Interne dokumenter – råd og vurderinger
KLAGE PÅ AVSLAG OM DOKUMENTINNSYN
Dato avslag:
Dokument/sak:
Vårt innsynkrav er avslått i sin helhet med henvisning til offentlighetslovens § 15(2), som dokument innhentet utenfra til bruk for organets interne saksbehandling. Vi vil med dette påklage avslaget.
Vi minner om at § 15(2) kun gir rett til å unnta de deler av et dokument som inneholder råd og vurdering om hvordan et organ skal stille seg i en sak. Dette følger direkte av ordlyden. Videre er det et krav at unntak skal være påkrevd av hensyn til en forsvarlig ivaretakelse av det offentlige sine interesser i saken. Dette skadekravet følger også direkte av ordlyden.
I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, s. 98, er det presisert at § 15 er en svært begrenset unntaksbestemmelse, og at den altoverveiende hovedregel er at denne type dokumenter ikke kan unntas fra offentlighet:
”Utgangspunktet etter offentleglova er at det ikkje er høve til å gjere unntak for dokument som blir innhenta utanfrå til bruk i den interne saksførebuinga til eit organ. Offentleglova § 15 opnar likevel for at det i visse situasjonar likevel kan gjerast unntak frå retten til innsyn òg for dokument eller delar av dokument som er innhenta frå andre. Unntakshøvet for dokument innhenta utanfrå for den interne saksførebuinga etter offentleglova er vesentleg snevrare enn etter offentlegheitslova 1970.”
Departementet kommer også med klare føringer for hvordan denne skal praktiseres: ”Unntakshøvet gjeld for råd og vurderingar av korleis eit organ bør stille seg i ei sak. Dette vil til dømes omfatte råd om og vurderingar av kva alternativ organet i ein bestemt situasjon bør velje, kva avgjerd det bør treffe og kva konsekvensar dei ulike alternativa vil medføre. (…) Fråsegner som ikkje har karakter av råd og vurderingar av korleis organet bør stille seg vil det derimot ikkje kunne gjerast unntak for. Dei delane av eit dokument som berre inneheld generelle premissar som kan inngå i avgjerdsgrunnlaget til mottakaren, som generelle utgreiingar av rettsspørsmål, vil det difor som hovudregel ikkje vere høve til å gjere unntak for.”(vår utheving)
I lys av dette stiller vi spørsmål ved om det er grunnlag for å unnta dokumentet. Vi minner om at generelle premisser og faktiske redegjørelser ikke kan unntas etter § 15 (2), det er altså kun vurderinger og råd som evt. kan unntas. Dersom dokumentet inneholder dette, skal denne delen av dokumentet utleveres.
Vi stiller videre spørsmål ved om skadekravet er oppfylt – dvs. at unntak for hele dokumentet er påkrevd av hensyn til en forsvarlig ivaretakelse av det offentliges interesse i saken. Vi viser igjen til Justisdepartementets rettleiar, som redegjør nærmere for skadekravet på s. 108: ”Innsyn kan berre nektast etter offentleglova § 15 andre ledd når det er påkravd av omsyn til ei forsvarleg ivaretaking av det offentlege sine interesser i saka.(…)”Vilkåret at unntak må vere ”påkravd” er strengt, og set krav om at det må vere ei nokolunde reell fare for at innsyn vil føre til skade av ei visst omfang på dei aktuelle interessene.”
På bakgrunn av dette stiller vi spørsmål ved hvilken reell fare for det offentliges interesser i denne saken, som foreligger. Vi minner også om at dette er en sak det er knyttet betydelig offentlige interesse rundt, noe som skal tillegges vekt i vurderingen av om unntak er påkrevd, jf. offentleglova § 11. Viser også til § 1 i offentleglova som legger klare føringer for tolkningen av de ulike unntaksbestemmelsene. Det følger av denne, og av formålet med offentlighetsprinsippet, at det er viktig med innsyn i utredninger som ligger til grunn for viktige avgjørelser i samfunnet. Først da har den enkelte samfunnsborger muligheten for å ha en begrunnet oppfatning av om staten forvalter samfunnets verdier rett.
Vi viser til ovenstående, og ber om en ny vurdering av vårt innsynskrav, herunder om deler av dokumentet kan frigis.
Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.
Med hilsen
Kopi: Norsk Presseforbund