To felt i PFU

PFU konkluderte med brudd på Vær Varsom-plakatens 3.2 i en klage mot Se og Hør, mens Drammens Tidende ble felt på VVP 4.1. I de resterende klagesakene gikk mediene fri.

Her følger en kjapp gjennomgang av sakene som ble behandlet i PFUs møte i november.

Ytre Sogn brøt ikke god presseskikk
Ytre Sogn publiserte i juli 2025 en artikkel der nåværende og tidligere ansatte i Høyanger kommune anonymt fortalte om dårlig arbeidsmiljø og fryktkultur, og rettet en rekke hardtslående anklager mot kommunedirektør Ørjan Haram. Ytre Sogn opplyste å ha snakket med et tosifret antall personer.

I henhold til Vær Varsom-plakaten (VVP) skal kildene som hovedregel identifiseres. Bruk av anonyme kilder krever særlig aktsomhet, fordi det kan svekke publikums mulighet til å vurdere kildenes eventuelle motiv og grunnlaget for publiseringen, noe som igjen kan svekke tilliten til journalistikken. Anonymitet kan dessuten gjøre det vanskeligere å svare på kritikk og anklager.

PFU merket seg at Ytre Sogns bruk av anonyme kilder var omfattende, og forsto at det var vanskelig for klager å forsvare seg mot kritikken. PFU fant ikke grunnlag for å kritisere avisens bruk av anonyme kilder per se. Utvalget var imidlertid kritisk til at redaksjonen tilsynelatende ikke hadde forsøkt å belyse saken også gjennom åpne kilder, og minnet om at mange kilder som sier det samme, ikke nødvendigvis er det samme som kildebredde. Utvalget påpekte også at åpne kilder alltid vil kunne styrke troverdigheten i det publiserte.

Under noe tvil konkluderte PFU med at publiseringen var innenfor det presseetisk akseptable. PFU vektla at det gjaldt en kommunedirektør, og påpekte at det knyttes særlig offentlig interesse til kritikk av utøvelsen av rollen som øverste administrative leder i kommunen. Utvalget merket seg i tillegg at problemer med arbeidsmiljøet allerede var tema i kommunen, og at det var fattet et politisk vedtak om å undersøke forholdene.

Les mer: 177/25 – Kommunedirektør i Høyanger mot Ytre Sogn

 

Romerikes Blad brøt ikke god presseskikk
Romerikes Blad (RB) publiserte våren 2025 en artikkelserie om selvmord ved Lillestrøm stasjon. Publiseringene, som avisen også delte på Instagram og Facebook, omtalte at Lillestrøm stasjon er verst i landet med 15 selvmord siden år 2000. Myndighetene og Bane Nor ble kritisert for manglende og for sene forebyggende tiltak, til tross for at problemet har vært kjent i årevis.

PFU fastslo at RB satte søkelys på et samfunnsproblem som det er viktig at mediene dekker, men som i lang tid har vært forbundet med en viss berøringsangst, ettersom man har fryktet at omtale av selvmord skal ha negativ smitteeffekt. Den siste revisjonen av Vær Varsom-plakaten inneholder imidlertid formuleringer som skal veilede mediene ved slik omtale.

Selv om utvalget fant enkelte uheldige formuleringer i det publiserte, kom PFU til at RB belyste samfunnsproblemet selvmord på en forsvarlig, konstruktiv og nøktern måte, i tråd med de nye formuleringene i VVP 4.9.

Utvalget var imidlertid kritisk til at avisen ikke opplyste at et bilde av 15 fakler var satt opp av avisen for å illustrere saken, og minnet om at presseetikken også krever aktsom bildebruk, da publikum forventer at journalistiske fotografier dokumenterer reelle hendelser. PFU konkluderte imidlertid med at avisen heller ikke brøt presseetikkens regler for bildebruk, og viste til at da bildet ikke ble brukt som dokumentasjon.

Les mer: 167/25 – Bane NOR og Vygruppen AS mot Romerikes Blad

 

Se og Hør brøt god presseskikk
Se og Hør skrev i juli 2025 at Marius Borg Høiby hadde innledet «et nytt romantisk forhold» og var i «het flørt» med en «ny flamme», som var datteren til hans støttespiller Per Morten Hansen. Magasinet navnga kvinnen, og publiserte flere bilder av henne. På et av bildene var hun sammen med Marius Borg Høiby utenfor leiligheten sin i Oslo. I bildeteksten skrev Se og Hør at de ga «hverandre en kos». Magasinet fortalte også at Marius Borg Høiby og kvinnen nå bor sammen i leiligheten, ifølge «kilder nær paret».

