Re: Surt forhold mellom arkiv og den som begjær…

Jeg er enig med deg i at dagens offentlighetslov er for svak på dette punktet. «Ugrunnet opphold» som det heter i lovteksten og en rekke uttalelser fra Sivilombudsmannen strekker opp tydelige grenseoppganger om hva som er rettighetene, men når disse brytes står man maktesløs tilbake. Er selv midt i en sak nå som journalist i Kommunal Rapport, der en kommune og kommunens selskap begge i fire måneder har nektet å oversende en kontrakt til Fylkesmannen for klagebehandling. Fylkesmannen har ingen adgang til å tvinge kommunene med hjemmel i dagens lov.

Men jeg mener offentlighetsloven og hva den virkelig handler om, er for viktig til i det hele tatt å gå inn på debatter om folk er sure eller ikke. Den som krever innsyn og eventuelt klager på et avslag bør behandles i tråd med lovens rettigheter, enten han er sur, blid, anonym, er journalist eller privatperson. Retten til å få sin sak behandlet i tråd med loven uten – selv uten å oppgi hvem man er eller hva man skal bruke opplysningene til – er en direkte forlengelse av det reelle demokratiet vi lever i. Opplysninger som er offentlige hører offentligheten til, og det er derfor vi har saksbehandlingsregler i offentlighetsloven, som bør etterleves.