Straffesaksdokumenter: Dokumentliste i avsluttet sak

I malene som er publisert på presse.no om åpenhet i rettsvesenet forutsettes det at saken det gjelder har offentlig interesse, og det er inkludert setninger om dette i tekstene. Husk å presisere tydelig og konkret hvorfor du mener det er offentlig interesse i saken, og hvorfor du mener det er viktig at den kan omtales. I enkelte av malene er det foreslått hvor dette kan plasseres. Dette er markert tydelig med “***”.

Begjæringen sendes normalt til påtaleansvarlig i saken. 

UTKAST:

Dokumentliste i avsluttet sak

“Vi ber med dette om innsyn i omslagsarket i etterforskningen av **SAKEN (konkretiser evt hva den kalles)**. Normalt skal det inkludere en oversikt over alle sakens dokumenter, samt tittelen og omfanget av disse. Vi ønsker innsyn i denne for å kunne konkretisere en påfølgende innsynsbegjæring av flere av dokumentene i saken. 

Vi anser at det i utgangspunktet ikke er behov for en utførlig begrunnelse for en slik begjæring, da en slik dokumentoversikt ikke kan inneholde særlig sensitivt materiale, men siden den må ses i sammenheng med at vi ønsker videre innsyn i dokumenter fra lista, vil vi komme med noen overordnede anførsler.

Angående dokumentlista vil vi først og fremst vise til foregående praksis: VG fikk for eksempel innsyn i et slikt dokument i “Welhaven-saken”. Dette ble redegjort for da saken ble behandlet i Høyesterett, men det er også gjengitt i VGs skuprapport om saken (s. 20: https://www.skup.no/sites/default/files/metoderapport/2020-05/vaapen-avsloringen_vg.pdf).

Det rettslige grunnlaget for vår innsynsbegjæring er politiregisterforskriften § 27-2 tredje ledd, sett i lys av politiregisterloven § 34 og politiregisterforskriften § 9-8.

I denne runden vil utgangspunktet strengt tatt være det samme etter de ulike nevnte bestemmelsene: 

Hensikten med våre begjæringer er å kunne utøve kontroll med offentlig myndighetsutøvelse, og for å på saklig og nøkternt vis omtale forhold som det er knyttet stor allmenn interesse til, i tråd med vilkårene i politiregisterloven § 34 og politiregisterforskriften § 9-8.

I Riksadvokatens veileder for innsyn i straffesaker fra 2017 vises det til følgende ved vurdering av om det er “saklig grunn” etter politiregisterloven § 27-2 tredje ledd: “I praksis vil de fleste som begjærer innsyn, eksempelvis forfattere, journalister og ideelle organisasjoner, ha «saklig grunn» for innsyn i kraft av sine oppgaver. Styrken av interessen i innsyn kan variere og inngår som en del av vurderingen av om innsyn bør gis, og det må foretas en samlet vurdering av hensynene som taler for og mot innsyn.”

Om den konkrete helhetsvurderingen som må gjøres heter det at det må særlig legges vekt på “hvor sensitive opplysningene i det aktuelle dokumentet er, og det må tas hensyn til at det i utgangspunktet er taushetsplikt for personlige opplysninger. Inneholder dokumentet opplysninger av særlig sensitiv og personlig art, vil det tale mot innsyn”. Vi antar at det vil være få opplysninger i dokumentlista som vi være særlige sensitive. Skulle den inneholde sensitive enkeltopplysninger, kan disse sladdes.

Riksadvokaten har i sin veileder vist til at styrken i sakens allmenne interesse må veies mot sensitivitetsgraden og skadepotensialet for opplysningene i de aktuelle dokumentene. I dette tilfellet er det snakk om lav sensitivitetsgrad, mens den allmenne interessen må veie tungt, fordi listen kan brukes til å fremme konkrete innsynskrav i en sak av stor interesse. Det framstår derfor som åpenbart at kravet om “saklig grunn” er oppfylt.”

Vi mener også at det i dette tilfellet også kan foreligge en plikt til å levere ut opplysningene etter EMK art. 10 og Grunnloven § 100. At det kan oppstå en slik plikt, også i opplysninger som i utgangspunktet er omfattet av taushetsplikt, er slått fast av EMD, men også av Høyesterett i Rt-2013-374 (Treholt) og Rt-2015-1467 (legevakt) og HR-2021-526-A (våpensaken).

