Om en dokumenttittel er unntatt offentlighet, må man vurdere i forbindelse med journalføring. Da er det to måter å gjøre det på. Enten å sladde tittelen, eller skrive den om slik at den kan bli offentlig.

Det er lov å vurdere offentligheten av et dokument når som helst. Dersom det er aktuelt for virksomheten å ikke gi fullt innsyn ved en forespørsel, skal vurderingen være fersk. Det vil si at vurderingen skal gjøres etter at innsynsforespørsel er mottatt.

At dokumentet er merket «unntatt offentlighet» eller ble vurdert som unntatt offentlighet ved forrige innsynsforespørsel er ikke nok til å gi avslag. Verden kan ha forandret seg siden da, og det kan også behovet for unntak.

Hei, vi har dessverre ikke tilgang til din e-postadresse, så vi kan ikke svare direkte dit. Når det gjelder praksis med sladding av titler, har dette blitt påtalt av klageinstanser når praksisen er gjennomgående. Det er uheldig at titler er intetsigende, og bør enkelt kunne unngås. Kunnskapsdep har blant annet uttalt: «Det ligger i plikten til å føre og tilgjengeliggjøre journaler at journalinformasjon ikke skal sladdes mer enn strengt nødvendig. Departementet vil be om at Granskingsutvalget, når det fatter vedtak om utsatt offentlighet etter forskningsetikkioven § 5 fjerde ledd, også vurderer om og ev i hvilken grad, det er behov for sladding av informasjon i postjournalen. Det gjelder særlig informasjon om sender/mottaker. Dersom det er nødvendig å sladde

saks- og dokumenttitler, så må det vurderes å gjøre det bare delvis. De kan ellers ofte på en enkel måte utformes nøytralt. En gjennomgående sladding av alle saks- og dokument

titler og all sender-/mottakerinformasjon slik praksis synes å være i dag, er etter vår vurdering å gå lenger enn hva som er nødvendig.» Det er med andre ord god grunn til å stille spørsmål ved omfattende sladding. http://presse.no/offentlighet-nyhet/Forskningsetiske-komiteer-maa-sladde-mindre