Gi innsyn i straffeskatt!

Pressens Offentlighetsutvalg uttaler:

Straffeskatt må bli offentlig. Pressens Offentlighetsutvalg støtter skattedirektør Hans Christian Holtes forslag om å gjøre avgjørelser om straffeskatt offentlig på linje med dommer fra rettsapparatet og opprettelse av et nettbasert register over bedrifter som ikke betaler skatt.

De strenge taushetsbestemmelsene i skatteetaten hindrer i dag en ønsket demokratisk kontroll og legger forholdene til rette for økonomisk kriminalitet. Det er på høy tid å myke opp taushetsbestemmelsene i ligningsloven.

Straffeskatt, eller såkalt tilleggsskatt, ilegges for unndragelse av skatt/når skatteetaten mener skattepliktige inntekter ikke er oppgitt. Dette er administrative sanksjoner, underlagt taushetsplikt. Mange av sakene har et beskjedent omfang. Likevel sanksjonerer skatteetaten i dag også mye grov kriminalitet gjennom disse vedtakene. Dette er saker som like gjerne kunne vært straffeforfulgt av politi og påtalemyndighet, med det innsyn ordinær straffeprosess gir, men som i økende grad håndteres av skatteetaten selv fordi politiet ikke har kapasitet.

Særlig i de alvorlige skattesakene står hemmeligholdet i skarp kontrast til behandlingen av saker ved domstolene, der nettopp åpenheten er et viktig rettssikkerhetsprinsipp. Offentliggjøring av dommer har dertil en tilsiktet avskrekkende virkning, og det får man ikke i straffeskatt-saker når vedtak er hemmelige. Hemmeligholdet hindrer at samfunn, næringsliv og forvaltning kan trekke lærdom av hvordan økonomisk kriminalitet skjer.

Norge har en godt begrunnet åpenhet om hovedtall i ligningen. Det er en klar logikk i at også «endret ligning», som er resultatet av tilleggsskatt, er offentlig på linje med opprinnelig ligning – uavhengig av størrelsen på straffeskatten.

Pressens Offentlighetsutvalg mener taushetsplikten i ligningsloven både er altfor vidtrekkende, og dertil tolkes for strengt av skatteetaten. Taushetsplikten i forvaltningsloven skal hindre at forretningshemmeligheter om noens personlige forhold kommer på avveie, mens taushetsplikten etter ligningsloven går mye lenger: Ligningsloven § 3-13 slår fast at alle opplysninger om «noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold» er taushetsbelagt informasjon som skal hemmeligholdes.

Lovteksten, sammenholdt med skatteetatens strenge tolkning, gir grunn til å spørre om det i det hele tatt finnes opplysninger i skattemyndighetenes besittelse som ikke omhandler økonomiske eller bedriftsmessige forhold, og som ikke skal unntas.

Skattemyndighetenes ekstremt restriktive holdning til innsyn viste seg blant annet i «aksjonærregister-saken», der i utgangspunktet offentlige opplysninger, nemlig hvem som er aksjonærer i selskaper, ble hemmeligholdt fordi opplysningene var i skatteetatens besittelse. Dette måtte etaten til slutt gi seg på.

I henhold til krav fra Den europeiske menneskerettsdomstolen må vurderingen av taushetspliktens rekkevidde ta hensyn til hvor viktig ytringsfriheten er i en konkret sak. Ved lite sensitive personopplysninger, må det foretas en avveining mellom sakens allmenne interesse og hensyn som taler mot innsyn. Også lovforarbeidene til grunnlovsbestemmelsen vår om ytringsfrihet etterlyser en gjennomgang av våre taushetspliktregler i lys av informasjonsfriheten.

For undersøkende journalister er innsynet i straffeskatt-avgjørelser av uvurderlig verdi i arbeidet med å avdekke blant annet sosial dumping og økonomisk kriminalitet. Innsynet i navngitte personers og bedrifters skattesaker er ofte nøkkel til viktige avsløringer i økonomisk journalistikk. Det er også årsaken til at Pressens Offentlighetsutvalg ved en rekke anledninger har tatt til orde for at avgjørelser om straffeskatt må være offentlige.

Offentlighetsutvalget vil understreke forskjellen på innsynsrett i opplysninger og et åpent, nettbasert register. Vi er enige med skattedirektøren i at enkelte opplysninger – som for eksempel hvilke bedrifter som ikke leverer selvangivelse – egner seg godt for et åpent, nettbasert register. Det viktigste fra et journalist-ståsted er likevel rettskravet på innsyn. Utvalget vil også understreke at eventuelt navnebruk ved pressens omtale av en straffeskatt-sak vil være en redaksjonell vurdering fra sak til sak, tuftet på Vær varsom-plakaten.

 

Kontaktperson: Leder av Pressens Offentlighetsutvalg, Siri Gedde-Dahl, tlf 975 25 118