Re: Grunnloven § 100 (5) som positiv hjemmel?
Presseforbundet › Still spørsmål › Still spørsmål › Grunnloven § 100 (5) som positiv hjemmel? › Re: Grunnloven § 100 (5) som positiv hjemmel?
Kanskje du (eller noen andre) har noen formening om hvorfor ikke den «dømte» er nevnt i stprl § 28 (1). Man skulle tro at den dømte, i likhet med en part etter forvaltningssaker, skulle ha en ubetinget rett til innsyn i saksdokumentene også etter at saken er avsluttet? Jeg kan ikke se noen gode grunner til at den straffedømte skulle ha dårligere rett til innsyn enn fornærmede (medmindre det er er et bevisst valg – når man først er endelig dømt, er en rekke tidligere hensyn og prinsipper ikke lenger så relevant (uskyldspresumpsjon, kontradiksjon, favor defensionis…)).
Er det fordi det er forutsatt/underforstått at den dømte HAR fått tilgang til dokumentene tidligere (eller kan få det via sin advokat eller påtalemyndighet) og at loven derfor antok at det var unødvendig å nevne den straffedømte? Eventuelt om straffedømte må gå inn under bokstav «c», dvs at innsynsretten bare er betinget?
I sistnevnte tilfelle (betinget rett) – kanskje en straffedømt har rettslig interesse i å få innsyn i sine saksdokumenter etter EMK 6.1 dersom det er sannsynlig at han ikke har fått se et helt konkret «dokument»? Eller vil en dømt bare ha «rettslig intresse» i tilgang til dokumentene så lenge rettsmidlene ikke er uttømt (uten å gå via EMK art 13 som vel forutsetter et søksmål)?
Å vite hvorfor (på hvilket grunnlag) man er dømt (selv om rettsmidlene er uttømt) kan åpenbart være av interesse. Men er det en «rettslig interesse» (etter norsk rett ihht EMK)?