Slik blir den nye offentlighetsloven

Ny offentlighetslov gir nye muligheter til å drive kritisk og undersøkende journalistikk. Se hva som blir de viktigste endringene!

Her kommer en gjennomgang av de viktigste endringene som kommer når den nye offentlighetsloven trer i kraft 1.1.2009.

Økt innsyn i offentlig eide selskaper

Den nye offentlighetsloven gjelder også for offentlig eide selskaper, se ny lov § 2, c og d. Kravet er at stat, kommune eller fylkeskommune har avgjørende innflytelse på styret, enten i form av styrerepresentasjon eller i form av myndighet til å oppnevne styret. Unntak gjelder for selskaper som hovedsakelig driver sin næring i direkte konkurranse og på like vilkår som private (ny lov § 2 annet ledd).

Færre dokumenter kan unntas som interne

Ny lov vil gjøre det vanskeligere å unnta dokumenter som interne. For det første innsnevres adgangen til å unnta dokumenter som interne når de kommer utenfra (gjeldende offentlighetslov § 5 annet ledd, ny offentlighetslov §15. ) I tillegg vil det ikke lenger være mulig å unnta et dokument som internt innad i en kommune når dokumentet utveksles mellom enheter i en sak der avsender eller mottaker har selvstendig avgjørelsesmyndighet (ny offentlighetslov §16, siste ledd). Dette vil feks være tilfellet dersom Bydel Sagene sender dokumenter i en sak om skolefritidsordning (SFO) til Oslo kommune sentralt, fordi her har bydelen har fått delegert avgjørelsesmyndighet. Da regnes bydel Sagene som ett organ etter reglene i offentlighetsloven.

Unntak gjelder for opplysninger og ikke hele dokumenter

Andre viktige endringer er at unntakene i større grad er knyttet opp mot opplysninger, og ikke hele dokumenter. Dette innebærer at forvaltningen må bli flinkere til å sladde dokumenter slik at man ikke unntar mer enn det er hjemmel for. Dette er et utslag av prinsippet om meroffentlighet – forvaltningen skal ikke unnta utover de tilfeller der det er et reelt behov som veier tyngre enn offentlighetens interesse i å få opplysninger om saken.

Mer åpenhet rundt anbudsdokumenter

Også for anbudsdokumenter (tidbud og protokoll) kommer viktige endringer. Med ny offentlighetslov vil muligheten til å unnta anbudsdokumenter kun gjelde fram til valg av leverandør er gjort (ny offentlighetslov § 23(3)) Dermed blir det letter å drive effektiv, uavhengig kontroll av offentlig innkjøp, noe som også var formålet med endringen.

Økt innsyn i dokumenter tilknyttet rettssaker mot det offentlige

Dagens offentlighetslov gjelder i all hovedsak ikke for dokumenter som utarbeides i forbindelse med rettssaker mot det offentlige (§1(3)) Dette betyr at du ikke har krav på innsyn etter offentlighetsloven i denne type dokumenter. I den nye loven vil denne type dokumenter omfattes, men det er mulig å unnta dokumentene, se ny lov § 18. Forskjellen er at nå vil disse dokumentene omfattes av reglene om meroffentlighet (ny lov § 11), dvs. forvaltningen har plikt til å gi ut dokumentene hvis ikke det er et reelt og saklig behov for å unnta. Dette kan feks. gjelde prosesskriv.

Lettere tilgang på sammenstillinger av opplysninger selv om de ikke gjelder «en bestemt sak»

I dag må alle innsynskrav identifiseres som «en sak»(se gjeldende offentlighetslov § 2(2)). Etter den nye lovens § 28(2)gjelder dette ikke for innsyn i registre og journaler. Denne, sammen med ny § 9 som gir deg krav på innsyn i sammenstillinger av opplysninger som er elektronisk lagret i databaser når det enkelt lar seg gjøre, gir nye muligheter for undersøkende journalistikk basert på sammenstilling av opplysninger.

Strengere krav for offentliggjøring av søkerlister

Etter gjentatte brudd på reglene om offentliggjøring av søkerlister til offentlige stillinger, får vi nå skjerpet reglene på dette området. I den nye lovens § 25 stilles krav om at offentliggjøring av søkerlister skal varsles i utlysningsteksten. I tillegg er det tatt inn en presisering av at det i vurderingen av om søkere skal unntas, skal legges særlig vekt på om stillingen er av stor offentlig interesse.
Endringen er egentlig en kodifisering av det som gjelder i dag, likevel har vi mange eksempler på at offentligheten ikke får vite hvem som har søkt på ledende stillinger i den offentlige forvaltning. Stortinget mente derfor det var behov for en presisering av kravene i lovteksten.

Klagerett hvis ikke du har fått svar innen 5 dager

Hvis du har bedt om innsyn i et dokument og ikke mottar svar innen fem virkedager, regnes dette som et avslag etter den nye lovens § 32(2). Det vil si at du kan klage direkte til klageinstansen (feks Fylkesmannen hvis kommunen avslår). Dette er et utslag av en praksis som Sivilombudsmannen stadig viser til – at innsynskrav skal behandles samme dag, og ihvertfall innen tre virkedager.

Den nye loven i fulltekst finner du her på lovdata.no.

Spørsmål om den nye loven? Kontakt Norsk Presseforbunds Offentlighetsutvalg ved Kristine Holm, 22405045.