Uholdbart hemmelighold

Innlegget står på trykk i dagens VG.

VGs avsløringer av at Statens vegvesen i snart 10 år har hemmeligholdt ulykkesrapporter, er et grelt eksempel på hvor galt det kan gå når forvaltningen setter behovet for å beskytte seg selv øverst. Samtidig er det et eksempel på hvor viktig det er det er at vi har journalister som krever informasjon og stiller spørsmål ved hemmelighold. Hadde VG gitt seg da Vegvesenet sa nei første gangen de krevde innsyn, hadde rapportene fremdeles ligget godt gjemt i Vegvesenets arkiver.

Rettssikkerhetsmessig står dette til stryk. I tillegg rammer det den offentlige debatten. Vi får forvridde diskusjoner på sviktende grunnlag. Samfunnet går glipp av informasjon vi trenger for å gjøre kvalifiserte vurderinger av om vegvesenet gjør en god nok jobb for å sikre norske veier.

Etter norsk lov er det hemmelighold som må begrunnes, ikke innsyn. Lovhjemmelen som begrunner hemmelighold skal veies opp mot samfunnets behov for innsyn i de aktuelle opplysningene. Hvis sistnevnte veier tyngst, bør det gis innsyn, heter det i loven.

Vegvesenets begrunnelse har vært at rapportene er interne. – Først og fremst for å få en usminket fremstilling, slik at vi skal kunne lære mest mulig. Vi har vurdert det dithen at det har hatt stor verdi å kunne håndtere dette internt for på den måten å være enda mer hudløs og ærlig med oss selv, uttalte vegdirektøren til VG.
Vegdirektøren mener altså at behovet for å verne den interne saksbehandlingen, er viktigere enn at involverte parter, politi, domstol og samfunnet, får se analyser fra fagfolk etter dødsulykker på veiene.

Begrunnelsen er ikke bare rettslig tvilsom, men også uttrykk for en sterk mistillit overfor de ansatte som til sammen har skrevet 1548 granskningsrapporter. Tror vegdirektøren virkelig at egne fagfolk vil sette faglig integritet til side av frykt for omtale i mediene? At en faglig analyse av en dødsulykke vil påvirkes av vissheten om at den kan bli offentlig?

Dessverre er denne saken ikke unik. Presseforbundet har daglig kontakt med journalister som nektes innsyn. Antall medhold i klagesaker bekrefter at avslagene ofte er feil. Og fordi de færreste klager, er det store mørketall. Denne saken bør være en vekker for regjeringen. Loven som skal sikre at samfunnet får den informasjonen vi har krav på, skal nå opp til evaluering. En opplagt del av denne må være å se på hva som skal til for å hindre at denne type ?interne? dokumenter kan hemmeligholdes. Det handler både om enkeltpersoners rettssikkerhet og om medienes mulighet til å fungere som offentlige vaktbikkjer.