Re: Hvem representerer staten?

Interessant spørsmål. Som hovedregel er det slik at staten er representert ved vedkommende departement med mindre annet er fastsatt i lov, som du jo nevner.

I saken John Fostenes Knutsen mot Domstoladministrasjonen (LB-2008-10377), riktignok en avgjørelse som ble avgjort på annet grunnlag (at staten ikke var rett saksøkt i en skiftetvist), oppga Justisdepartementet at staten «i en slik sak» (sak der man ønsker å pålegge en domstol handleplikter via tvangsfullbyrdelse) «bør være representert ved Domstolsadministrasjonen». Her var imidlertid forholdet at staten var opprinnelig saksøkt i det materielle søksmålet. Du reiser derimot en prosessuell anke som en del av et større sakskompleks.

Tvisteloven § 29-9 tredje ledd fastslår at det er *partene* som skal angis i anken. Et pliktsubjekt i kjennelse om bevistilgang er ikke part i saken (men har visse rettigheter som fremgår særskilt av loven, f.eks. ankerett etter § 29-8).

I Agder lagmannsretts kjennelse i LA-2011-85958 sto hovedsaken mellom B og staten v/Arbeids- og velferdsdirektoratet. B trakk A inn i saken og begjærte henne pålagt å gi bevis. Tingretten tok kravet til følge. A anket til lagmannsretten (partsforholdet i anken er angitt som A mot B), og argumenterte særskilt for partsstatus sett opp mot denne delen av saken, jfr. for så vidt tvisteloven § 29-8 annet ledd. Lagmannsretten tok ikke opp temaet, men avgjorde forholdet på bakgrunn av realiteten. Her er imidlertid forholdet annerledes, fordi det er pliktsubjektet som anker over en avgjørelse som går henne imot – ikke saksøker som anker over en begjæring som ikke er tatt til følge.

Jeg vil derfor anta at en anke over kjennelse om nektet bevistilgang skal rettes mot den som er motpart i det materielle søksmålet. Selv om det ikke er denne som er pliktsubjekt mtp spørsmålet om bevistilgang er det denne som er part i saken, se f.eks. partsangivelsen i TOSLO-2009-42394-3.

Partsangivelsen må derfor være «Oslo kommune v/ordføreren». Feil angivelse av parten er en mangel ved prosesshandlingen som kan avhjelpes etter reglene i tvisteloven § 16-5.

(Med forbehold om at min kunnskap om prosessen er teoretisk – jeg er i første rekke forvaltningsjurist, ikke advokat(fullmektig).)