Re: § 6. Forbod mot forskjellsbehandling

Det er et betimelig spørsmål du stiller, Petimeteret. Men jeg mener forutsetningene dine for konklusjonen er feil.

Diskusjonen er spennende. Skal lekfolk ha samme tilgang på informasjon som journalister. Jeg mener et bestemt ja, basert på våre grunnleggende demokratiske rettigheter. Jeg tror din bekymring for at lydlogger skal bli allemannseie er betydelig overdrevet.

Vi i lydloggutvalget har arbeidet for at lydlogger skal journalføres, og behandles som et dokument etter off.lovas regler. Det betyr ikke at allenheten får fritt innsyn.

I saker der melder/pasient/pårørende er involvert vil helt klart § 13 i off.lova slå inn. Da vil pressen være avhengig av samtykke for å få innsyn i lydlogg. Jeg ser det som lite sansynlig at en anonym person vil få en samtykkeerklæring fra en pasient/melder/pårørende i en slik sak. Dersom lydloggen ikke inneholder opplysninger som kan unntas etter § 13, jmf andre taushetslover, så ser jeg få betenkeligheter med at allmenheten kan søke innsyn. Ansatte i samfunnskritiske posisjoner, som operatører av nødtelefoner, bør og skal tåle at det settes fokus på deres yrkesutøvelse. Dersom det skulle blir et samfunnsproblem at lekfolk søker innsyn i alle tenklige lydlogger for å lage «underholdning» på nett, ser jeg ikke bort fra at forvaltningen vil forsøke å begrense tilgangen på slik informasjon. I dag kan lekfolk ta turen ut til tinghuset, og selv sette seg ned å lese dommer om naboer og kjente om de vil. Men svært få benytter seg av denne muligheten. Slik tror jeg det også vil være med lydfiler.