Re: Grunnloven mot offentlighetslov

Essensen i denne tråden var forholdet til Grl § 97 og om tidspunkt for når rettigheten oppstår. Det er ingen tvil om at en lønnslipp er et dokument (selv om originalen ligger i IT-leverandørens database og lønnstaker sitter med en utskrift (=kopi) av dette originale dokumentet (en serie magnetiske felt på en disk)).

Ingen av de unntakene du angir synes å være relevante ELLER involvere noe forvaltningsskjønn i den aktuelle saken. At det må en rekke handlinger og også rettslige vurderinger til for å oppfylle kravet endrer ikke på at avslaget ikke er noe vedtak.At organet potensielt kunne vurdert å gi merinnsyn i kontonummeret gjør neppe avslaget til noe forvaltningsvedtak.At § 12 skulle kunne anvendes til å nekte opplysning om bruttolønn blir også noe søkt.

Når ingen har formell kompetanse til å «innvilge eller avslå» innsyn blir det søkt å knytte noen materielle rettsvirkninger til tidspunktet for avsendelse av avslagsbrevet. Brevet endrer ikke på noen materiell rettstilstand (med mindre det dreier seg om merinnsyn). Prosessuelt har det imidlertid den effekt at man kan påklage avslaget eller ta ut stevning.

Den andre problemstillingen (hva som er et dokument) er etter mitt syn mer interessant. Hva er «the vehicle»? Etaten sitter med databaserecorden og print-leverandøren gjengir (et utvalg av) disse på en fortrykt blankett som sendes lønnsmottakeren. Plikter etaten å lage en fysisk lik papirutskrift for så manuelt å sladde de opplysningene du ikke har krav på. Kan de nekte deg innsyn i hva X tjener (slik noen synes å ha forsøkt seg på) med akkurat en slik begrunnelse (jeg ser da bort fra de nye hjemlene for å be om disse opplysningene)?

Er en e-post med to vedlegg ett eller tre dokumenter? I min sak har jeg bedt om innsyn i en konkret e-post, med vedlegg, men kommunen hevder å ha oppfylt kravet ved å sende meg flere tusen ark. Jeg har dermed utvilsomt fått innsyn i hele e-posten, og samtlige vedlegg. Men jeg er like klok som om Telenor hadde sendt meg 600 pinkoder sammen med et SIM-kort, og hadde hevdet å ha oppfylt «innsynskravet». Har jeg krav å få opplyst om hvilke vedlegg/PIN-kode som er relevant, eller må jeg nøye meg med «fullt innsyn»?

Hva med «metaopplysninger» så som når et dokument ble sendt? Dersom det ligger i databasen, og var stemplet på konvolutten (men ikke ble printet på selve dokumentet), er det en del av det originale dokumentet (har jeg krav på å vite når dokumentet ble sendt ut uten å gå veien om et eget innsyn i databasen jf § 9)? En slik «metaopplysning» om f.eks. når representant Talleland mottok en lønnsslipp kan være helt avgjørende for hans troverdighet i forhold til en søknad om stortingspensjon. Opplysningen finnes i originalrecorden og ble gitt representanten indirekte. Dersom rapporten som leverandøren nå må bruke for å gjenskape lønnslippen også printer ut utsendelsesdatoen – skal den sladdes, eller har man krav på innsyn?

Poenget er at mange av de opprinnelige betraktningene i loven(e) både med hensyn til hva et dokument er, og ikke minst hva et innsyn består av, er relativt upresise. Mye taler for at «innsyn» bør forstås som et krav om å gjøre seg kjent med de opprinnelige opplysningene – i riktig/relevant kontekst, i den grad dette fortsatt er mulig (og selvfølgelig undergitt alle tilsiktede begrensninger).