Tilbake til "Klag på 1-2-3"

Du har fått avslag, men de har ikke vurdert meroffentlighet

KLAGE OVER HEMMELIGHOLD
Vi viser til avslag på krav om innsyn i dokument/sak…. Avslaget er hjemlet i offentleglova § …. Vi ønsker med dette å påklage avslaget.

 

Vi viser til plikten til å vurdere meirinnsyn som følger av offentleglova § 11, der det heter:
”Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak..”

Prinsippet om meroffentlighet er utdypet i en uttalelse fra Sivilombudsmannen i sak 2006/1616:

”I tilfeller der forvaltningen har adgang til å gi offentligheten innsyn, følger det av offentlighetsloven § 2 tredje ledd at forvaltningsorganer har plikt til å vurdere om dokumentet «bør kunne gjøres kjent helt eller delvis». Dette grunnleggende prinsippet om meroffentlighet i norsk forvaltning innebærer at Forsvarsdepartementet i hvert enkelt tilfelle har plikt til å vurdere konkret om hensynene som begrunner unntaksadgangen gjør seg tilstrekkelig sterkt gjeldende i forhold til de hensynene som taler for offentlighet. Det kreves et reelt og saklig behov for å gjøre unntak fra hovedregelen om at forvaltningens dokumenter er offentlige.”

 

Det følger av videre av forarbeidene til offentleglova at prinsippet om meroffentlighet skal praktiseres strengt, jf. blant annet Innst. O.nr. 41 (2005-2006) punkt 2.4.2:

”Flertallet er tilfreds med at meroffentlighetsregelen foreslås styrket ved at det blir presisert i loven at forvaltningen ved meroffentlighetsvurderingen skal foreta en avveining av hensynene som taler for og imot offentlighet, samtidig som forvaltningen oppfordres til å gi innsyn dersom hensynene som taler for offentlighet veier tyngst. Etter flertallets syn er det meget viktig at meroffentlighet alltid blir vurdert, og at det selv om det er adgang til å gjøre unntak likevel gis innsyn i tilfeller der det ikke er et reelt og saklig behov for å nekte innsyn. De foreslåtte presiseringer vil etter flertallets syn ivareta at loven praktiseres i samsvar med disse retningslinjene.”

Vi minner også om de klare føringene som ligger i den nye loven om å praktisere mest mulig åpenhet. Dette kommer til uttrykk både i formålsparagrafen (§1):

”Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta.”

 

Og ble framhevet under Stortingets behandling av ny lov, jf. komiteemerknaden i Innst.O.nr 41 (2005-2006) p. 22, der det blant annet heter:

 

”Komiteen understreker at åpenhet skal være utgangspunktet, da det sikrer befolkningen medvirkning og innsyn i demokratiske prosesser. Dette bidrar igjen til bedre kontroll av myndighetsutøvelsen og økt tillitt til befolkningen. Komiteens flertall[…] vil vektlegge viktigheten av økt åpenhet i offentlig forvaltning og styrking av allmennhetens mulighet for innsyn. Flertallet viser til at det framgår av Soria Moria-erklæringen at: ”Regjeringen vil styrke enkeltmenneskenes innflytelse på egen tilværelse og samfunnets utvikling i alle deler av samfunnslivet. Alle må få tilgang til kunnskap og innsikt som gjør det mulig å delta i de demokratiske prosessene.” (…)Retten til å være informert er helt avgjørende for muligheten folk har til å delta i samfunnsdebatten”.

 

Det kan med andre ord ikke være noe tvil om at det stilles strenge krav til den faktiske begrunnelsen utover lovhjemmel, når man unntar dokumenter fra innsyn. Vi kan ikke se at man i denne saken har foretatt en vurdering av merinnsyn som overnevnte rettskilder legger opp til. Vi ber derfor om en ny vurdering opp mot de klare føringer som følger av ovenstående om praktisering av meroffentlighet.

Dersom avslaget opprettholdes, ber vi om en utvidet begrunnelse, herunder en nærmere konkretisering av hvilke hensyn som har vært avgjørende i meroffentlighetsvurderingen i tråd med offentleglova § 31 (2). Vi ber samtidig om at avslaget oversendes klageinstans i tråd med § offentleglova 32(3).  Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

 

Tillater oss også å påpeke kravet om at innsynskrav og klager skal behandles

«uten ugrunnet opphold», noe som i flere uttalelser fra Sivilombudsmannen (sak 2007/952 og sak 2008/1718) har blitt tolket som samme dag og i hvert fall innen 1-3 virkedager for ordinære innsynskrav. Tilsvarende følger av Justis- og politidepartementets ”Rettleiar til offentleglova”(s.164). Minner også om at innsynskrav som ikke besvares innen 5 dager, i en del tilfeller vil regnes som avslag etter § 32 (2).

 

Vi ber derfor om snarlig behandling.

 

Med  hilsen

 

 

 

 

 

 

Tilbake til "Klag på 1-2-3"