Re: Avslag om filming i sivil sak der sivil par…
Jeg er ikke uten videre enig i Presseforbundets ?forenkling? av rettstilstanden (?Tillatt å ta opptak fra sivile saker?).
Etter mitt syn kunne en noe mer presis overskrift lyde «Tillatt å ta opptak fra sivile saker så lenge man ikke spør og det ikke oppdages».
Problemet er at et konkret spørsmål om tillatelse vil gi retten noe å ta stilling til, samtidig som spørsmålet gir kunnskap om at opptak gjøres. Det vil kunne påvirke aktørenes «uhemmede» opptreden og fort være en tilstrekkelig saklig grunn for retten å nekte opptak etter dl § 133. Et slikt «hemningshensyn» er bl.a. forankret i EMK art. 6 som så må veies opp mot andre hensyn (f.eks. EMK art. 8 og 10). En part eller vitne (muligens også en dommer/meddommer) som har uttrykt motvilje mot opptak bør etter mitt syn tillegges betydelig vekt.
Et konkret eksempel på en slik begrunnelse er fra Oslo skifterett hvor opptak ble oppdaget av en part under rettsforhandlingene og dommeren etter protest nedla forbud (Nr. 97-02236 A):
?Bruk av private lydbåndopptak er utenfor tvistemålsloven og domstolloven normalordning. Det skal være muntlige forhandlinger hvor det som sies fremkommer i den sammenheng som hovedforhandlingen setter. Dette er ikke tatt opp med partene på forhånd, og det er protestert fra saksøkers side. Retten finner at slike opptak kan hemme partene når de avgir forklaringer ved at man ikke kan vite hvordan sitater senere kan anvendes. Retten viser videre til at de forsøksordninger som er etablert er opptak i kontrollerte former i rettens regi. Tvistemålsloven § 130 gir også anledning til i visse tilfeller å gi anledning til opptak. Det foreliggende tilfelle kan ikke sees å falle inn i denne kategori.?
Lagmannsretten behandlet så en anke som gjaldt utlevering av kassetten og forbudets gyldighet i ovennevnte sak. Lagmannsretten avviste å behandle saken om opptakets gyldighet med henvisning til Rt-1982-1722 hvor Høyesterett fastslo at nektelse av lydopptak var en administrativ avgjørelse som ikke kunne ankes (Dette synes å stå i strid med Nils E. Øy sitt synspunkt om at man KAN anke ? dette har jeg ikke undersøkt nærmere).
Så vidt jeg forstår rettstilstanden vil imidlertid en dommer ikke ha noen rettslig kompetanse til å forby et hemmelig opptak. Et hemmelig opptak gjort av en tilhører kan (nærmest per definisjon) ikke påvirke rettsforhandlingene. Det er dessuten ikke noe konkret (bare et hypotetisk) spørsmål å avgjøre. Uten konkret kunnskap om hvem som evt. tar opp, med hvilket formål, vil retten heller ikke kunne avveie hensyn som taler for hhv. imot å forby et hypotetisk opptak. Nedlegges det likevel et generellt forbud behøver man etter mitt syn ikke å respektere selve forbudet (et generelt forbud vil i praksis sannsynslivis øke opptakets annvendelsesområde noe!). Men blir man oppdaget vil man rent faktisk måtte stoppe opptaket dersom det nedlegges protest (da gjelder de «ordinære» reglene). Nekter man vil det fort føre til bortvisning. Men man plikter neppe å slette/utlevere det engang «hemmelige opptaket» (frem til det ble oppdaget), selv om dommeren forsøkte å nedlegge et generelt forbud.
Jeg har selv gjort en rekke private opptak fra sivile saker (og vet at mange private gjør det samme) uten å spørre noen. Den første og eneste gang jeg har opplevd å bli spurt om noen gjorde opptak var som tilhører i forrige måned i Oslo byfogdembete. Her var nettopp et av spørsmålene om et tidligere lydbåndopptak kunne fremlegges som bevis (noe som ble nektet). Når det noe senere ble hørt GSM-tikking i høyttaleranlegget spurte en av prosessfullmektigene om noen gjorde opptak. Alle ristet vi på hodet (oppgitt over fullmektigens manglende kunnskap om lyden av GSM-telefoner). Opptaket jeg gjorde med min diktafon (til eget bruk) var nok lovlig men ville nok hatt begrenset verdi dersom jeg vurderte å gjøre bruk av det (utover dets funksjon som ?notatblokk?). Som bevis ville det muligens blitt nektet brukt (dersom det fremstod som utilbørlig), som nyhetsstoff neppe gå klar av ?plakaten? og som forskningsmateriale ikke gå klar av forskningsetiske regler.
De faktiske grenser for om man kan gjøre opptak blir da todelt. Når man spør vil resultatet fort avhenge av om noen har innsigelser som rettens administrator rent faktisk (evt. rettslig dersom anke er mulig) finner rimelige. Hemmelige opptak vil alltid være lovlig (også etter at retten har nedlagt forbud) sålenge man ikke har lovbruddsforsett. Men bruken av et hemmelig opptak vil ha langt større begrensninger (rettslig og faktisk) enn et åpent opptak.