Re: Grunnloven mot offentlighetslov
Der avslagsvedtaket er fattet før lovendringen trådte i kraft kan avslagsvedtaket være feil — det vil bero på de konkrete omstendigheter.
I de eksemplene jeg nevner innebar lovendringen at den private part fikk dårligere rettigheter etter lovendring men bedre rettigheter etter en prøving av lovendringen i Høyesterett. Jeg trakk ut Høyesteretts begrunnelse for dette (i både Arves trafikkskole og Rederiskattesaken ga Høyesterett en utførlig begrunnelse), og påpekte hvorfor disse momentene ikke slår til i din sak. Vurderingen etter Grunnloven § 97 er den samme i alle saker, men vernet bestemmelsen gir varierer fra det strafferettslige (et absolutt vern) til bestemmelser om fremtidig utøvelse av næringsrettigheter (nær fraværende vern). Bestemmelser om dokumentoffentlighet faller svært langt unna kjerneområder Grunnloven § 97 er ment å verne.
Når det gjelder ditt syn på når innsyn går fra å være en latent til en realisert rettighet er vi nok ikke enige, rett og slett, all den tid du mener hovedregelen er en annen enn jeg gjør. Selv om jeg synes det er merkelig at hvis hovedregelen er som du sier – at krav og henvendelser utløser rettigheter — hvorfor all annen lovgivning bygger på at det er vedtaket som utløser rettigheter. Vedtaket *avgjør* aktivt rettigheter og plikter (jfr. for så vidt forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a), det konstaterer ikke passivt at de er der. Siden forvaltningsorganet må følge loven til enhver tid må vedtaket passe til lovgivningen på vedtakstidspunktet — hvis ikke bryter forvaltningsorganet loven.
Å vise til at loven ikke er til hinder for at man kan behandle sakene som man ville gjort før er for så vidt et argument det også, men som element i en interesseavveining er det heller lite tungtveiende. Det sentrale spørsmålet ved en interesseavveining er:
Veier dine interesser i å få innsynskravet behandlet etter gammel rett tyngre enn forvaltningsorganets/det offentliges interesse i å skjerme sine arbeidstakere for potensielt identitetstyveri (fødselsnummerunntaket) eller interessen i å kunne ekspedere innsynskrav raskt og effektivt uten de mange taushetspliktvurderingene som kan være involvert i én lønnsslipp (lønnsslippunntaket), sistnevnte også når man legger vekt på at bruttolønn og andre godtgjørelser har du i alle tilfelle krav på?
Under forutsetning av at underinstansen eller klageinstansen godtar tilbakevirkningsargumentet — noe jeg ikke ville gjort — er dét interesseavveiningen du må vinne. Dine interesser må veie tyngre enn det offentliges. Jo lenger unna kjerneområdet til Grunnloven § 97 man er, jo tyngre må dine interesser være for å konstatere grunnlovsstrid.