NTB vant frem i Høyesterett med klage over referatforbud

Høyesteretts kjæremålsutvalg har gitt Norsk Telegrambyrå (NTB) medhold etter de påkjærte Borgarting lagmannsretts kjennelse om forbud fra forhandlingene om hvorvidt et lagrettemedlem i en straffesak var inhabil. I kjennelsen fastslås det at referatforbud alltid må angi hvilket alternativ i loven som begrunner forbudet, det er altså ikke nok å vise til en bestemt lovhjemmel.Høyesteretts kjæremålsutvalg har gitt Norsk Telegrambyrå (NTB) medhold etter de påkjærte Borgarting lagmannsretts kjennelse om forbud fra forhandlingene om hvorvidt et lagrettemedlem i en straffesak var inhabil. I kjennelsen fastslås det at referatforbud alltid må angi hvilket alternativ i loven som begrunner forbudet, det er altså ikke nok å vise til en bestemt lovhjemmel.

Et enstemmig kjæremålsutvalg i Høyesterett ga Norsk Telegrambyrå medhold i at Borgarting lagmanssrett ikke hadde gitt en god nok begrunnelse for nedlagt referatforbud i forbindelse med ankeforhandlingene i Munch-saken. Referatforbudet gjaldt forhandlinger om habiliteten til et lagrettemedlem, og var hjemlet i domstollovens § 129, en lovhjemmel som angir flere alternative grunner til å nedlegge forbud. Da Norsk Presseforbund påpekte dette overfor Borgarting Lagmannsrett og ba om en konkret avgivelse av hvilken rettsregel forbudet var hjemlet i, var svaret fra lagmannsretten at «det bør være kjent at domstolene ikke kommenterer sine avgjørelser».

NTB valgte da å påkjære kjennelsen om referatforbud, med det resultat at Høyesteretts kjæremålsutvalg enstemmig opphevet forbudet på grunn av saksbehandlingsfeil. Kjennelsen fastslår at det er et absolutt krav at referatforbud etter domstolloven § 129 skal angi hvilken rettsregel forbudet hjemles i. I kjennelsen står det blant annet: «Det viktigste formål med kravet om at rettsavgjørelser skal begrunnes, er at man på denne måten sikrer at avgjørelsen blir nøye gjennomtenkt, at den blir truffet på grunnlag av de kriterier som rettsreglene oppstiller, og at utenforeliggende motiver blir holdt utenfor. I tillegg kommer blant annet at partene har behov for å vite begrunnelsen dersom de ønsker å benytte rettsmidler, og at den begrunnelse retten har gitt, gir allmennheten et mer nyansert innblikk i hva som er gjeldende rett, se nærmere Skoghøy, Tvistemål, 2. utgave 2001, s. 739.»

Les hele kjennelsen fra Høyesterett her.

Kristine Holm 26.04.2007