Følger ikke loven pga konkurranse

KLAGE OVER AVSLAG

Hei,

Gjelder innsynskrav/saksnummer: 

Viser til vårt innsynskrav og avslag på dette mottatt (…………… dato …………….) 

Avslaget er begrunnet med at selskapet/stiftelsen ikke er underlagt offentlighetsloven fordi det er konkurranseutsatt.

Utgangspunktet for denne virksomheten er at loven gjelder. Hvis den likevel skal unntas, må det være fordi virksomheten hovedsakelig drive næring i direkte konkurranse med og på samme vilkår som private, i samme marked. Vi stiller spørsmål ved om dette er tilfellet. 

Vi viser i denne forbindelse til Justisdepartementets veileder til offentlighetsloven, som redegjør nærmere for hva som ligger i dette i punkt 3.2.2:

”For at eit rettssubjekt skal falle utanom lova er det eit vilkår at verksemda hovudsakleg driv næring i direkte konkurranse med og på same vilkår som private. At berre mindre delar av verksemda er utsett for konkurranse vil ikkje medføre at lova ikkje gjeld. Det kan ikkje givast noko eksakt svar på kor stor del av verksemda som må vere utsett for konkurranse for at dette vilkåret skal vere oppfylt. Det er klart at det krevst at meir enn halvparten av verksemda skal vere utsett for konkurranse, men at det ikkje kan krevjast at alle eller nesten alle delar av verksemda skal vere utsett for konkurranse.”

Med andre ord gjelder altså et krav om at en andel, som klart overstiger halvparten av virksomheten, skal være konkurranseutsatt for at unntaket kommer til anvendelse. Det er altså ikke nok at halvparten av virksomheten er konkurranseutsatt. Om virksomheten ”hovudsakleg” driv næring i konkurranse, avgjøres etter en helhetsvurdering der flere faktorer er relevante, jf. Justisdepartementets rettleiar til Offentleglova, punkt 3.2.2: 

”Eit anna spørsmål er kva vurderinga av om verksemda hovudsakleg er utsett for konkurranse skal skje i høve til. Er til dømes kva omseting ulike delar av verksemda har, talet på tilsette eller andre tilhøve avgjerande ved vurderinga? Det vil truleg ikkje vere rett å byggje denne vurderinga aleine på enkeltmoment som til dømes omseting. Det bør i staden skje ei samla vurdering der det mellom anna blir teke omsyn til omseting og forteneste frå den aktuelle delen av verksemda, talet på tilsette, verdet på driftsmiddel og dessutan marknadsverdien knytt til delen av verksemda.”

På bakgrunn av dette mener vi det må foretas en ny vurdering av om virksomheten ”hovedsakleg” driv konkurranseutsatt næring, der en tar utgangspunkt i en helhetsvurdering av det man hevder er konkurranseutsatt.

Dersom en finner at ”hovedsakleg” er oppfylt, ønsker vi også en ny vurdering av om denne delen er utsatt for reell konkurranse. Vi viser her til kravene om at det må være tale om ”direkte konkurranse” og virksomheten må operere på ”same vilkår” som private.

Direkte konkurranse:

Kravet om direkte konkurranse innebærer at virksomheten må være konkurranseutsatt fra en eller flere private aktører som leverer samme produkt for det samme marked. Vi viser her til Justisdepartementets rettleiar i Offentleglova, s. 19:

”(…)Det er dermed berre konkurranse innanfor ei verksemd si hovudmarknad som det kan takast omsyn til. Dette inneber for det fyrste at det må dreie seg om nokolunde same produkt eller teneste, til dømes vil det ikkje vere relevant å ta omsyn til at AS Vinmonopolet er utsett for konkurranse frå private butikkar som sel øl sjølv om øl til dels kan dekkje same behov som sterkøl, vin og brennevin. Tilsvarande vil ikkje konkurranse frå andre transportmiddel som til dømes privatbil eller fly vere relevant i høve til ei verksemd som driv jernbanetransport. For det andre inneber dette at dei aktuelle produkta eller tenestene må bli tilbydde på nokolunde same måte. Det vil til dømes ikkje vere direkte konkurranse etter lova dersom ei verksemd som tilbyr produkt eller tenester frå butikkar i Noreg er utsett for konkurranse ved at nordmenn kan handle dei same produkta eller tenestene i utlandet eller frå utlandet via Internett. Lova vil såleis gjelde for AS Vinmonopolet sjølv om verksemda er utsett for noko konkurranse ved at nordmenn handlar i utlandet og på taxfree.”