Det var ikke et brudd mot klagers privatliv å identifisere henne med navn og bilde, gitt den offentlige interessen for å vite hvem som tilhører Marius Borg Høibys nettverk, sa PFU. Utvalget reagerte imidlertid på at Se og Hør slo fast at klager og Borg Høiby har et romantisk forhold, og fremstilte det som at de bor sammen. Utvalget fant ikke at det var godtgjort på tilstrekkelig vis, og konkluderte med brudd på VVP 3.2.

Les mer: 176/25 – Andrea Shaw mot Se og Hør

 

TV 2 brøt ikke god presseskikk
TV 2 publiserte i januar 2025 programmet Norge bak fasaden – Dødsenglene, om personer som tilbyr ulovlig assistert selvmord. I serien ga TV 2s reportere seg ut for å være en kvinne som ønsket hjelp med å dø. I siste episode avslørte reporterne hvem de var, da de konfronterte en mann som i tekstmeldinger til TV 2 skrev at han «på forespørsel» hadde «tatt livet av tre personer, og assistert fem selvmord».

PFU konkluderte med at TV 2s bruk av falsk identitet i programmet var berettiget. PFU slo også fast at mannen som er domfelt og som har erkjent å ha assistert selvmord, kunne identifiseres. Til tross for usikkerhet om mannen fullt ut forsto intervjusituasjonen han havnet i, falt utvalget ned på at alvorlighetsgraden i saken og den offentlige interessen veide tyngst.

Les mer: 172/25 – Steinar Wangen ved adv. mot TV 2

 

Finansavisen brøt ikke god presseskikk
Finansavisen publiserte i august 2025 en artikkel om Rune Nilsson og økonomien i selskapet FlexM Global. Artikkelens tittel var «Golden oldies: Millionflom til luftslott».

Rune Nilsson reagerte på bruken av ordet «luftslott», og anførte at det var feil, usaklig og ikke hadde dekning i stoffet, samt at han ikke fikk imøtegå påstanden.

Slik utvalget vurderte det, kom det tydelig frem i artikkelen hva avisen baserte ordet «luftslott» på, og klager kom også til orde med opplysninger som var relevante for leserens oppfatning av saken. PFU fant at tittelen måtte ses i lys av det som faktisk ble publisert, og at det isolert sett var dekning for de ulike opplysningene.

PFU konkluderte også med at påstanden om «luftslott» ikke utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Betegnelsen «luftslott» måtte her anses som en karakteristikk, som klager kunne bruke tilsvarsretten til å korrigere i etterkant, jf. VVP 4.15. Utvalget la til grunn at klager ville fått komme til orde, dersom han hadde bedt om det.

Les mer: 208/25 – Rune Nilsson mot Finansavisen

 

Trav365 brøt ikke god presseskikk
Trav365 publiserte i mai 2025 en artikkel med tittelen «Rikstoto: Vil ikke sette krav til løpsreferenter». I en mellomtittel sto det: «Kommentar».

Norsk Rikstoto reagerte og anførte at mellomtittelen «Kommentar» villedet publikum til å tro at den første delen av artikkelen bare inneholdt faktiske opplysninger. Slik klager så det, var artikkelen en sammenblanding av faktiske opplysninger og avisens egne, sterke meninger.

Trav365 tok selvkritikk på at kommentaren i artikkelen ikke var skilt ut som en egen publisering, slik at det ble helt tydelig for leserne at den var løsrevet fra nyhetsartikkelen. Redaksjonen pekte likevel på at kommentaren var tydelig merket, og mente derfor at publiseringen ikke brøt med god presseskikk.

PFU var enig i at publiseringen fremsto noe rotete, og viste til VVP 4.2, som sier at mediene må skille kommentar fra fakta. Under tvil falt utvalgets flertall imidlertid ned på at publiseringen var innenfor det presseetisk akseptable. Det ble vist til at det også innenfor nyhetssjangeren må være et visst rom for tolkninger og karakteristikker når det ikke medfører at publikum får feil oppfatning av de faktiske forhold.

Les mer: 160/25 – Norsk Rikstoto mot Trav365.no

 

Varden brøt ikke god presseskikk
Varden publiserte i juni 2025 en serie på fire artikler kalt «Bruktbilfamilien». Serien ble publisert på nett og i papiravisens Helg-seksjon. Artiklene handlet om en families engasjement i bruktbilselskaper, der eldstesønnen, som var straffedømt og uten brukthandelbevilling, hadde en sentral og aktiv rolle.

