Får fullt innsyn i Treholt-saken

I tre år har mediene forsøkt å få innsyn i opptak fra avhørene i Treholt-saken. Nå er endelig saken avgjørt, med full seier til mediene.

Foruten at mediene nå får full tilgang til alle eksisterende opptak fra Treholt-saken, er avgjørelsen viktig fordi den fastslår at medienes rett til å motta informasjon, er vernet av ytringsfriheten. Dette er første avgjørelse fra norske domstoler som bestemmer at EMK artikkel 10 om ytrings- og informasjonsfrihet gir pressen krav på utlevering av informasjonsmateriale som myndighetene ikke vil gi fra seg.

Det er NRK-advokat Ane Stokland som har ført saken på vegne av mediene. Den startet i 2011 da en rekke norske presseorganer fremstatte begjæring til PST om tilgang til lydbåndopptakene. Der fikk de nei, og klagen til Statsadvokaten førte ikke fram.

Dermed gikk mediene rettens vei for å få tilgang til opptakene, en sak som gikk helt til høyesterett. Høyesterett mente nektelsen av å utlevere lydbåndopptakene måtte anses som et inngrep i retten til ytrings- og informasjonsfrihet etter artikkel 10 nr. 1, og at lagmannsretten hadde begått en feil ved å ikke vurdere dette. Dermed ble saken returnert for ny behandling i lagmannsretten.

I kjennelsen fra Høyesterett står det blant annet:?For Høyesterett er spørsmålet utelukkende om nektelsen av å gi pressen tilgang til de aktuelle lydbåndopptakene, er et inngrep i en rettighet som er beskyttetetter EMK artikkel 10. (?) Det er ikke tvilsomt at artikkel 10 verner retten til å motta eller meddele opplysninger og ideer uten inngrep fra offentlige myndigheter. Vår sak gjelder imidlertid spørsmålet om artikkel 10 også kan gi rett til å kreve at offentlige myndigheter utleverer informasjonsmateriale som de har i sin besittelse.?

Det er dette siste spørsmålet Høyesterett svarte ja på, og som altså førte til at mediene nå har fått fullt medhold i lagmannsretten.

Se også: Treholt-opptak ikke lenger hemmeligstemplet

Dette betyr Treholt-innsyn for oss
Treholt-opptak tilbake til lagmannsretten (her ligger også HR-dommen)