Går rettens vei for Treholt-opptak

Mediene, representert ved Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og NRK, saksøker staten å få tilgang til lydbåndopptakene fra lagmannsrettens behandling av Treholt-saken i 1985. Ifølge organisasjonene dreier dette seg om helt grunnleggende prinsipper i vårt demkrati og vår rettsstat.

Pressen har bedt Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om tilgang til lydbåndopptakene, men har fått avslag. Det er dette avslaget som nå havner i retten. Kravet omfatter lydbåndopptak fra hele rettsforhandlingen, også den delen som foregikk bak lukkede dører. Om dette ikke fører fram, krever pressen tilgang til opptakene fra den delen som gikk for åpen dører. I tillegg har mediene bedt spesielt om at opptaket som gjelder det såkalte pengebeviset frigis, og at dette neppe kan være noen omfattende prosess. Opptakene av rettens behandling av pengebeviset antas å dreie seg om rundt en time ? av totalt ca 175 timers opptak. I søksmålet fremheves pressens viktige oppgave som «offentlig vaktbikkje» overfor samfunnets maktinstitusjoner, og at offentlighet i rettspleien er en grunnleggende forutsetning for at pressen skal kunne ivareta denne oppgaven.

Som grunnlag for søksmålet vises det til EMK artikkel 10 og EMD-praksis som gir pressen en særlig beskyttelse mot inngrep. Ifølge mediene utgjør tilbakeholdelse av lydbåndopptakene et inngrep i ytringsfriheten i EMK art 10, og retten må prøve om avslaget tilfredstiller de krav som stilles for å gjøre inngrep i ytringsfriheten. Videre vises det til straffeprosesslovens § 28 (1) c som gir enhver annen som har rettslig interesse rett til utskrift av dokumenter i en straffesak, og at Høyesteretts kjæremålsutvalg har fastslått at lydbåndopptak er å anse som straffesaksdokumenter. Ut i fra sakens spesielle karakter og pressens tilknytning til den, samt den ikke ubetydelige rettsutviklingen som har foregått på dette området, hevder pressen å ha rettslig interesse.