er igjen om disse innsynskravene er dokumenterte, journalførte og gjenfinnbare ? er for eksempel tittelen ?innsyn fra xx etter offentleglova § 9 ? databaser? brukt slik at det er enkelt å søke fram? Og så kan jo § 9 ha blitt brukt uten at det som ber om innsyn eksplisitt har nevnt dette
? Hvor mange klager er kommet, saksbehandlingstid og utfall av klagen (medhold, delvis medhold, trukket). Tolkningen kan være mange. Er det at mange får helt eller delvis medhold i klagen et tegn på at loven fungerer eller er det et tegn på at førstegangsbehandlingen er for slapp? Å undersøke saksbehandlingstid på klagesaker kan være spesielt interessant siden det her ikke er sagt noe i loven om antall dager, men ?utan ugrunna opphald?. Spennende hva som legges i det!
Til slutt ? vi må ikke få krav om statistikk for statistikkens del. Det er bruken som er det viktigste og da er ikke alltid statistikk svar på spørsmålet.