Re: «Vedtak» om å nekte innsyn?
Det første spørsmålet er vel en avsporing av hva som er relevant å ta opp på forumet her men siden du spør:
Jeg har forsåvidt sett selve teksten i e-posten i en versjon som dommeren sendte til sin private e-postadresse ett minutt senere (kl.14:51) – med bare ett vedlegg. Det var denne e-posten som ble dommeren printet ut og journalførte som «Blankt ark(mail fra Trafikketaten)». Denne noe uventede fremgangsmåten/tittelen gjorde meg nyskjerrig på om den originale e-posten er helt lik (med de samme vedleggene). Videre så tok dommeren i rettsmøtet et fotografi (merket «Dok 7») ut av sin saksmappe og markerte en skiltstolpe med et grønt kryss. Fotografiet hadde jeg ikke sett tidligere i uklippet versjon (men ble i 2008 fremlagt i en klippet/tilbakedatert versjon som bevis, jf http://www.gebyr.no). Fotografiet var heller ikke journalført hos domstolen (rettens journalførte «Dok 7» er en innkalling). Jeg undres på hvordan dommeren har fått tak i dette fotografiet og har derfor krevd følgeskrivet (og dokumuentjournalen) utlevert fra Trafikketaten. Fotografiet manglet i saksmappen når den kom frem til lagmannsretten og Trafikketaten nektet i april skriflig for at de satt med, kjente til eller hadde sendt et slikt fotografi til tingretten. Men etter at saken var rettskraftig avgjort gjenfant jeg fotografiet (med dommerens grønne kryss, og for hånd merket med «Dok 7») ved et fysisk innsyn i juli i en annen saksmappe. Det er etter dette Trafikketaten har nektet ytterligere innsyn/utskrifter.
Det andre spørsmålet er mer relevant. Jeg anket over saksbehandlingsfeil (manglende innyn i saksdokumenter) og krevde i rekommandert brev til Lagmannsretten å få oversendt kopi av «Dok 7» (og tre andre dokumenter fra saksmappen som også var litt forskjellig fra dokumentene jeg hadde sett tidligere). Lagmannsretten svarte først 10. mai (etter å ha truffet sin kjennelse 29. april) med følgende setning: «Ditt rekommanderte brev av 29. mars 2010 er ikke besvart».
Selvfølgelig har en part rett på å få se/kopier av dokumentene i en sak. Men denne retten kan ikke håndheves og forutsetter derfor at domstolene har lyst/tid til på å gi innsyn/utlevere kopier (siden forvaltningsloven ikke gjelder domstolenes dømmende virksomhet). Mitt anke var mest et forsøk for å finne ut om det faktisk er mulig å få innsyn i rettssaksdokumenter når verken domstolene eller forvaltningen har lyst å bruke tid på dette. Mitt søksmål er på en måte en forlengelse av dette forsøket. Er det faktisk mulig å få innsyn – når det offentlige absolutt ikke synes å ville utlevere disse (muligens bare fordi de synes det er litt flaut)?
Det er ikke tvil om at parkeringsgebyr er bagateller. Men når først domstolene skal behandle slike bagateller så mener jeg partene bør få se alle sakens dokumenter, selv om det tar litt tid å fremsende disse.