Endringer i offentleglova

Stortinget vedtok i går å endre offentleglova slik at fødselsnumre og lønnslipper kan unntas fra offentlighet.

Uten noen form for høring og etter, medienes syn, uten særlig god begrunnelse, har Stortinget nå vedtatt å endre offentleglova slik at vi ikke lenger har rett til innsyn i fødselsnumre og lønnsslipper. Forutsetningen for at lønnsslipper skal kunne hemmeligholdes, er at det opplyses om brutto utbetalinger.

Endringen skal forhindre identitetstyveri og lette arbeidsbyrden i forvaltningen. De nye bestemmelsene vil komme i form av et nytt § 25(4) og § 26 (5) i offentleglova, og gjelder fra nå.

Utdrag fra Stortingets behandling av lovendringen 1.12.2011:

Sak nr. 3 [12:01:03]

Innstilling fra justiskomiteen om endringar i offentleglova (Innst. 66 L (2011-2012), jf. Prop. 125 L (2010-2011))

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:01:28] (ordfører for saken): Justiskomiteen har hatt til behandling Prop. 125 L for 2010?2011 om endringer i offentlighetsloven.

Regjeringen har lagt fram et forslag om endringer i offentlighetsloven som gjør at man kan gjøre unntak fra innsyn i to nye kategorier informasjon. Det gjelder fødselsnummer og lignende identifikasjonsnummer, og det gjelder lønnsoppgaver dersom innsyn i bruttobetalingene blir gitt på annen måte.

Regjeringen begrunner dette med to forhold. Det ene er hensynet til den økende graden av identitetstyveri, og når det gjelder lønnsoppgaver, at det har blitt et betydelig krav om innsyn i denne typen opplysninger, noe som har medført en stor belastning for forvaltningen, og også har ført til betydelige avgrensningsmessige vurderinger av hva som kan gjøres offentlig og ikke.
Komiteen har enstemmig sluttet seg til regjeringens forslag. Komiteen påpeker hensynet til identitetstyverier, som vi har sett en økende grad av, og komiteen støtter også unntaket fra innsyn i lønnsoppgaver så lenge det gis innsyn i bruttolønnsutbetalinger og andre godtgjørelser.

Anders B. Werp (H) [12:03:49]: Det er en enstemmig innstilling fra komiteen, så jeg skal ikke bruke mye tid. Vi har samlet oss om støtte til regjeringens forslag under saksordførerens gode ledelse og gjennom en god prosess.

Når jeg tar ordet, er det kort og godt for å belyse noen viktige innspill komiteen har fått fra henholdsvis Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening. Fra Høyres side har vi lest de innspillene med betydelig interesse. Når vi likevel velger å gå for regjeringens forslag slik de foreligger, er det kort og godt ut fra hensynet til det å begrense den økende grad av identitetstyverier vi ser i Norge. Nylig ble det offentliggjort statistikk som viser at det er så mange som 124 000 nordmenn som i løpet av de to siste årene har opplevd identitetstyveri knyttet først og fremst til personnummer, og det er identitetstyveri brukt i straffbart øyemed. Det er alvorlig. Det er alvorlig for de personene det gjelder, naturligvis, og det er et generelt samfunnsproblem, og det øker.

For Høyre har det vært viktig å legge det til grunn når vi nå skal balansere det som er et felles, tverrpolitisk mål: å ivareta både hensyn og åpenhet i forvaltningen, men samtidig å begrense kriminalitetsutviklingen. Det er en forklaring fra Høyres side i forhold til de innspillene vi har fått i saken.