Sivilombudsmannen støtter hemmelighold av dokumenter

Sivilombudsmannen ser ikke noe problematisk i at forvaltningens dokumenter skifter karakter når de blir relevante i en straffesak, og går fra å være offentlige dokumenter underlagt offentlighetslovens regler om innsyn, til å bli dokumenter som faller utenfor offentlighetslovens virkeområdet.

I en nylig avsagt uttalelse støtter Sivilombudsmannen vedtak om å avslå innsyn i offentlige dokumenter med henvisning til at dokumentene var en del av politiets etterforskning. presse.no/offentlighet stiller seg undrende til uttalelsen.

Uttalelsen kom i kjølevannet av Budstikka Medias klagesak mot Bærum kommune etter at kommunen avslo krav på innsyn i en rekke fakturaer fra firmaer i forbindelse med kjøp av varer og tjenester. Kommunen nektet innsyn på flere grunnlag, ett av dem var at politiet hadde pålagt kommunen taushet i forbindelse med etterforskning av en korrupsjonssak mot flere ansatte i kommunen. Budstikka påklaget vedtaket til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og mente det ikke var hjemmel for avslaget. Blant annet ble det vist til en tilnærmet lik sak fra Buskerud, der Fylkesmannen uttalte følgende: «Fylkesmannen vil bemerke at et dokument som oppbevares i den offentlige forvaltning ikke kan skifte karakter fra å være et offentlig tilgjengelig dokument til å bli taushetsbelagt, fordi politiet starter etterforskning som har tilknytning til dokumentet.» (4.10.1999).

Fylkesmannen i Oslo og Akershus mente derimot at dokumenter kan skifte karakter. I sin vurdering av klagen legger han avgjørende vekt på at dokumentene nå er blitt en del av politiets etterforskning i en straffesak, og dermed ikke omfattet av offentlighetsloven etter lovens § 1 tredje ledd. På dette grunnlag velger han å opprettholde kommunens vedtak om avslag på innsyn.

Budstikka mente – med klar støtte fra Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund – at dette måtte være en feil forståelse av loven fordi fakturaene allerede var en del av forvaltningens dokumenter før de ble en del av politiets etterforskning av en straffesak. Derfor ba de Sivilombudsmannen se på saken. Les uttalelsen fra Sivilombudsmannen her.

I henhold til klagen fra Budstikka står uttalelsen i sterk kontrast til praksis på området og til tidligere uttalelser om hvordan offentlighetsloven § 1 tredje ledd skal forstås. Det klare utgangspunkt må være at unntaket gjelder dokumenter som utarbeides i forbindelse med en rettssak, og ikke dokumenter som er utarbeidet i en ordinær forvaltningssak. Offentlige dokumenter som senere blir en del av saksdokumentene i en etterforskning, må behandles etter de regler som gjelder for offentlige dokumenter. En slik tolkning er også lagt til grunn i Justisdepartementets veileder til Offentlighetsloven.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *