Re: Grunnloven mot offentlighetslov
Visse opplysninger i en lønnsslipp er underlagt (absolutt) taushetsplikt, andre opplysninger hadde man et ubetinget krav på innsyn i (mens det kan også tenkes at lønnsslippen inneholder opplysninger som organet ikke må, men kan gi innsyn i).
Hvis vi holder oss til de opplysningene man tidligere ikke kunne unnta fra innsyn (f.eks. bruttolønn) kunne organet (normalt) ikke nekte innsyn. Deres avgjørelse om å nekte innsyn var da ikke noe vedtak(siden deres avgjørelse rettslig sett ikke er bestemmende for noen sin rett eller plikt, jf fvl § 2 (1) a). Det var en ulovlig beslutning.
Det at visse opplysninger er unntatt taushetsplikt endrer ikke dette. De skal saksbehandle kravet (faktiske handlinger så som kopiering, sladding,…), men ikke utøve noe forvaltningsskjønn. Skulle lønnsslippen inneholde opplysninger som det på visse skjønnsmessige betingelser KAN gis innsyn i (jf § 11), kan organet utforme et vedtak, for disse opplysningenes vedkommende (dersom man har bedt om at merinnsyn skal vurderes).
En avgjørelse som er strengt lovbundet (lovanvendesesskjøn) er ikke noe forvaltningsvedtak i lovens forstand. Om organet kaller avslaget for «vedtak» (noe som ikke er helt uvanlig) er uten betydning.
Man har ikke (slik jeg tolker deg i en annen tråd) primært adgang til å se selve dokumentet, men gjøre seg «kjent med opplysningene» i dokumentet (dette er bedre formulert i forvaltningsloven – begrepet «innsyn» er ikke definert i loven). Eksistensen av et dokument (logisk avgrenset sammenstilling av opplysninger) i lovens forstand, er bare en (av flere) nødvendig forutsetning for at det eksisterer en latent rett til å gjøre seg kjent med opplysningene. At dette dokumentet/databasen/… også inneholder taushetsbelagte opplysninger, eller opplysninger som nødvendiggjør skjønnsmessige vurderinger for å gi (mer-)innsyn i, har normalt ingen innvirkning på at man har et absolutt rettskrav på innsyn i resten. Unntak finnes (f.eks. dersom dokumentet ikke tåler kopiering, m.m.). Rettskravet oppstår i samme sekund som kravet når organet (som når man erklærer en opsjon).
Lovbruddet oppstår dersom organet ikke innen rimelig tid etterkommer påbudet. Et ulovig avslag er et konstaterbart lovbrudd (organet tilkjennegir at det stanser oppfyllelsen av kravet) som forøvrig kan overprøves av domstolene. At et lovbrudd normalt ikke får noen konsekvenser (og at rettigheten derfor ofte er illusorisk – særlig i de tilfeller hvor dokumentet inneholder sensitive opplysninger) er en helt annen sak. Er det mulig å dokumentere å ha lidd noe tap ved å ikke få innsyn i et dokument (det er vel nærmest et paradoks)? (Jeg har jobbet i over to år med å forsøke å få innsyn i en e-post, og vet ikke engang om kommunen har rukket å slette e-posten eller ikke!)