Slik utvalget så det, var Vardens søkelys berettiget, og PFU konkluderte med at avisen måtte kunne identifisere familien idet de hadde roller som på forskjellige måter knyttet til den omstridte bruktbilvirksomheten. PFU merket seg samtidig at bare hovedpersonen var identifisert med både bilde og navn. De øvrige ble kun omtalt med navn.

Videre påpekte PFU at et så kritisk søkelys som ble satt på familiens virksomhet, fordret at mediet ga familien anledning til å gi sitt syn på de omtalte forholdene, og at det ble tatt hensyn til dette i fremstillingen. PFU konkluderte med at det ble gjort, og at de omtalte forholdene også fremsto godt underbygget i artiklene.

Les mer: 157/25 – Maria Randel Pangilinan Steen m/familie mot Varden

 

ABC Nyheter brøt ikke god presseskikk
ABC Nyheter publiserte i forkant av stortingsvalget 2025 en «fargomat» der leseren kunne finne sin politiske farge. Etter å ha svart på 20 spørsmål, plasserte redaksjonen leseren i én av åtte fargekategorier. Lengst til høyre var fargen brun, og teksten leseren fikk opp var: «Det bruneste partiet, nemlig Alliansen, får ikke stille lister i år. Det nærmeste alternativet er Norgesdemokratene.»

Norgesdemokratene reagerte på at partiet ble omtalt under fargekategorien brun. Slik klager så det, var det ingen tvil om at brun betyr å være nazist, og at dette er noe av det mest avskyelige man kan bli omtalt som, og en påstand partiet skulle fått imøtegå.

PFU konstaterte at «fargomaten» lå i et sjangermessig grenseland, og landet på at resultatet «brun» fremsto som en vurdering som ikke utløste samtidig imøtegåelse. Slik utvalget vurderte det, kunne klager i stedet ta til motmæle i ettertid gjennom å be redaksjonen om et tilsvar.

Samtidig konstaterte utvalget også at avisen aldri brukte benevnelsen «nazistisk». ABC Nyheter skrev heller ikke at partiet var «brunt», men at partiet var det nærmeste alternativet til et annet politisk parti som avisen kategoriserte som brunt. PFU påpekte også at klager er et politisk parti, og at terskelen for hva politiske aktører må tåle, er høyere enn for andre.

Les mer: 209/25 – Norgesdemokratene mot ABC Nyheter

 

Drammens Tidende brøt god presseskikk
Drammens Tidende publiserte i juni 2025 en nyhetsartikkel om at programmet for Pride-feiringen fikk så mye hets at kommentarfeltet måtte stenges, og at politiet advarer om utviklingen. Det ble også vist til at tall fra politiet viser at anmeldelser om hatkriminalitet har økt kraftig. Avisen opplyste at den derfor oppsøkte flere av dem som hadde kommentert for å høre hva de egentlig mener.

Slik PFU vurderte det, var det ikke presseetisk problematisk verken at kildene ble identifisert eller hvordan redaksjonen tok kontakt med dem. Utvalget fant det derimot problematisk hvordan kildene ble fremstilt. PFU viste til VVP 4.1 om kravene til saklighet og omtanke, som innebærer at mediene har et grunnleggende ansvar for å vurdere om omtalen medfører en unødig belastning, veid opp mot den offentlige interessen for saken.

I dette tilfellet hadde temaet – hets og hatefulle ytringer – en åpenbar offentlig interesse. Utvalget reagerte imidlertid på at artikkelen var egnet til å gi inntrykk av at kildene hadde kommet med tilsvarende ytringer. Slik PFU leste kommentarene deres, som ble gjengitt i artikkelen, var det ikke grunnlag for en slik kobling. Det var heller ikke godtgjort at kildene hadde en rolle som berettiget eksponeringen av dem i den aktuelle konteksten, og PFU konkluderte med at Drammens Tidende brøt VVP 4.1.

Les mer: 184/25 – Jon Helgheim mot Drammens Tidende

 

Andre saker
I møtet hadde PFU også 23 klager til forenklet behandling, der sekretariatet hadde skrevet en innstilling som konkluderte med «ikke brudd på god presseskikk», uten at det var gjennomført tilsvarsrunde mellom partene. I alle disse sakene vedtok PFU innstillingen.

Utover de ovennevnte skulle utvalget også behandlet klager mot Eikernytt, Nettavisen, RA Stavanger og Sandnesposten. Disse måtte imidlertid utsettes til PFUs møte onsdag 17. desember, som blir årets siste møte.

Det ble streamet fra PFUs møte av sakene som var gjenstand for full behandling. Opptak finnes her: