Du får ikke innsyn i forhandlinger om rammeavtaler
Klage på avslag på innsyn i forhandlinger om rammeavtaler
Det vises til avslag på krav om innsyn i sak/dokument… Vårt innsynkrav er avslått med henvisning til offentlighetslovens § 23(2), dvs. innsyn i forhandlinger om rammeavtaler med landbruks-, fiskeri- og reindriftsorganisasjonene når det er ”påkravd av omsyn til ei forsvarleg gjennomføring av forhandlingane”. Vi vil med dette påklage vedtaket.
Formålet med dette unntaket framgår direkte av overskriften til bestemmelsen:
”Unntak av omsyn til det offentlege sin forhandlingsposisjon m.m.” Med andre ord skal unntaket sikre det offentliges interesser i en pågående forhandlingssituasjon. Privatøkonomiske eller andre private hensyn, kan følgelig aldri begrunne unntak etter § 23(3).
Vi minner også om at unntakene i offentleglova aldri skal benyttes i større omfang enn i de tilfeller der det foreligger et reelt behov ut i fra de hensyn den enkelte unntaksbestemmelse skal verne. Dette er et grunnleggende prinsipp som både følger av plikten til å utøve ”meirinnsyn” (§11) og som Stortinget vektla i sin behandling av offentleglova i Innst. O. nr. 41 (2005-2006) punkt 2.4.2:
”F l e r t a l l e t legger til grunn at lovgivers intensjon var og fortsatt er, at man på tross av mulig hjemmel til å nekte innsyn likevel skulle vurdere å gi innsyn dersom det ikke ville være betenkelig. F l e r t a l l e t legger til grunn at forvaltningen har en plikt til å vurdere meroffentlighet. Det må i denne sammenheng tas hensyn til lovgivers intensjon om åpenhet som hovedregel. F l e r t a l l e t mener at forvaltningen må ha vurdert om det foreligger en mulig skadefølge hvis den likevel ikke finner at meroffentlighet kan forsvares. Terskelen for å nekte innsyn bør etter f l e r t a l l e t s oppfatning være høy.
F l e r t a l l e t registrerer at meroffentlighetsregelen i gjeldende lov foreslås videreført. F l e r t a l l e t er tilfreds med at meroffentlighetsregelen foreslås styrket ved at det blir presisert i loven at forvaltningen ved meroffentlighetsvurderingen skal foreta en avveining av hensynene som taler for og imot offentlighet, samtidig som forvaltningen oppfordres til å gi innsyn dersom hensynene som taler for offentlighet veier tyngst. Etter f l e r t a l l e t s syn er det meget viktig at meroffentlighet alltid blir vurdert, og at det selv om det er adgang til å gjøre unntak likevel gis innsyn i tilfeller der det ikke er et reelt og saklig behov for å nekte innsyn. De foreslåtte presiseringer vil etter f l e r t a l l e t s syn ivareta at loven praktiseres i samsvar med disse retningslinjene.”
Vi minner også om at unntaket i § 23(2) kun gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Med andre ord foreligger kun hjemmel til å unnta de opplysninger der dette er påkrevd. Dersom en fremdeles finner grunnlag for unntak, skal resten av dokumentet under enhver omstendighet frigis.
§ 23(2) stiller krav om at unntak må være ”påkrevd” av hensyn til en forsvarlig gjennomføring av forhandlingene. I dette ligger et skadekrav som hever terskelen for å unnta opplysninger etter § 23(2).
Offentleglova § 23 (2) er en videreføring av Offentlighetslvoen 1970 § 6 første avsnitt, nr.2, bokstav b. I Offentlighetslovutvalgets innstilling på side 198 uttales det om denne bestemmelsen: ” Det er et vilkår at det dreier seg om avtaler som har karakter av ”rammeavtale”, det vil si en avtale av et visst omfang og som har et kollektivt preg.” Andre typer avtaler mellom de samme parter vil altså ikke falle inn under unntaksbestemmelsen.
Vi tillater oss også å minne om at den nye offentleglova har et klart mål om mer åpenhet rundt forvaltningens saksdokumenter. Dette følger direkte av lovens formålsparagraf, § 1, og er uttalt både i lovens forarbeider og i Justisdepartementets veileder, punkt 1:
”Det mest sentrale føremålet med den nye lova er å styrke retten til innsyn i saksdokument
i forvaltninga. Den nye offentleglova utvidar på fleire område retten til innsyn
samanlikna med offentlegheitslova 1970 ved at lova omfattar fleire verksemder, og
inneber ei utviding av kva slag informasjon det kan krevjast innsyn i. Vidare blir høvet
til å gjere unntak frå innsyn innsnevra. Dessutan blir rettane til den som krev innsyn
under sakshandsaminga av innsynskravet styrka.”
Samtlige bestemmelser i offentleglova må tolkes i lys av dette.
På bakgrunn av ovenstående ber vi om en ny vurdering av avslaget.
Hvis avslaget fastholdes, ber vi om en utvidet begrunnelse for avslaget i tråd med offl. § 31(2), der en både begrunner hvorfor en mener § 23(1) gir hjemmel for unntak, og angir de hovedhensyn som har vært avgjørende i vurderingen av å nekte innsyn.
Vi ber samtidig om at klagen oversendes klageinstans ”uten ugrunna opphold”, slik som er kravet i offl. § 32. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å bringe saken inn for Sivilombudsmannen.
Med hilsen