Navn er unntatt fra søkerlisten

NB i dette dokumentet er det lagt opp til at klager fyller inn noe informasjon på foreslått steder. Disse er markert med klammer og i kursiv [på denne måten] samt med STORE BOKSTAVER i for- eller etterkant. Husk å fylle inn eller fjerne alle disse. Det er også noen felter med (………………) som må fylles ut

Hei,

Viser til vårt innsynskrav med saksnummer (…………..) og avslag på dette mottatt (…………dato…………..). 

Vi viser til krav om innsyn i søkerlisten til stillingen som (…………..). Vi har fått tilsendt søkerlisten, men på listen er det flere navn som er unntatt offentlighet.

* Vi ber dere foreta en ny vurdering av navnene til søkerne som ikke er offentliggjort.

* Vi ber også om innsyn i begrunnelsene som er gitt av de respektive søkerne for at de ikke skal føres opp på en offentlig søkerliste.

Vi viser til offentleglova § 25 annet ledd som stiller krav om at det snarest etter søknadsfristen har gått ut skal settes opp en søkerliste med oversikt over hvem som har søkt stillingen. Søkerlisten skal inneholde navn, alder, stilling eller yrkestittel og bosteds- eller arbeidskommune for hver søker. 

I sak 2008/260 uttaler Sivilombudsmannen blant annet følgende om begrunnelsen for at offentlige søkerlister er et grunnleggende prinsipp i norsk rett, og hvilke vurderingen som må gjøres knyttet til offentliggjøring av dem:

”Offentlige søkerlister er, selv etter at bestemmelsen i offentlighetsloven § 6 nr. 4 kom inn, et grunnleggende prinsipp i norsk rett. Hovedregelen er at søkerlisten er offentlig. Det må kreves en særskilt begrunnelse for å gjøre unntak, i tillegg til at vedkommende søker må ha anmodet om og begrunnet at navnet ikke skal framgå av den offentlige søkerlisten. Det betyr at en søkers anmodning og begrunnelse for å bli unntatt fra søkerlisten er en nødvendig, men ingen tilstrekkelig grunn for å gjøre unntak. Videre skal det vurderes om søkerens begrunnelse anses tilstrekkelig tungtveiende sett opp mot hensynet til allmennhetens behov for innsyn og kontroll med tilsettinger i forvaltningen (meroffentlighetsvurderingen). At stillingen er av særlig offentlig interesse er ett av flere momenter i vurderingen av om en søkers ønske om ikke å stå på den offentlige søkerlisten skal imøtekommes, idet terskelen for å unnta navn fra søkerlisten antas å være høyere ved tilsetting i slike stillinger”.

Det er mulig å be om unntak fra innsyn, dersom en søker selv ber om dette. Men ved vurderingen av om en slik anmodning skal tas til følge, skal det altså legges vekt på om det knytter seg særlig offentlig interesse til stillingen.

I forarbeidet til offentleglova § 25 (Ot.prp.nr.102) 2004-2005 s. 148-149 heter det følgende om den konkrete vurderingen som må gjøres (våre uthevinger): 

“Vurderinga må skje konkret og i høve til kvar enkelt søkjar og dei grunnar dei gir for ikkje å bli førte opp på den offentlege søkjarlista. I vurderinga må det leggjast vekt både på den interessa ålmenta har i innsyn i saka, rekrutteringsomsyn og personvernomsyn. Ved vurderinga av om ei slik oppmoding skal bli teken til følgje, skal det leggjast vekt på om det knyter seg særleg offentleg interesse til stillinga. Dette inneber at det som hovudregel skal særlege grunnar til for at ei oppmoding om ikkje å bli ført opp på den offentlege søkjarlista kan bli tatt til følgje når det gjeld leiande stillingar. Dette inneber ikkje at det aldri bør vere høve til å ta oppmodinga til følgje i slike tilfelle, men at forvaltningsorganet konkret må vurdere kvar søkjar, og at kontrollomsynet normalt vil vege tungt ved denne typen tilsetjingar. At det skal særlege grunnar til for å ta ei oppmoding om ikkje å bli ført opp på søkjarlista til følgje, inneber at det generelle ubehaget ein søkjar vil kunne oppleve ved at det blir kjent at han har søkt ei stilling, ikkje vil vere nok. For at ei slik oppmoding skal kunne takast til følgje, må det liggje føre spesielle omstende og påvisast at innsyn vil kunne føre til meir konkrete skadar eller ulemper”. 

Til dømes vil det kunne vere grunnlag for å gjere unntak for ein søkjar som er sjølvstendig næringsdrivande, og som risikerer redusert kundetilgang dersom det blir kjent at det er fare for at vedkommande kan komme til å leggje ned verksemda. Også for leiarar i offentleg verksemd kan det vere grunnlag for å ta til følgje ei oppmoding om ikkje å bli ført opp på den offentlege søkjarlista. Til dømes kan det i verksemder under omstilling eller omorganisering skape ekstra uro om det blir kjent at ein av leiarane har søkt ei ny stilling.”

FYLL INN / TA VEKK: [Her kan det passe med konkret informasjon om den gjeldende saken] 

Sivilombudsmannen har også uttalt at terskelen for å unnta søkernavn fra offentlighet blir hevet dersom det er snakk om høyere lederstillinger.

I utgangspunktet skal det altså tungtveiende grunner til for at en søknad om å bli unntatt fra offentlige søkerlister blir akseptert. Ledere i offentlig virksomhet bør for eksempel lede en virksomhet under omstilling eller omorganisering dersom det skal være sterk nok grunn.

I justisdepartementets rettleier til offentleglova pkt8.14 heter det:

“Ei generell misnøye med at søknaden blir kjent er ikkje tilstrekkeleg, det må føreliggje særskilde omstende og påvisast at innsyn vil kunne føre til meir konkrete skader eller ulemper.”

Det må også legges til at forvaltningen ikke har plikt til å akseptere en anmodning, de kan akseptere den dersom hensynet til unntatt innsyn overveier hensynet til offentliggjøring av kandidatene.

Vi minner også om at formålet med offentlighetsloven er å legge til rette for en åpen og gjennomsiktig forvaltning, og med dette styrke demokratiet og ytringsfriheten. Det er i lovens forarbeider lagt til grunn at formålsbestemmelsen og prinsippene bak den har rettslig verdi ved tolkning av lovens enkeltbestemmelser (se Ot.prp.nr.102 (2004–2005) s. 24).

Vi ber dermed om innsyn i navnene som er unntatt offentlighet på søkerlisten.

Vi ber også om innsyn i begrunnelsene som er gitt for hver enkelt om hvorfor de er bevilget unntak fra å stå på søkerlisten. 

På bakgrunn av dette ber vi om at søkerlisten utarbeides slik at innsynsrett kan inntre i tråd med kravene i offentleglova.

Dersom begjæringen avslås, ber vi om at vårt krav og klage oversendes rette klageinstans. I den forbindelse viser vi også til offentleglova §32(3) at klagen skal avgjøres «uten ugrunna opphold».

Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudsmannen.

Mvh