Re: Grunnloven mot offentlighetslov
Kjernen i vedtaksbegrepet er ikke om/når det gjøres en rettslig, faktisk eller forvatningsskjønnsmessig vurdering. Kjernen i vedtak er at avgjørelsen er (eller kunne ha vært) BESTEMMENDE for rettigheter og plikter, jf fvl § 2 (1) a. I motsatt fall er det en beslutning (eller faktisk handling). Man søker ikke om innsyn, man gjør bruk av sin lovfestede rett (ser her fortsatt bort fra søknader om merinnsyn ? som vil kunne være undergitt myndighetsutøvelse og defor et vedtak).
Et avslag kan ikke påklages etter forvaltningsloven, siden det som vedtak er å regne som en nullitet. Men det er like fullt en faktisk handling (på samme måte som dersom et organ makulerer et dokument) og handlingen har øvrige rettsvirkninger som følger av andre lovbestemmelser. Siden forvaltningslovens klageadgang (§ 28) ikke er anvendelig for denne «nulliteten», har lovene særskilte bestemmelser om klage for avslag (offl § 32 hhv. fvl § 21). Videre vil handlingen åpne for søksmål (tvl § 1-3 (1)) og etter omstendighetene ha andre rettsvirkninger.
Hvis den materielle retten til innsyn først skulle oppstå på avslagstidspunktet ville en lovlig kunne nekte innsyn ved at samtlige offentlige organer (instansen, overordnet organg, domstolene,?) aldri tok seg tid til faktisk å besvare henvendelsen (eller mer praktisk: sende noe annet eller noe som uriktig anføres å være «alt» ). Når organet (med vilje eller en inkurie) gir innsyn i feil lønnsslipp, utløste dette «vedtaket» den materielle retten til innsyn i den riktige lønnsslippen? Et slikt tidfestingssynspunkt kan (etter mitt syn) ikke være riktig.
Hovedproblemstillingen er om overgangsbestemmelsene i den endrede loven er i strid med Grunnloven, ikke om innsynsnektelsen er lovstridig. Hadde personen som våren 2011 søkte om innsyn i 300 lønnslipper noen gang noen rett på innsyn? Kan Stortinget frata ham denne retten? Har jeg nå rett på innsyn i e-posten, eller risikerer jeg at Stortinget, nå som jeg har investert over 100.000,- i å forsøke å få innsyn, bestemmer at jeg ikke får innsyn, med mindre kommunen besvarer henvendelsen innen utløpet av for eksempel 2012?
Ad. Problemstilling nr 2.
Det er ikke dokumentbegrepet som er det mest uklare, men begrepet «innsyn». Hvordan gir man innsyn i en lønnsslipp (eller e-post/SMS)? Har man krav på å se den originale lønnslippen/e-posten eller knytter kravet seg til organets (eventuelle) gjenpart? Har jeg rett på innsyn i et dokument som ved et uhell er feilarkivert? Kan organet si at «jo vi vet hvor mye X hadde i bruttolønn (eller hvilke vedlegg e-posten hadde), men siden vi har forlagt gjenpart av lønnslippen (e-posten) har du enn så lenge (les: leeeeenge) heller ikke krav på å få innsyn i det mindre (bruttolønnen/vedleggene)?
Viljen/evnen til å finne forlagte e-poster kan variere i intensitet, særlig mht hvem som leter og hvem som ber om innsyn (jf BLD/Lysbakken-saken). Men har det rettsvirkninger for den materielle retten til å gjøre seg kjent med opplysningene? Risikerer jeg å tape min rett til innsyn dersom kommunen dagen før hovedforhandlingen (ved en «inkurie» ) sletter e-postgjenparten (muligens ulovlig, men det er en helt annen sak, som jeg har liten nytte/glede/evne til å forfølge) slik at saken må heves uten at saksbehandleren må gi opplysninger i rettsmøtet? Selv om kommunen har evne til enkelt og effektivt å gi innsyn kan kanskje retten like enkelt oppheves ved å forlegge/slette den elektroniske e-post-gjenparten? Eller etter din tolkning hadde jeg kanskje aldri rett til innsyn siden kommunen aldri rakk å avslå innsyn (de hevder å ha oppfylt samtlige krav – noe de kanskje har – men i tilfelle har det blitt borte i posten og er evt. journalført på et ukjent saksnummer).