EMK artikkel 10 stadfester ytringsfriheten:

“1. Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. Denne artikkelen skal ikke hindre stater fra å kreve lisensiering av kringkasting, fjernsyn eller kinoforetak.

2. Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet”.

Alle inngrep i ytringsfriheten etter nr. 1 må oppfylle vilkårene i nr. 2. I storkammeravgjørelsen Magyar Helsinki Bizottság mot Ungarn (Den ungarske helsingforskomité mot Ungarn) fra 2016 lister EMD opp fire vilkår for at innsynsretten etter artikkel 10 skal oppstå. Disse er:

* Formålet med innsynskravet – innsyn må være nødvendig for å kunne utøve ytringsfriheten.

* Opplysningenes karakter – informasjonen må være av offentlig interesse.

* Rollen til den som krever innsyn – vedkommende må være en «offentlig vakthund».

* Foreliggende og tilgjengelig informasjon – informasjonen må være lett tilgjengelig for myndighetene.

Det er åpenbart at alle disse tilfellene er oppfylt i vår sak.

Vi er helt avhengig av denne informasjonen for å kunne undersøke om (**fyll inn noe konkret her**). Dette er i motsetning til faktum i HR-2021-526-A, hvor VG faktisk hadde fått innsyn i en rekke dokumenter. 

Prosjektet er undersøkende journalistikk, i kjernen av «offentlig vakthund»-funksjonen.

Opplysningene er av stor offentlig interesse. Informasjonen er lett tilgjengelig. 

Det er altså et krav på innsyn etter artikkel 10 nr. 1.  

Når disse fire vilkårene er oppfylt, foreligger det en rett til innsyn etter EMK artikkel 10 nr. 1. Et avslag vil bare være forholdsmessig dersom vilkårene i EMK artikkel 10 nr. 2 er oppfylt. I dette tilfellet er det aktuelle vilkåret om avslaget er “nødvendig i et demokratisk samfunn”. Det siste vilkåret innebærer et krav om proporsjonalitet. I våpensaken oppsummerer Høyesterett det slik (avsnitt 66-67):

“Det skal altså foretas en helhetsvurdering i den konkrete saken der det skal legges vekt på om det er proporsjonalitet mellom inngrepet og formålet, og på om begrunnelsen er relevant og tilstrekkelig.”

 I vår sak mener vi at en nektelse av innsyn vil være uforholdsmessig. Det skyldes på den ene side at den offentlige interessen er stor. På den andre siden er det tvilsomt om en dokumentliste i seg selv vil inneholde dokumenter eller opplysninger som det er nødvendig å hemmeligholde. Og hvis det skulle være noen slike enkeltopplysninger, kan de sladdes.

Det må også presiseres at eventuell omtale av saken må være i tråd med Vær varsom-plakaten. Når pressen ber om innsyn, har personen det gjelder et annet vern enn hvis det er f eks en privatperson, som ikke er bundet av et etisk regelverk, som gjør det samme. At mediene har sterkere rett til innsyn enn allmennheten for øvrig praktiseres regelmessig av domstolene, som med jevne mellomrom lukker dørene for allmennheten, mens presse får være tilstede med hjemmel i domstolloven § 127. Pressen får også stadig utskrift av fengslingskjennelser, som inneholder informasjon fra foreløpige siktelser, nettopp på bakgrunn av presseetikken. Borgarting lagmannsrett bemerket det slik i LB-2021-22558: «Det må tas i betraktning at pressen har et etisk regelverk som tilsier at de er varsomme med å referere sensitive personopplysninger».

Særlig relevant i vår sak er plikten til saklighet og omtanke (VVP punkt 4.1), respekt for privatliv (VVP punkt 4.3) og varsomhet i forbindelse med identifisering i kriminalsaker (VVP punkt 4.7). Vi vil også minne om at pressen jobber etter Vær Varsom-plakaten som setter tydelige rammer for hvordan vi jobber og hvilke etiske valg vi tar. Det betyr at også vi gjør vurderinger knyttet til gjengivelse av personopplysninger og er varsomme med å gjengi disse.