Samme vilkår:

Videre vil enhver form for fordel som gjør at deres virksomhet har et konkurransefortrinn framfor andre private aktører, utelukke konkurranse ”på same vilkår”, jf. Justisdepartementets rettleiar, s. 19:

”Sjølv om ei verksemd er utsett for direkte konkurranse, vil ikkje dette føre til at lova ikkje gjeld for verksemda dersom ho ikkje driv på same vilkår som konkurrentane. Dette inneber at lova vil gjelde for rettssubjekt som er utsette for konkurranse, dersom rettssubjekta har føremoner framfor sine private konkurrentar, til dømes i form av subsidiar eller liknande tilhøve.”

På bakgrunn av ovenstående stiller vi altså spørsmål ved om hovedvirksomheten er konkurranseutsatt for reell konkurranse i samme marked og på like vilkår. Minner om at alle vilkårene må være oppfylt, og at virksomheten skal vurderes under ett – dvs. hvis ikke hovedvirksomheten er konkurranseutsatt, vil hele virksomheten være omfattet av loven.

Vi har også flere avgjørelser som fastslår flere selskaper innenfor ett konsern skal vurderes for seg, jf. Fylkesmannen i Hordaland, 10. januar 2011, sak 118408.

Endelig viser vi til Sivilombudsmannens uttalelse 19. januar 2010 (Sak 2009/1203), som fastslår at Karmsund Havnevesen IKS, ikke er konkurranseutsatt på en sånn måte at offl. ikke gjelder:

«Det må utvises en viss varsomhet med å legge for stor vekt på omsetningstall, antall ansatte etc. for en begrenset periode. Der hvor et heleid offentlig selvstendig rettssubjekt driver med både forvaltningsvirksomhet og næringsvirksomhet, vil graden av konkurranseutsatt næringsvirksomhet sammenlignet med forvaltningsvirksomhet kunne variere fra år til år. Formålet med virksomheten og bakgrunnen for opprettelsen av havnevesenet vil imidlertid kunne gi veiledning om arten av den virksomheten et rettssubjekt over tid er ment å drive.»

Formålet med Karmsund Havnevesen er å «planlegge, utbygge og drive havner, samt trygge ferdselen, på vegne av de kommuner som er deltakere […] og ivareta disse kommuners oppgaver, rettigheter og forpliktelser i samsvar med den til enhver tid gjeldende havne-og farvannslovgivning.»

Sivilombudsmannen legger i sin oppsummering vekt på dette formålet, samt at en stor del av omsetningen knytter seg til havneavgifter fastsatt og innkrevd i medhold av lov. Sivilombudsmannen peker også på at innslagene av forvaltning og myndighetsutvøvelse innenfor sjøområdet utgjør en viktig del av virksomheten.

Sistnevnte uttalelse viser også at klare samfunnsmessige formål må vektlegges mot at det foreligger forretningshemmeligheter, nettopp fordi det her er viktig med innsyn.

Dersom dere fastholder deres syn på at dere ikke er underlagt offentleglova, ber vi om at saken oversendes klageinstans for klagebehandling i tråd med offentleglova § 32 (2). Vi  ber også om kopi av oversendelsen. 

Vi vil også informere om at selv om en virksomhet avslår et innsynskrav med henvisning til at den ikke er omfattet av loven, skal klager sendes videre. Dette følger av Justisdepartementets veileder til offentlighetsloven, (s.172, punkt 10.1): 

”Eit avslag på eit innsynskrav av di eit organ ikkje er omfatta av lova sitt verkeområde vil òg kunne påklagast. Klageinstansen vil då kunne slå fast med bindande verknad at eit organ eller eit dokument er omfatta av lova.”

Minner om at klager over avslag på innsyn skal behandles raskt og “uten ugrunnet opphold”, jf. offentlighetsloven § 32 (3). Dette innebærer at denne type klagesaker skal prioriteres og behandles raskt. Vi ber virksomheten rette seg etter dette. 

Mvh