Toveis læring om innsyn
Norsk Presseforbund dro til Tunisia for å lære bort innsynsarbeid, og oppdaget en ny lov som på enkelte måter er bedre enn den norske.
Av Tarjei Leer-Salvesen
– Retten til informasjon er ytringsfrihetens siamesiske tvilling. I NP har vi lenge jobbet med tilgang på informasjon i Norge via Presseforbundets Offentlighetsutvalg. Nå har vi tatt noe av dette engasjementet ut av landet, og håper å inspirere til mer strukturert journalistisk arbeid på dette området i de landene vi skal besøke, sier Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund.
Hun åpnet det første verkstedet Norsk Presseforbund og Institutt for journalistikk lager om innsynsverktøy ble avholdt i Tunis 19. og 20. mai. Organisasjonen Article 19 og SNJT, den nasjonale fagforeningen for journalister i Tunisia, var lokale partnere. Deltakerne var 18 journalister fra aviser, tv, radio og nettmedier.
Ny offentlighetslov
Da planleggingen av dette pilotprosjektet startet, var noe av bakteppet at retten til informasjon er inkludert i de nye bærekraftsmålene til FN, hvor retten til informasjon knyttes til prinsippet om ytringsfrihet.
En annen del av bakgrunnen var Nobels fredspris som i fjor ble gitt til representanter for det sivile samfunn i Tunisia.
Ingen av disse overbygningene opptok de tunisiske journalistene på verkstedet i nevneverdig grad. For dem handler det om praktiske ting i hverdagen. Tunisia har nettopp vedtatt en ny offentlighetslov. Loven trer i kraft i mars 2017, og både pressen og forvaltningen forbereder seg nå på hvordan dette vil påvirke rammene for arbeidet fremover.
Nye verktøy
Retten til informasjonstilgang er lite verdt hvis ikke det finnes gode verktøy for å få tilgang til informasjonen og gjøre bruk av den. På programsiden handlet workshopen mye om søkbare offentlig journaler og tilgang til datasett. Det er blant annet Norge gode på.
Chahreddine Ghazala er den sentrale juristen i utforming av den nye loven i Tunisia. Han fortalte blant annet om et spesialisert klageorgan man kan bruke hvis man nektes innsyn, og en bestemmelse om bøtelegging av byråkrater som motarbeider åpenhet.
Disse bestemmelsene vakte oppsikt hos den norske delegasjonen, som tok nyhetene om den tunisiske loven med seg hjem og brukte dem i innspillene til evalueringen av den norske loven. Den norske loven rangeres av kanadiske Center for Law and Policy som den 60. beste i verden, langt bak en rekke land Norge vanligvis kommer godt ut av sammenligninger med.
Enkelte av landene kritiseres riktignok for å mangle gode verktøy for å sikre at offentlighetslovene kan brukes skikkelig. På dét området er Norge langt fremme, spesielt med innfringen av søkbare elektroniske postjournaler.
Nairobi neste stopp
Et annet land som er i ferd med å vedta en progressiv ny offentlighetslov er Kenya. Loven har passer det første godkjenningene i parlamentet, men ennå gjenstår noen formaliteter.
Om loven blir omtrent slik lovutkastet er nå, mener den kenyanske gravejournalisten med bakgrunn fra The Nation, Murithi Mutiga, at pressen i landet vil ha et kraftig nytt verktøy å bruke fremover.
I september arrangerer Norsk Presseforbund og Institutt for journalistikk er todagers innsynsverksted for journalister i Nairobi. Programmet vil ligne på opplegget i Tunisia, men med lokale tilpasninger og fokus på den nye kenyanske loven.
Fakta:
- «Tilgang til informasjon» heter prosjektet der Norsk Presseforbund samarbeider med Institutt for journalistikk om å spre kunnskap om innsynsarbeid som journalistisk metode.
- Prosjektet er finansiering av Utenriksdepartementet.
- Prosjektet ledes av Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund og koordineres av Oona Solberg i IJ.
- Tarjei Leer-Salvesen er foredragsholder og fagansvarlig for programmet på verkstedene og Vegard Venli er engasjert som foredragsholder.