Hemmelige anbudsdokumenter

Oslo kommune mener leverandørene selv er nærmest til å vurdere hva som er forretningshemmeligheter. I barnevernssaken har de gitt leverandørene det avgjørende i ord i spørsmål om innsyn i anbudsdokumenter, noe som har ført til at en rekke opplysninger er unntatt offentlighet.

«Vi er av den oppfatning at forvaltningsorganet skal være forsiktige med å overprøve hva leverandørene selv mener er forretningshemmeligheter. Våre saksbehandlere er ikke de nærmeste til å ha detaljkunnskap om markedet og hva som er den ene leverandørenes konkurransefortrinn fremfor en annens», står det blant annet i et notat til Finanskomiteenetter at bystyrepolitiker Ivar Johansen har tatt saken opp med Byrådet.

Også VG har påklaget avslaget, og i oversendelsesbrevet til Fylkesmannen utdyper Oslo kommune sitt syn, samtidig som at det åpnes opp for at synet på hva som er forretningshemmelighet kan endres etter at kontrakten er inngått:

«I dette tilfelle er ikke kontrakter inngått, og Oslo kommune behandler nå klager over tildelingsbeslutningen. Vi mener at det derfor er større grunn til å utvise forsiktighet i vurderingen av hvilke opplysninger som omfattes av taushetsplikt. På denne bakgrunn har vi utvist tilbakeholdenhet med å overprøve leverandørenes oppfatning av hvilke opplysninger som omfattes av taushetsplikten. Det understrekes imidlertid at denne vurderingen, i tråd med Sivilombudsmannens uttalelser, kan endre seg noe over tid. Spørsmålet kan dermed vurderes på nytt når kontrakter er signert og konkurransen er formelt avsluttet.»

Iflg Ivar Johansen er konsekvensene av kommunens innsynspraksis en klar og lovstridig forskjellsbehandling av de ulike tilbyderene: «Det betyr i praksis at Oslo kommune f.eks. mener at praktisk talt hele anbudstilbudet fra Gent AS (63 sider) er taushetsbelagt, mens Brusetkollens tilbud og svar på nøyaktige samme spørsmål i kommunens kravspesifikasjon ikke er taushetsbelagt» utdyper han på sin blogg.