Re: Grunnloven mot offentlighetslov
Til Jenson:
Jeg er i hovedsak enig i de fleste av dine betraktninger.
Men i forhold til #1 så mener jeg at normeringsaspektet er sentralt for om det er et vedtak eller en beslutning. Det må et minstemål av normering til for at det skal bli noe vedtak. Opptak til en konkret skole er bestemmende for elevens individuelle rett. De daglige avgjørelser av hvilken undervisning som tilbys er ikke noe vedtak selv om det involverer anvendelse av en rekke lovregel. Det er beslutninger.
Å bestemme om innsyn gis per fax, brev eller e-post (når ikke noe særskilt er krevd) er ikke tilstrekkelig til at man kan kalle avgjørelsen om å gi innsyn en normering/vedtak.
Forskjellen mellom beslutning og vedtak er av betydning både for når den individuelle retten inntrer, men også klagerett. Hadde innsyn vært enkeltvedtak hadde bestemmelsene om klageadgang vært overflødig eller til dels i motsetning til de ordinære klagereglene i forvaltningsloven. Man får ikke alle partsrettigheter ved å klage over manglende innsyn etter offentlighetsloven (selv om man kanskje kunne tolket at de særskilte klagereglene fortrengte alle forvaltningslovens (klage-)regler som følge av lex- specialis prinsippet). Kan man klage over innsynsnekt fordi saksbehandleren var inhabil eller andre saksbehandlingsfeil (JDs veileder sier ingenting om dette)?
Som du har konstatert så er spørsmålet om tidspunkt for retten av betydning for spørsmålet om tilbakevirkning. Det er åpenbart noe helt annet å trekke tilbake et tilsagn om fremtidig trygdeytelse enn om en allerede tildelt og utbetalt ytelse, selv om begge deler er bestemt av lovgiver. Vi får vel konkludere om at vi har forskjellig syn ? spørsmålet blir vel neppe avgjort med det første (om noen gang). Legger man ditt syn til grunn (mht tidspunkt) er jeg for øvrig enig med dine betraktninger.
Ad #2
På samme måte som det ikke finnes noen klar grense mellom beslutning/faktisk handling og normering/vedtak finnes det heller ingen skarpe grenser mellom prosessuelle handleplikter og materielle krav.
Akkurat dette spørsmålet kommer nok på spissen i min sak (når/dersom det faktisk blir noen hovedforhandling). Er det å gi innsyn bare en handleplikt eller en rett til noe resultat. Ingen kan yte det umulige. Men dersom det eksisterer en tilnærmet materiell rett vil man kunne kreve relativt større oppoffrelser enn dersom det er en begrenset innsatsforpliktelse.
Har kommunen noen plikt til å hente frem backupkopier og spørre sine ansatte om de kjenner noen som kan tenkes å ha «lånt» de savnede dokumentene (dersom de faktisk har slettet den elektroniske kopien av e-posten, noe kommuneadvokaten mener ikke å ha noen plikt å opplyse om som prosessledende spørsmål – siden jeg visstnok skal ha fått fullt innsyn. Saken er p.t. på vei til lagmannsretten som skal ta stilling til enkelte prosessledende spørsmål)?
Er det noe forhold mellom den interesse jeg har i å få et innsyn og den innsats kommunen plikter å yte for å oppfylle innsynskravet? Hvilken prosessuell betydning har kommunens interesse i at innsyn (ikke) blir gitt?Jeg er uten videre villig til å betale ytterligere 50.000,- for å få en kopi av de 3 sentrale dokumentene i saken (men siden vi (heldigvis) ikke bor i Kongo hjelper dette fint lite). Må jeg må nøye meg med å glede meg over at jeg i prinsippet hadde en gratis, ubetinget rett til innsyn, og at kommunen er av den oppfatning at fullt innsyn er gitt?
Det er derfor jeg mener begrepet «innsyn» er dårlig drøftet både i loven, forarbeidene og JDs veileder, siden man tar for gitt at organene enten har, eller ikke har et dokument. Hva skal til for at et dokument eksisterer i juridisk forstand. Hva er beviskravet til et dokuments eksistens? Kan man kreve innsyn i et dokument som mest sannsynlig eksisterer? Plikter organet å benekte et dokuments eksistens (hvis det rettslig sett ikke eksisterer har man jo ingen materielle rettigheter til «dokumentet»s innhold i det hele tatt). Men selv om kontinental rett ikke har noen eksplisitte discovery-mekanismer har man kanskje likevel prosessuelle rettigheter til et dokument som det er en ikke uvesentlig sannsynlighet for at motparten er i besittelse av?
(Hvis man ber om innsyn i Lysbakkens (til enhver tid) ennå-ikke-publiserte svar, plikter de i det hele tatt å besvare henvendelsen konkret – en uriktig benektelse kan jo ha (ytterligere) fatale virkninger. Fremleggelsesplikten i seg selv er udiskutabel. Men et konkret svar på en innsynsforespørsel er ofte mye mer verdifullt/betydningfult enn selve dokumentet.).