Sladdet dom – omgjøringsbegjæring
I malene som er publisert på presse.no om åpenhet i rettsvesenet forutsettes det at saken det gjelder har offentlig interesse, og det er inkludert setninger om dette i tekstene (vi antar at pressen ikke har interesse av saker som ikke har offentlig interesse).
I de fleste sakene bør det presiseres tydelig og konkret hvorfor du mener det er offentlig interesse i saken, og hvorfor du mener det er viktig at det kan omtales. I enkelte av malene er det foreslått hvor dette kan plasseres. Dette er markert tydelig med “***”.
I denne malen tas det utgangspunkt i at retten har brukt domstollovens § 130 første ledd som hjemmel for sladding (dessverre en vanlig “feil”). Dette må tilpasses hvis retten faktisk viser til strpl. § 28 tredje ledd.
UTKAST:
Omgjøring sladding av dom
Vi ber om å få innsyn/(digital) utskrift av en usladdet versjon av dommen. Dommen er merket med at «kan bare gjengis i anonymisert form etter domstollovens § 130 første ledd». Vi ber ikke om omgjøring av dette, men vi vil påpeke at denne hjemmelen ikke gir grunnlag for sladding av dommen.
En eventuell hjemmel for dette vil være straffeprosessloven § 28 tredje ledd. Men vilkårene for dette er etter vårt syn ikke oppfylt i denne saken.
I forskrift om offentlighet i rettspleien § 10 fremgår det at mediene har rett til innsyn i avgjørelsen, selv om det er nedlagt forbud, jf. også kommentaren til denne bestemmelsen: «Domstolene skal legge rettsavgjørelser i pressemappen selv om det foreligger helt eller delvis forbud mot offentlig gjengivelse, jf. tredje ledd. Forbudet skal gjøres kjent for pressen. Dette kan for eksempel skje ved at kopien gis påskrift om forbudet, eller ved at beslutningen legges ved rettsavgjørelsen. Det vil sjelden være behov for å anonymisere rettsavgjørelser i forhold til pressen, jf. drøftelsen under punkt 4.5.2 i rundskrivet del 1.»
Videre viser vi til LA-2014-26646, som gjaldt anke over beslutning om sladding av de fornærmedes navn og fødselsdato i utskrift av straffedom til pressen.
Her uttaler lagmannsretten følgende om at mediene ikke får domsutskrift:
«Lagmannsretten er enig med den ankende part i domstolloven § 130 ikke gir hjemmel for den sladding som er foretatt. En beslutning om sladding av domsutskrift må i tilfelle forankres i straffeprosessloven § 28, jf. Bøhn, Domstolloven kommentarutgave, side 570 flg.
Etter som saksforholdet er klart, finner lagmannsretten det hensiktsmessig å realitetsbehandle anken framfor å oppheve tingrettens dom på grunn av uriktig lovanvendelse.
I kommentarutgaven side 571 er presisert at hovedregelen er at enhver kan kreve utskrift av rettsavgjørelser, og at det ikke er noe til hinder for at det blir gitt utskrift av avgjørelser som helt eller delvis er underlagt referatforbud. Fra Justisdepartementets rundskriv G-2001-22 om adgangen til å gjøre seg kjent med og få utskrift av rettslige avgjørelser er gjengitt følgende fra side 24:
«Å gi utskrift av rettsavgjørelser til dem som henvender seg til domstolen og ber om dette, er derimot ikke offentlig gjengivelse. Det gjelder selv om den det gis utskrift til er en journalist eller annen som kan tenkes å gjengi avgjørelsen offentlig, for eksempel til redaktøren av en domssamling eller Lovdata. Domstolen kan altså etter en konkret vurdering gi utskrift av avgjørelser som er forbudt offentlig gjengitt uten å anonymisere avgjørelsen. Ved vurderingen av om det er forsvarlig å overgi en avgjørelse uanonymisert, vil det være naturlig å legge vekt på faren for misbruk eller uheldig spredning av avgjørelsen. Normalt må det antas som forsvarlig å overlate nødvendig anonymisering til Lovdata og redaktør av domssamling. Det samme vil gjelde overfor pressen» (vår utheving).
Det følger også av Høyesteretts praksis at pressen normalt har krav på usladdede domsutskrifter selv om det er gitt anonymiseringspåbud. Kravet gjelder ikke ubetinget, men unntaksbestemmelsen i straffeprosessloven § 28 tredje ledd praktiseres strengt, jf. Rt-2002-151 og Rt-2011-570, avsnitt 23.