Straffesaksdokumenter: Dokumentliste i pågående straffesak

I malene som er publisert på presse.no om åpenhet i rettsvesenet forutsettes det at saken det gjelder har offentlig interesse, og det er inkludert setninger om dette i tekstene. Husk å presisere tydelig og konkret hvorfor du mener det er offentlig interesse i saken, og hvorfor du mener det er viktig at den kan omtales. I enkelte av malene er det foreslått hvor dette kan plasseres. Dette er markert tydelig med “***”.

Begjæringen sendes normalt til påtaleansvarlig i saken. 

UTKAST:

Dokumentliste i pågående straffesak

Vi ber med dette om innsyn i omslagsarket i **SAKEN**. Normalt skal det inkludere en oversikt over alle sakens dokumenter, samt tittelen og omfanget av disse. Vi ønsker innsyn i denne for å kunne konkretisere en påfølgende innsynsbegjæring i flere av dokumentene i saken. 

Vi anser at det i utgangspunktet ikke er behov for en utførlig begrunnelse for en slik begjæring, da en slik dokumentoversikt ikke kan inneholde særlig sensitivt materiale, men siden den må ses i sammenheng med at vi ønsker videre innsyn i dokumenter fra lista, vil vi komme med noen overordnede anførsler.

Angående dokumentlista vil vi først og fremst vise til foregående praksis: VG fikk for eksempel innsyn i et slikt dokument i “Welhaven-saken”. Dette ble nylig redegjort utførlig for i Høyesterett, men det er også gjengitt i VGs skuprapport om saken (s. 20: https://www.skup.no/sites/default/files/metoderapport/2020-05/vaapen-avsloringen_vg.pdf).

Det rettslige grunnlaget for vår innsynsbegjæring er påtaleinstruksen § 16-5 annet ledd og, sett i lys av politiregisterloven § 34 og EMK artikkel 10.

I denne runden vil utgangspunktet strengt tatt være det samme etter de ulike nevnte bestemmelsene: 

Hensikten med våre begjæringer er å kunne utøve kontroll med offentlig myndighetsutøvelse, både knyttet til de tiltalte offentlige ansatte, men også knyttet til den rettslige behandlingen av saken, og for å på saklig og nøkternt vis omtale forhold som det er knyttet stor allmenn interesse til, i tråd med vilkårene i politiregisterloven § 34 og politiregisterforskriften § 9-8.

Innsyn i dette tilfelle vil både være i tråd med ovennevnte hjemmel, men også påtaleinstruksen § 16-5, som er den formelle hjemmelen for innsyn i pågående saker (som saken fortsatt er).

Grunnvilkåret for å få innsyn etter den bestemmelsen er at det foreligger “særlige grunner” og at det er “ubetenkelig av hensyn til sakens videre behandling”. 

Nærmere ang “særlig grunn”:

Ved vurderingen av om det foreligger “særlige grunner” må det foretas en vurdering både etter hvem som ber om innsynet, hva formålet er og hva dokumentet inneholder. I Riksadvokatens veileder for innsyn i straffesaker fra 2017 vises det til at de samme vurderingene som må gjøres ved vurdering av om det er “saklig grunn” etter politiregisterloven § 27-2 tredje ledd (hjemmelen for innsyn i avsluttede straffesaker) har relevans for denne vurderingen. Om “saklig grunn”-vurderingen heter det følgende i veilederen: “I praksis vil de fleste som begjærer innsyn, eksempelvis forfattere, journalister og ideelle organisasjoner, ha «saklig grunn» for innsyn i kraft av sine oppgaver. Styrken av interessen i innsyn kan variere og inngår som en del av vurderingen av om innsyn bør gis, og det må foretas en samlet vurdering av hensynene som taler for og mot innsyn.”

Om den konkrete helhetsvurderingen som må gjøres heter det at det må særlig legges vekt på “hvor sensitive opplysningene i det aktuelle dokumentet er, og det må tas hensyn til at det i utgangspunktet er taushetsplikt for personlige opplysninger. Inneholder dokumentet opplysninger av særlig sensitiv og personlig art, vil det tale mot innsyn”. 

Av veilederen følger det at det videre skal legges vekt på innsynsformålet og styrken av interessen i innsyn. Veilederen viser til Tor-Geir Myhrer, som har beskrevet denne avveiningen slik: «Kravet til saklige grunner øker med sensitivitetsgraden og skadepotensialet knyttet til opplysningene i de dokumenter det ønskes innsyn i». (fyll gjerne inn noe konkret her)

Videre har Riksadvokaten vist til at det må legges vekt på om saken har allmenn interesse. Dette gjør seg utvilsomt gjeldende i vår sak: (fyll gjerne inn noe konkret her)

Riksadvokaten har i sin veileder vist til at styrken i sakens allmenne interesse må veies mot sensitivitetsgraden og skadepotensialet for opplysningene i de aktuelle dokumentene. I dette tilfellet er det snakk om lav sensitivitetsgrad, mens den allmenne interessen må veie tungt. Det framstår derfor som åpenbart at kravet om både “saklig grunn” og “særlig grunn” er oppfylt. Vi vil ellers vise til at kravet om “særlig grunn” er foreslått fjernet i forslaget til ny straffeprosesslov, og at det er flere gode grunner til det, blant annet at lovhjemmelen stammer fra en tid da “sakens dokumenter” var fysiske dokumenter som ble utlånt, ikke digitale kopier, slik det vil skje i dag.

Ang “ubetenkelig”:

Innsynet etter påtaleinstruksen § 16-5 må også være “ubetenkelig av hensyn til sakens videre behandling”. Hva som må regnes som ubetenkelig er ikke nærmere definert verken i rettspraksis eller for eksempel Riksadvokatens veileder for innsyn. I den sammenheng er det relevant å se til hensynet som ligger bak regelen i  politiregisterloven § 23 annet ledd, om taushetsplikt knyttet til hensynet til etterforskningen i den enkelte sak. Taushetsplikten etter denne bestemmelsen gjelder når “det er nødvendig” å holde opplysningen hemmelig. Det er ikke innholdet i en opplysning som er avgjørende for taushetsplikten, men virkningen en avsløring av den kan ha for den videre etterforskning.

Her må det også ses hen til at mange av opplysningene allerede må være kjent, som redegjort for ovenfor.

Vi mener etter dette at vilkårene om både “særlig grunn” og innsynet vil være “ubetenkelig av hensyn til sakens videre behandling” er oppfylt for vårt innsynskrav om en dokumentliste.