Opplysningene kan brukes til straffbare handlinger

Viser til vårt innsynskrav med saksnummer (………………………) og avslag på dette mottatt (……………dato…………….). 

Avslaget er hjemlet i offentlighetslovens § 24 tredje ledd om unntak for opplysninger når det er nødvendig fordi innsynet vil lette gjennomføringen av straffbare handlinger:

«Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når unntak er påkravd fordi innsyn ville lette gjennomføringa av straffbare handlingar. Det same gjeld opplysningar der unntak er påkravd fordi innsyn ville utsetje enkeltpersonar for fare, eller lette gjennomføringa av handlingar som kan skade delar av miljøet som er særleg utsette, eller som er trua av utrydding.»

Vi ønsker med dette å påklage vedtaket.

Det er kun anledning til å gjøre unntak etter offl. §24.3 dersom det er påkrevd. Dette er utdypet i Justisdepartementets Rettleiar til offentleglova (s. 146, punkt 8.11):

«For at det skal kunne gjerast unntak etter denne føresegna må for det fyrste dei aktuelle opplysningane vere av ein slik karakter at dei er nyttige ved utføring av straffbare handlingar. For det andre må det vere ei viss fare for at opplysningane faktisk vil bli brukte på denne måten.»

Dette er med andre ord en snever unntaksregel. Det krever både at de unntatte opplysningene må være nyttige ved utføring av en straffbar handling – og at det må foreligge en viss fare for at de vil bli brukt til å gjennomføre en straffbar handling.

Rettleiar til offentleglova påpeker at kjerneområdet til denne unntaksbestemmelsen dreier seg om opplysninger om sikkerhetstiltak, vaktrutiner og alarmanlegg.

«Generell og nøytral informasjon om byggjemateriale, rominndeling, storleik osv. vil som regel ikkje vere omfatta av unntaket, sjølv om dette kan vere til hjelp ved straffbare handlingar.»

Videre minner vi om at unntaket ikke gjelder dersom de aktuelle opplysningene er tilgjengelig på annet vis eller rutiner er endret:

«Føresegna vil ikkje gi høve til å gjere unntak for opplysningar som er tilgjengelege frå andre og like pålitelege kjelder. Det er ikkje avgjerande at det er enklare å skaffe seg tilgang til opplysningane gjennom innsyn hos forvaltninga.

Spørsmålet om det er høve til å nekte innsyn må avgjerast ut frå situasjonen på tidspunktet da innsynskravet blir avgjort. Dette inneber at det til dømes ikkje vil kunne gjerast unntak for opplysningar om kontrollrutinar etter at rutinane er endra slik at opplysningane er forelda, med mindre opplysningane kan seie noko om dei nye rutinane.» 

Vi har problemer med å se at dokumentet skal inneholde opplysninger som er av en slik karakter at de rammes av unntaket her. Vi tillater oss å minne om at kritikk i seg selv ikke gir hjemmel for å unnta etter denne paragrafen.

Unntakshjemmelen i §24.3 gjelder kun opplysninger og ikke hele dokumenter. Dersom dokumentet vi har bedt om innsyn i inneholder enkeltopplysninger som er taushetsbelagt eller kan unntas, skal disse eventuelt sladdes, og dokumentet leveres ut.

Sivilombudsmannen vurderte i sak 2015/3271 om innsyn i detaljerte opplysninger om kongefamiliens eiendommer ville kunne lette gjennomføringen av straffbare handlinger rettet mot kongefamilien og deres eiendommer.

«Etter ombudsmannens undersøkelse ble det gitt innsyn i en rekke opplysninger som tidligere var holdt tilbake etter behandlingen hos Statsbygg og KMD. Selv om det nå er gitt innsyn i vesentlige deler av rapporten, stiller ombudsmannen spørsmål ved om departementet gjorde en tilstrekkelig grundig vurdering av innsynsspørsmålet ved sin første behandling av innsynsbegjæringen 18. november 2015, blant annet ved at det var holdt tilbake informasjon som vanskelig kunne være egnet til å lette straffbare handlinger. Som et av flere eksempler kan det vises til at informasjon om malingsavflassing og fukt på bad ble holdt tilbake etter den første vurderingen fra Statsbygg og departementet.»

Avslutningsvis minner vi om at § 24 tredje ledd er et kan-unntak, det vil si at selv om det er hjemmel for å unnta, så er det ikke plikt til å unnta. Det skal kun gjøres unntak fra offentlighetsloven der det er et reelt behov for unntak som veier tyngre enn det generelle hensynet til offentlig innsyn. Dette er et grunnleggende prinsipp som både følger av plikten til å utøve merinnsyn etter Offl. §11 og som Stortinget vektla i sin behandling av offentleglova i Innst. O. nr. 41 (2005-2006) punkt 2.4.2:

«Flertallet legger til grunn at lovgivers intensjon var og fortsatt er, at man på tross av mulig hjemmel til å nekte innsyn likevel skulle vurdere å gi innsyn dersom det ikke ville være betenkelig. Flertallet legger til grunn at forvaltningen har en plikt til å vurdere meroffentlighet. Det må i denne sammenheng tas hensyn til lovgivers intensjon om åpenhet som hovedregel.»

Vi minner også om at formålet med offentlighetsloven er å legge til rette for en åpen og gjennomsiktig forvaltning, og med dette styrke demokratiet og ytringsfriheten. Det er i lovens forarbeider lagt til grunn at formålsbestemmelsen og prinsippene bak den har rettslig verdi ved tolkning av lovens enkeltbestemmelser (se Ot.prp.nr.102 (2004–2005) s. 24).

På bakgrunn av ovenstående ber vi om en ny vurdering av avslaget.

Dersom avslaget opprettholdes, ber vi om at vår klage oversendes klageinstans «uten ugrunna opphold», med kopi til oss, i tråd med offentleglova § 32(1).

Mvh